Denne bloggen... Hva tenker du?

[Katta]

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

Det finnes, men er lang venteliste.

[Wingman]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

Gjeldsrådgivning? Man får ikke gavekort på 20 000 fra Kiwi, og NAV er fortsatt NAV. men det er vel tilbudet en har?

[Skremmern]

Men det er jo ikke slik at de som uttaler seg mer bedrevitende og er mer åpen om skepsisen sin er schmarte, og de som ønsker en annen form for debatt er naive.

Ingen i denne tråden, så vidt jeg vet, hvertfall, har tenkt å åpne lommeboka si for bloggeren, uenigheten i tråden bunner mer i holdningene man har og møter andre mennesker med. Som en klok venn av meg sa nå nylig: "Det er sjelden du kan påføre folk skamfølelse også tar de plutselig bedre vare på seg selv."

[Toffskij]

Jeg synes det ble unødvendig skarp stemning i denne debatten, med kjipe beskyldninger i begge retninger. Det er jo ganske usjarmerende å diskutere hvem som er snillest og mest høymodig, må jeg si.

Det springer vel ut av at dette er et vanskelig emne. Jeg ble ikke særlig sjarmert av denne bloggeren, men jeg mener at det er et grunnleggende problem i det norske systemet at selv om rettighetene våre generelt er veldig gode, er det til dels ekstremt ressurskrevende å få oversikt over dem og sikre seg det man faktisk har krav på. En del rettigheter som er til for veldig ressurssvake, kan folk i målgruppa være ute av stand til å skaffe seg selv. Sett at du er dypt deprimert, har sosial angst og har sullet deg inn i et økonomisk uføre gjennom den kjente ikke-åpne-regningene-tilnærmingen. Når sykepengeåret ditt er over, kommer du da til å greie å orientere deg nok i situasjonen til å søke deg over på rehabiliteringspenger og greie å be om hjelp til å rydde opp i gjeldssituasjonen din? Hint: Nei.

[Katta]

Alle som har søkt om foreldrepenger kan vel tenke seg hvordan det kan være med mer komplisert regelverk, flere skjema og mindre ressurser hos den enkelte. Det jeg vet mange ønsker seg er en person de kan presentere saken sin for og få hjelp til å søke om det de kan ha krav på hos. Mer ressurssterke kan sikkert få det samme ut av ei nettside der man kan krysse av for type problemstilling og få vite om hjelpetiltak det er mulig å søke på.

Hvorfor vil ikke folk ha økonomiopplegget til NAV da? Fordi de forventer noe annet derfra eller fordi et er dårlig?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Alle som har søkt om foreldrepenger kan vel tenke seg hvordan det kan være med mer komplisert regelverk, flere skjema og mindre ressurser hos den enkelte. Det jeg vet mange ønsker seg er en person de kan presentere saken sin for og få hjelp til å søke om det de kan ha krav på hos. Mer ressurssterke kan sikkert få det samme ut av ei nettside der man kan krysse av for type problemstilling og få vite om hjelpetiltak det er mulig å søke på.

Hvorfor vil ikke folk ha økonomiopplegget til NAV da? Fordi de forventer noe annet derfra eller fordi et er dårlig?

For å svare på det første først: Eg har hatt ein runde, kor eg til tross for lite overskot har vore nødt til å finne fram i eit kronglete regelverk (sjukemelding, avslutning av vikariat som gjekk ut og søknad om foreldrepengar). Mi erfaring er at viss ein avtaler tid med saksbehandlar, møter opp på NAV og er litt audmjuk når ein ber om hjelp, får ein faktisk veldig god hjelp. Eg har forstått det slik at det er veldig mange som møter opp i skranken utan timeavtale, blir sinte fordi dei ikkje får snakke med rett person der og då og som har ein kravmentalitet det er vanskeleg å imøtekomme. Eg veit ikkje om dette er dei same som klager høglydt over systemet. Men eg har i alle fall fått hjelp når eg har bedt om det på ein ordentleg måte. Kan hende eg har vore eksepsjonelt heldig med saksbehandlaren min, men eg trur det at eg har avtalt tid har vore ein avgjerande faktor.

Eg fekk inntrykk av at folk takker nei til økonomirådgivning fordi økonomikonulentane stiller krav til dei. Folk er veldig sårbare når det kjem økonomiske prioriteringar (det ser vi jo bare i denne tråden og på reaksjonane på forslag om å kjøpe billegare mat enn grandiosa). Viss ein veit at økonomikonsulenten kjem til å foreslå at ein kutter ut røyken er det kanskje enklare å takke nei til rådgivinga enn å måtte forhalde seg til ansvarleggjeringa.

[Pebbles]

rine: Dette med tynn hud og ømme tær-kortet skal man bruke med like stor varhet som alle andre typer beskyldninger flere av oss har gjort oss skyldige i i denne debatten.

Man må gjerne spøke med vanskelige saker, men da helst i form av selvironi. Å være morsom og sleivete med andres vanskelige situasjon er mer et minefelt og man trenger verken å være humørløs eller å ha såre tær om man reagerer på det. Ømme tær-beskyldninger blir fort en hersketeknikk. Jeg har aldri vært nærheten av fattigdom, og tærne mine er ikke det minste ømme. Men om andre som har opplevd eller opplevd det kjenner seg tråkket på tærne når man leser innlegge her i denne tråden, så er vel ikke det noe å fnyse av? Er det plutselig et ideal å være usårbar? Hvem av oss kan ikke kjenne på følelsen av å være krenket eller nedvurdert av og til? Hvem sitter med definisjonsmakten over når folk bør føle seg krenket og når de ikke bør føle seg krenket? Du reagerer jo med sinne på mine beskyldninger om lite medmenneskelighet - og da har jo jeg tråkket på dine tær, og du reagerer på det. Er det greit at du gir beskjed om at jeg har tråkket på dine tær mens det ikke er greit at andre gir deg beskjed om at du har tråkket på deres? Hvorfor?

Jeg er forkjemper av å ikke gi andre for stor makt i eget liv og å ha et bevisst forhold til å ikke føle seg tråkket på i hytt og pine. Jeg mener man blir lykkeligere av å ikke pleie egne sårede følelser i stor grad. Men det betyr ikke at jeg synes at noen kan påberope seg retten til å valse over andres følelser heller. Noen ganger sårer man andre. Om folk gir en tilbakemelding på at de er blitt såret er det rimelig å ta det til etterretning heller enn å fnyse av det.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje neste innlegg kan handle om hvordan man kan si sin ærlige mening til folk uten å få dem til å skamme seg?
. )

Jeg går jo ikke inn for å få folk til å skamme seg. Men noen ganger er det greit om voksne mennesker skammer seg også. Hvis det er av "riktige" grunner. Men jeg får ikke til å skrive like fantastisk bra en gang til, så jeg dropper det innlegget jeg hadde tenkt å poste før i dag.

Også tror ikke jeg at de som utnytter systemet er håndverkere som betaler skatt og jobber svart på si, eller hva det var som var eksemplet ditt, altså.
Jeg er godtruende og har en generell holdning til at folk som regel er ok, men jeg er ikke uvitende og dum.

Jeg tror egentlig ikke det var det du mente heller, for jeg tar sjelden ting i verste mening, men hvis du skulle tenke inni deg at jeg er blomster og kjærlighet og "la oss alle holde hender" så har du oppfattet meg feil/jeg har presentert meg feil.



Ellers tenker jeg at jeg forstår de fleste synspunkt i denne saken/tråden, men jeg skjønner ikke måten ting og tanker blir pressentert på.
Jeg syns generelt at respekten for andre mennesker forsvinner i de fleste opphetede diskusjoner på FP. Jeg tror ikke jeg alltid har ment det, så et eller annet har forandret seg. Ting forandrer seg jo hele tiden, men denne endringen er ikke en positiv ting.


Såre tær og tynn hud og slikt syns jeg ikke det er så mye mer av, men det er mye mer stuerent å sparke nedover og å være nedlatende når man er uenige med noen enn det var før. Selvjustisen funker ikke like godt lenger.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Ellers tenker jeg at jeg forstår de fleste synspunkt i denne saken/tråden, men jeg skjønner ikke måten ting og tanker blir pressentert på.
Jeg syns generelt at respekten for andre mennesker forsvinner i de fleste opphetede diskusjoner på FP. Jeg tror ikke jeg alltid har ment det, så et eller annet har forandret seg. Ting forandrer seg jo hele tiden, men denne endringen er ikke en positiv ting.


Såre tær og tynn hud og slikt syns jeg ikke det er så mye mer av, men det er mye mer stuerent å sparke nedover og å være nedlatende når man er uenige med noen enn det var før. Selvjustisen funker ikke like godt lenger.

Hvem som tråkker hvem på tærne her er en såpass individuell oppfatning, at det er litt vanskelig å diskutere, egentlig. Jeg kan f.eks la meg såre av noe som var ment helt saklig og ikke egentlig negativt i det hele tatt, eller jeg kan overse sleivspark og ironi og tenke at det er supert at vi er flere som er enige

Jeg tror, at etter mange år på nettet hvor vi har vært på det samme forumet, og diskutert med de samme folka, så vet vi også litt om hvilke karakteristikker som er OK, og hvilke som som får piggene ut og som rammer hardest. FRP-kortet dras ofte i tråder hvor det er snakk om menneskesyn og raushet, i tillegg til det er en litt ironisk forundring over at FP ikke er rausere. "Dette hadde jeg ikke forventet her", liksom. Og så skal vi som rammes av disse påstandene føle oss litt dumme, enkle, kalde og mørkeblå.

Vel, dette diskusjonsforumet er helt garantert ganske på snittet hva gjelder det meste, og de fleste, og jeg tror faktisk at disse diskusjonene viser at den jevne oppfatningen er ganske delt hva gjelder både denne bloggen og andre aktuelle temaer vi debatterer heftig.

Å dra frem at forumjustisen ikke funker, er litt umusikalsk, da den vel alltid egentlig, vil stemme overens med de brukerne som til enhver tid frekventerer forumet. Så kan man jo heller vurdere om det er BRUKERNE som har endret seg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Såre tær og tynn hud og slikt syns jeg ikke det er så mye mer av, men det er mye mer stuerent å sparke nedover og å være nedlatende når man er uenige med noen enn det var før. Selvjustisen funker ikke like godt lenger.

Sparke nedover når man er uenige med folk? Finnes det et hierarki her på FP som jeg ikke har fått med meg? Eller tenker du på at man er uenig med bloggeren og rakker ned på han?
Jeg tviler for øvrig på at du hadde fått meg til å skamme meg uansett hvordan innlegget ditt så ut, jeg står for det jeg har skrevet. Det gjør jeg så og si alltid.

Zoë: Nå fant jeg diktet til HV, og jeg synes det er OK så lenge hun (og de fleste andre i tråden også virker det som) er tvilende til prosjektet hans og ikke ønsker å støtte det. Og selvsagt er det en hersketeknikk å hevde at folk som blir såret av det man skriver/sier bare har tynn hud og må ta seg sammen. Jeg ønsker likevel ikke et samfunn der vi må trippe rundt på tærne i frykt for å støte noen. Tenk så mye bra humor vi f.eks hadde gått glipp av om så skulle være: Eia og Tufte Johansen, Torsdag kveld fra Nydalen osv. Jeg har jo lest mange innlegg i media i det siste som handler om hvor grensa for tynn hud bør gå, men det er kanskje en diskusjon som egner seg best i en Spinn-off?

[rine]

Jeg finner ikke verset til HV, hvilken innlegg er det?

[Skremmern]

Jeg ønsker meg ikke et samfunn man må trippe rundt på tærne heller, men hvis vi skal se så enkelt på det, så velger jeg helt klart et samfunn hvor man tar mer hensyn enn "nødvendig" enn et hensynsløst, ett.
Men nå blander du korta litt, rine, du blander arenaer og settinger, humorprogram på TV med RL og virkelige problemstillinger. Jeg ler av det meste Eia og TJ kommer med, jeg elsker Atle Antonsen og jeg flirte til og med av Ylvis-brødrene som sparket folk i rumpa (), men dette har jo ingenting med debatter og utfordringer vi møter i samfunnet og verden for øvrig å gjøre. Og når man diskuterer kjernen av problemet, noe som berører mange mennesker, er det ekstremt viktig å være klar over hvordan man ordlegger seg og hvor mye makt det man sier kan ha. Hvert fall hvis man ønsker noe med ordene man ytrer utover å si dem.

[oslo78]

Det som gjør at JEG skammer meg, er at jeg nok tenkte ganske likt som rine før jeg ble syk. Jeg tenkte faktisk at de "utbrente" sikkert ikke var så syke, men bare slitne, og at det måtte da gå an å ta seg sammen. Vel, jeg lærte den harde veien at man kan bli skikkelig, skikkelig syk og at det slett ikke går å ta seg sammen. Jeg har fortalt mange ganger nå om en kropp som ikke mestret å spise engang (bare kastet opp maten igjen) og den mestret langt i fra å løfte opp babyen min eller å f.eks. børste håret.

Så jeg har lært og ønsker at andre ikke skal gå samme vonde veien for å lære at utbrent ikke er det samme som "sliten". For noen - kanskje - men de jeg har møtt på min vei har vært mye mer enn slitne, selv om jeg nok har smelt aller hardest i den berømte veggen av alle dem jeg vet om.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det som gjør at JEG skammer meg, er at jeg nok tenkte ganske likt som rine før jeg ble syk. Jeg tenkte faktisk at de "utbrente" sikkert ikke var så slitne og at det måtte da gå an å ta seg sammen. Vel, jeg lærte den harde veien at man kan bli skikkelig, skikkelig syk og at det slett ikke går å ta seg sammen.

For å ta rine litt i forsvar, jeg opplever virkelig ikke at rine mener noe i nærheten av det du skriver her. Godt mulig jeg ikke har lest godt nok her, eller i andre tråder hun har skrevet om slikt, men jeg vil gjerne se eksempler.

[Mams]

Tidligere hadde vi Trygdekontoret, og de hadde som oppgave å hjelpe folk med hvilke rettigheter de hadde. Rettigheter og plikter.

EN stund før alt ble NAV ble det sendt ut til alle Trygdekontor at de skulle ikke opplyse om rettigheter som folk hadde, kun opplyse om vedkommende spurte selv.

Jeg har blitt møtt av personer hos NAV som gir inntrykk av at penger blir utbetalt fra deres egen lomme.

Når det kommer til medisindiskusjonen som var kan jeg ta med at for noen år siden fikk man gratis lege og medisiner til barn t.o.m barnet var 7 år.
Senere ble det hevet til 12 år og for ikke så lenge siden til 16 år.

Når jeg måtte hente ut Ventoline og den forebyggende medisinen han stod på da, kostet det meg ganske mye. Det var et merkbart innhugg i lommeboka og hente ut medisiner.
Dette selv om det var på blå resept.

[Magica]

Jeg har mista tråden i hva vi egentlig diskuterer nå.

Ja, det fins folk som troller og lurer til seg penger. Det fins folk som går på en smell, men karrer seg opp igjen. Det fins folk som går på smell etter smell og aldri lærer.

I denne bloggsaken så mener jeg at så lenge han er anonym og ikke tar åpne diskusjoner så kan vi ikke gjøre noe annet enn å spekulere.

[rine]

oslo78: Dette har vi da diskutert til det kjedsommelige, men jeg kan jo gjenta: Jeg tror at det i enkelte tilfeller går an å bli så sliten at man rett og slett er fysisk ute av stand til å komme seg på jobb. Og så tror jeg at det er utrolig mye rart som havner oppi utbrentsekken og at det i en del tilfeller er rom for å ta seg sammen/skifte jobb/ta en ferieuke eller hva_har_du.

[oslo78]

Jeg vet det, rine, jeg klarer bare ikke å forstå at folk som blir bra av en ferieuke havner i utbrenthetssekken. Hos meg ble det mistenkt kreft, hjernesvulst og ting i den kategorien, og først da alle slike ting var utelukket kom man til å tenke på utbrent.

Men det stemmer sikkert at noen som egentlig hadde blitt bra i en annen jobb får denne diagnosen. Men at det skal være det vanlige tror jeg rett og slett ikke på.

Også er utbrent mye mer enn å være fysisk ute av stand til å komme seg på jobb. Jobb var veldig langt nede på prioriteringslista rett og slett. Langt, langt etter å klare å spise, passe barn, lage mat, dusje, børste håret, osv. Utbrent handler i ytterste fall om å miste hele livet og føles som en veldig mye større krise enn å være sliten.

[Krinoline]

Når det gjelder subjektive plager er det jo helt umulig å avgjøre hvor syk akkurat DU er, for det er det ingen andre enn du som kan si noe om. Utbrenthet kan ikke graderes, for man har ikke noe å gradere det mot. Kanskje kan man si at de som blir friske etter en ferie ikke var så utbrente da, men det vil jo sikkert de igjen ha seg frabedt, fordi deres oppfattelse av utbrenthet er høyst reell der og da.

Jeg vet at av en forholdsvis ung mann som lider av ME, han bor på sykehjem (!) Vet også av et par med "småbarnsmamma-ME", de går hjemme på dagtid for å kunne hvile, slik at de er pigge nok til å trene, shoppe og dekorere i huset resten av tida. De har sine gode perioder og dårlige perioder. Deres ME er sikkert reell den og, det virker bare så beleilig at de gode periodene kommer i forbindelse med det som er lystbetont.

Definitivt litt på siden av det som diskuteres det her da, poenget er bare det at leger, NAV og alle øvrige bortsett fra en selv har ingen ting å stille opp imot det en kjenner på av subjektive plager og vondter. Ingen kan si at du ikke er utbrent nok, har ME nok osv. Men det kan definitivt være vanskelig å vite hvor grensene går noen ganger; hva er sykdom og hva er vanlig slitenhet, ikke minst kan det være vanskelig for en selv å vite hvor grensa går hvis hodet er innstilt på at en er syk.

Dette var selvfølgelig ikke ment som et sleivspark til deg, oslo78, bare en generell betraktning rundt dette med subjektive plager som det spores litt innpå over her...