Haddy og boka

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Giske trekker seg som lederkandidat og tar ikke gjenvalg til Stortinget - og skylder på varslerne og media ...

https://www.aftenposten.no/norge/pol...ke-vil-ikke-st

For at noe som helst av dette er hans egen skyld er helt komplett uforståelig for ham.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

For at noe som helst av dette er hans egen skyld er helt komplett uforståelig for ham.

La oss håpe at det har åpnet øynene på noen rundt omkring. Det er vel flere i miljøet som ikke har oppført seg ok. La oss håpe de kan rydde opp videre. Dette forsvinner ikke med Giske ute.

[Teofelia]

På den gode siden. Han trekker seg. Det er jammen på tide.

[gajamor]

Så bra for AP at han trekker seg både fra lederkampen og stortingsplassen. På sett og vis er det bra at denne saken kom nå, for nå rekker partiet å komme seg igjen før valgkampen. Hvis Giske hadde hatt litt is i magen og ventet til stortingsnominasjonen, så kunne det blitt mye vanskeligere.

[Millen]

Dessverre kom jeg over en bekjent som hadde kommentert hans stakkars meg status på fb siden sin, og Gud hjelpe meg hvor mange kvinner det var som kommenterte og støttet han.
Det verste er at jeg tror godt voksne kvinner ser og oppfatter han som en grepa og kjekk kar.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

Dessverre kom jeg over en bekjent som hadde kommentert hans stakkars meg status på fb siden sin, og Gud hjelpe meg hvor mange kvinner det var som kommenterte og støttet han.
Det verste er at jeg tror godt voksne kvinner ser og oppfatter han som en grepa og kjekk kar.

Eg er 51. Er eg godt voksen då? Eg blir kvalm av oppførselen hans. Blei ordentlig forbanna når han blei nominert og verkeleg glad når han måtte trekke seg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Eg er 51. Er eg godt voksen då? Eg blir kvalm av oppførselen hans. Blei ordentlig forbanna når han blei nominert og verkeleg glad når han måtte trekke seg.

Jeg er 50, og jeg har foreldre i Trøndelag som ble dypt provosert over nyheten om Giskes nominasjon.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Eg er 51. Er eg godt voksen då? Eg blir kvalm av oppførselen hans. Blei ordentlig forbanna når han blei nominert og verkeleg glad når han måtte trekke seg.

Her er tilfellet slutten sv 60, mulig begynnelsen av 70 årene.

Nei, jeg synes ikke 50 er gammel.

[Pelle]

Jeg har vage bekjente som skriver " Herregud, han har sikkert bare kløpet henne i rompa, og det har menn gjort til alle tider hun burde holde kjeft"

[LaBanga]

Jeg har sluttet å prøve å finne forklaringer på hvorfor kvinner (og menn jeg respekterer i andre politiske saker) støtter Trond Giske. De finnes i alle aldersgrupper og alle kjønn. Også blant de som holder likestillingsfanen veldig høyt. :giropp:

Og nå snakker jeg ikke om at det ikke går an å skjønne at det er tøft å stå i et sånt press. Men han har jo absolutt valgt det selv.

[Milfrid]

Jeg begriper ikke at det går an å ha så lite selvinnsikt som det later til at Giske har. Og jeg mister litt troen på menneskeheten av kommentarfeltene. «Stakkars, han har jo bare vært gutt og tafset litt på litt for unge jenter». Jeg håper jo det var ironisk ment, men summen av alt det andre som stod, tyder på at fyren mente det.

Altså, om Giske hadde lagt seg flat. Om han hadde tatt ansvar. Om han hadd endret seg, så kunne han på lengre sikt, sikkert kunne hatt en mindre fremtreden rolle i politikken. Politiker, uten tunge verv. Men når han nekter å innse noe som helst og turer på som før med «ingen har bevis», og går for å klarte tilbake til toppen.... nei. Jeg mangler ord.

Og støtte? Til og med ordføreren i Vågå hadde vel dem som trodde ham og støttet ham.

[Niobe]

Kommentarfeltene er til å gråte av. Det står så langt dårligere til enn jeg hadde håpet på. Det er kvinnene som får skylda. Kvinnene som har latt seg tafse på låret. Kvinnene som prøver å utrydde jorden for menn. Kid you not. Hva er det med folk?! Må vi vurdere å gi beng i smittevern, og bare la covid tynne i rekkene?

[Ellisiv]

«Damer har ligget seg opp og fram i verden til alle tider. Det er vel ikke noe nytt.«

Den tok kaka for meg. Herregudihimmelen!

[sindrome]

Nå har jeg ikke lest varselet som kom på fredag, men noterte en i kommentarfeltet som mente at siden det hadde skjedd på en AP-konferanse så hadde unge jenter ingenting det å gjøre....

[sindrome]

Jeg tenker at alle i Trondheim AP har visst om dette, men det har alltid vært sånn og de med makt har ikke gjort noe med det. De som har fått makt har fått det av de som har makten og er dermed inne i en dynamikk hvor de har mye å tape ved å si ifra, og håper at de kan gjøre mer godt for samfunnet gjennom sin posisjon som politiker. Synes Tonje Brenna sa det bra: I en kultur som den som beskrives, ligger en fryktkultur. Frykt for straff, utfrysing, at makt forsvinner og at du ikke får gjøre det du har aller mest lyst til: bruke engasjementet ditt til å endre verden.

Ellen Reitan sa at hun først ble komfortabel med å si ifra etter å ha forlatt politikken og flyttet til et annet kontinent. Karianne Tung, som støttet Ellen sa noe liknende. Jeg må si at jwg er imponert over Silje ett-eller-annet som ble intervjuet i Adressa på torsdag, som er bystyremedlem og del av Team Trond. Allikevel gikk hun ut med sin historie og bidro til at TG ikke ble lederkandidat. Hun var selv nominert som styremedlem i samme nominasjon. Vet ikke om hun fremdeles er det, men det må vel være innafor ånsi at hun sto fram med risiko for å tape noe på det hun gjorde.

[sindrome]

Det er også interessant å se Ingvild Kjerkol og Rita Ottervik snakke om Arild Grande og håndteringen av nominasjonen til IK. Det kan hende de nå ser en mulighet til å ta et ordentlig oppgjør innad i partiet nå.

[m^2]

Dette innlegget av tidligere Bergen AUF-leder og nå AP-medlem (tidligere byråd, kommunalråd etc...) Pål Hafstad Thorsen på facebook syntes jeg var veldig bra. (jeg har bare klipt og limt teksten, håper det er ok. Det ligger helt vidt åpent på veggen hans)

Det er en gang sånn, at hvis folk ikke vet sitt eget beste så bør vi være reale nok til å hjelpe dem på vei og justere virkelighetsoppfatningen. Trond Giske virker til å ikke forstå hverken omfanget av sine tidligere handlinger eller konsekvensene det har hatt for dem som har hatt uønskede og negative opplevelser med ham. I mitt parti, Arbeiderpartiet, virker man til å tro at det er tatt et fullstendig og endelig oppgjør med Metoo. Det er det ikke.

Ja, Giske har beklaget. Men nei, det er ikke godt nok fordi beklagelsene også kommer akkompagnert av hukommelsessvikt, bestridelser eller ufarliggjøring av hendelser. Giske har ikke «sonet noen straff». Det pågår en febrilsk nedtoning av tidligere hendelser i et forsøk på å blåse nytt liv i en politiker som per definisjon ikke lenger er en tillitsmann.

Jeg mener hele diskusjonen om det er for tidlig eller ei med et Giske-comeback er en avsporing. Det burde aldri vært snakk om et comeback. Han burde hatt selvinnsikt nok til å legge partiboken på hyllen, takke for seg og finne noe nytt å vie livet og engasjementet sitt til. Han ville sågar hatt et ørlite snev av ære i behold. Hvis den selvinnsikten ikke eksisterer, burde partiledelsen stoppet comebacket umiddelbart.

Arbeiderpartiet (og for den saks skyld de andre politiske partiene) har kun skrapt overflaten av Metoo. En hver tillitsvalgt med en viss fartstid i et politisk parti kan fortelle om hendelser som er fullstendig uakseptable og som identifiserer ukultur langt utover det som vi kan leve med i en organisasjon.

I årenes løp har jeg hatt tillitsverv på nesten alle nivåer i AUF og Arbeiderpartiet. Fra leder i Bergen AUF, nestleder i Hordaland AUF og fylkessekretær i AUF til en rekke tillitsverv i Arbeiderpartiet og som folkevalgt i Bergen.

Med min opprinnelige organisasjonsbakgrunn fra barne- og ungdomsidretten, fikk jeg fullstendig bakoversveis da jeg ble kjent med tingenes tilstand i politiske organisasjoner. Flatfylla og rusing, seksuell trakassering, mobbing og null tillit mellom tillitsvalgte. Dyp, dyp ukultur. AUF var et organisatorisk konkursbo blottet for gode forbilder i egen organisasjon eller i moderpartiet. Det er vanskelig å sette ord på hvor ille det var; Jeg ville aldri sendt barna og ungdommene mine på politiske møter hverken i AUF eller Arbeiderpartiet. På den tiden.

I mine 25 år som medlem i Arbeiderpartiet har jeg sett og hørt statsråder, statssekretærer, byråder, politiske rådgivere, sentrale og lokale tillitsvalgte og journalister grovt utnytte tilliten til unge jenter og gutter.

Journalister? -spør du gjerne. Ja journalister.

Jeg mener faktisk at en av årsakene til at de politiske partiene i Norge ikke har blitt skvist godt nok i Metoo-debatten, er fordi mediehusene og journalister (med en viss fartstid) vet utmerket selv at de ikke har ryddet i eget bol.

I Arbeiderpartiet så jeg en organisasjon tuftet på ukultur og voksne mennesker som ikke evnet å ta tak i problemene.

Vi var en gjeng unge AUFere som i årene som fulgte kjempet for en ungdomsorganisasjon som var ribbet for tillitsvalgte og som samtidig lå i dyp konflikt med moderpartiet.

Vi kunne velge å snu ryggen til alt og la skuten seile, eller vi kunne ta grep. Vi valgte det siste og tok på oss tillitsverv på alle nivåer og jobbet knallhardt for å skape en organisasjon med bedre kultur og fokus på politikk.

Når det ikke fantes systemer for varsling og det ikke var noen voksne hjemme, valgte vi følgende taktikk: Alltid passe på hverandre, aldri la noen stå igjen alene. Alltid utfordre dem som ikke hadde grenser, markere tydelig hva som ikke var akseptabelt adferd mot unge jenter og gutter. Uformelle, knallharde krav, for å bedre organisasjonskulturen.

De som ikke oppførte seg sørget vi for å vingeklippe for politiske tillitsverv og makt. Og la meg si det sånn: Det har aldri, noensinne, vært aktuelt for noen av dem med et politisk comeback. De vet selv utmerket godt hvem de er.

Steg for steg, trakk vi oss alle rolig ut av AUF etter hvert som årene gikk. Tok tillitsverv i moderpartiet. Men holdt alltid ungdomsorganisasjonen under oppsyn og ga klar beskjed når man så tegn til uryddighet, utnyttelse eller ukultur mot ungdommene våre. Vi tok på oss den helt nødvendige oppgaven med å være unge, men gamle AUFere, – som lojalt støttet ungdomsorganisasjonen og prøvde å gå i front som gode forbilder. Som tillitsvalgte og som organisasjonsbyggere. Tillitsbyggere. Forbilder som vi selv var foruten.

Så. Hvorfor forteller jeg dette nå? Jo fordi jeg synes det er feigt av meg å la være og fordi jeg bærer på en viktig arv. Nemlig hukommelsen min. Jeg har over tid slitt med samvittigheten, at jeg ikke har brukt mer utestemme i Metoo-debatten og fortalt denne historien tidligere. I likhet med mange andre har jeg vært redd for konsekvensene det ville ha for partiet mitt som jeg alltid har hatt så kjært. Og jeg har rett og slett vært usikker på om helsen min har godt av belastningen det er å fortelle.

Nå har jeg partiorganisasjonen mer på avstand. Og jeg tenker at det er en skam at vi ikke har backet varslerne bedre. De betaler en høy pris. Jeg ser også det, at det at vi ikke har vært flere som har fortalt i tydelige ordelag tidligere, gjør at Metoo sakte, men sikkert drar Arbeiderpartiet ned igjen i gjørmen nå. Det fremstår nesten umulig for partiledelsen å håndtere situasjonen.

Trond Giske og Trøndelag Ap er bare toppen av isfjellet. Metoo er anledningen til å ta et skikkelig oppgjør. Nå må vi sette standarden. En gang for alle.

Jeg eier ikke historiene til dem som har opplevd ubehagelige og uakseptable hendelser i Arbeiderpartiet og som har lettet sitt hjerte til meg. Men jeg vil alltid støtte dem og være der for dem hvis de noen gang vil fortelle offentlig eller bare trenger en venn å snakke med.

[sindrome]

Jeg tror Arild Grande sine dager i Trøndelag APs ledelse er talte....

[Karamell]

Ser på såpeoperaen på NRK1 nå. For en gjeng! Er det Grande som har truet med varsel om Kjerkol?
Og mannen til Rita Otervik var TG sin forlover?

Tydelig at TG er en erfaren taler da ...

[sindrome]

M^2, leste også det innlegget i uka som gikk og synes det var veldig bra!