Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes det er ufint å kommentere matvaner uansett hva folk veier- eller spiser. : presiserer: Mulig jeg er litt sær på akkurat det området der. :skrape:

Jeg er hjertens enig. Du er ikke sær i det hele tatt.

Man kan kommentere "Du har bare alltid de lekreste matpakker, jeg skulle ønske jeg hadde sånne", men de eksemplene du nevnte oppi her er helt uakseptable.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes det er ufint å kommentere matvaner uansett hva folk veier- eller spiser. : presiserer: Mulig jeg er litt sær på akkurat det området der.

Ja. Selvfølgelig er det ufint uansett. Det er bare at det er litt lettere å se at det er et ømt tema for meg enn for deg.

[Ibidelma]

I mitt tilfelle stemmer hennes utsagn. Jeg elsker god mat og søtsaker og er altfor sløv til å gå på trening.

[Wix]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Gla'feit vil jeg ikke kalle meg, men jeg er kanskje en av de som går under hverdagsfeitingene. Altså mine 10-12 kg for mye de kommer av at jeg spiser sjokolade og potetgull i sofaen i stedet for å knaske et eple og løpe meg en tur. Jeg kan ikke peke på hverken poteten, ris, kneippbrød eller noe sånt. Men rett og slett utrolig dårlige valg jeg tar nesten hver dag.

Dette er jeg helt enig i altså. Jeg syns det er litt snålt å gå løs på poteter og ris når en spiser massevis av sjokolade. Første skritt må være å klare å kutte ned på sjokkis og potetgull, tenker jeg. Og klarer man det så er det vel for de fleste ikke så farlig med en potet når det passer seg sånn.

En annen ting forresten: Er det noen her som har dokumentasjon på at det er helseskadelig å være hverdagsfeit? (da tenker jeg 10-12 kg over den vekta man egentlig ønsker seg)

Jeg har lest et sted (husker ikke hvor) at en faktisk må være ganske overvektig før det har negative effekter på helsa. Nå kan en jo alltids si at det er negativt for psykisk helse å veie 10-12 kg ekstra, men om det ikke har fysiske effekter uansett kunne en jo gå løs på det problemet med terapi. Jeg tror nemlig det er en risiko for å sette i gang en uheldig jojo-slankeprosess dersom en stresser og kaver med å slanke seg noen få kg, går opp igjen, må gå ned osv. I såfall kan det være negativt å begynne med slanking om en "bare" er hverdagsfeit.

Jeg syns dette er en god unnskyldning for å la være! *har fullt av kake i kjøleskapet*

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det gikk nettopp opp for meg at Poly sitter her og snakker om søstra si. Poly - at du tør. Vet du ikke at hun er modde og alt mulig.

Og jeg som hadde håpt vi kunne forbigå denne i total stillhet.

Jeg sier liksom ikke mer jeg. Men [host]sjekk tittelen hennes[/host].

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg sier liksom ikke mer jeg. Men [host]sjekk tittelen hennes[/host].

Pfft.

(Og vennligst ikke kommenter profilbildet mitt. Hrmpf.)

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Dette er jeg helt enig i altså. Jeg syns det er litt snålt å gå løs på poteter og ris når en spiser massevis av sjokolade. Første skritt må være å klare å kutte ned på sjokkis og potetgull, tenker jeg. Og klarer man det så er det vel for de fleste ikke så farlig med en potet når det passer seg sånn.

En annen ting forresten: Er det noen her som har dokumentasjon på at det er helseskadelig å være hverdagsfeit? (da tenker jeg 10-12 kg over den vekta man egentlig ønsker seg)

Jeg har lest et sted (husker ikke hvor) at en faktisk må være ganske overvektig før det har negative effekter på helsa. Nå kan en jo alltids si at det er negativt for psykisk helse å veie 10-12 kg ekstra, men om det ikke har fysiske effekter uansett kunne en jo gå løs på det problemet med terapi. Jeg tror nemlig det er en risiko for å sette i gang en uheldig jojo-slankeprosess dersom en stresser og kaver med å slanke seg noen få kg, går opp igjen, må gå ned osv. I såfall kan det være negativt å begynne med slanking om en "bare" er hverdagsfeit.

Jeg syns dette er en god unnskyldning for å la være! *har fullt av kake i kjøleskapet*

Jeg tror kanskje ikke at vekten min er helsefarlig. Men livsstilen min den er nok det, i alle fall på sikt. Jeg kan fint leve uten skikkelig mat. Det eneste måltidet jeg alltid spiser er middag, for det er et familiemåltid. Men ofte er det noe jeg ikke liker, så jeg pirker litt i maten. Resten av dagen går det i boller, brus, sjokolade og potetgull.

Motivasjonen min for (snart) å gjøre noe med dette er jo at jeg innser at dette ikke kan fortsette om jeg ikke vil forfalle totalt. Har med andre ord en gryende 40-årskrise. 1 år og 1 dag igjen til jeg blir 40, og da har jeg store planer om at jeg skal være sprekere og sunnere - og dermed også slankere.

mkj - det kan hjelpe på motivasjonen å vite at smakspreferansene endrer seg. Om du nå spiser slik du beskriver her så vil det være sånn for mange at de ikke liker annen mat noe særlig. Man trekkes mot karbohydrat- og fettrik mat.

Men når kosten legges om og blodsukkeret stabiliseres på et fornuftig nivå og insulinet roer seg ned så får man andre smakspreferanser. Plutselig ser det innmari godt ut med reker og tomater og sånt.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

mkj - det kan hjelpe på motivasjonen å vite at smakspreferansene endrer seg. Om du nå spiser slik du beskriver her så vil det være sånn for mange at de ikke liker annen mat noe særlig. Man trekkes mot karbohydrat- og fettrik mat.

Men når kosten legges om og blodsukkeret stabiliseres på et fornuftig nivå og insulinet roer seg ned så får man andre smakspreferanser. Plutselig ser det innmari godt ut med reker og tomater og sånt.

Interessant.
Jeg har ikke spist sjokolade på et halvt år. I høstferien spiste jeg en is med tykt sjokoladetrekk, og det smakte mest kvalmt, faktisk. Ergo er det ikke noe stort offer lengre.
Potetgull, derimot, må jeg bare holde meg unna.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Enig. Jeg irriterer meg over folk som kommenterer maten mens de spiser, enten det nå gjelder offing over hvor mange kalorier de får i seg, eller skryting av at de spiser salat. Enda mer irriterer det meg når folk kommenterer det jeg spiser: At jeg tar et ekstra kakestykke ("He, he, du vet hvor det legger seg?") at jeg ikke tar et ekstra kakestykke (Jasså? Likte du den ikke, eller er du på slankern?") Hvis jeg spiser salat i lunsjen. ("Hva? blir du virkelig mett av det der?") eller hvis jeg kjøper rekebaguett i kantina (Hå, hå, det må bli joggtur på deg i kveld!")
Jeg vet ikke om jeg ser spesielt "uheldig" med familie og kollegaer når det gjelder slike ting, eller om jeg er ekstra touchy når det gjelder kommentarer på mat. Jeg tror ikke jeg skiller meg ut verken i den ene eller andre retningen når det gjelder vekt, kanskje det er derfor folk føler at de kan si hva som faller dem inn når det gjelder hva jeg spiser/ikke spiser? Jeg tror ikke det ligger noe bak kommentarene, mest sannsynlig er det bare småprat, en erstatning for å snakke om været, liksom. Likevel - jeg synes det er skikkelig ufint å kommentere andres matvaner.

Enig - jeg har også et par kollegaer (menn i 60-årsalderen) som gjerne kommenterer det hvis jeg f.eks. forsyner meg et par ganger av lunsjen eller (enda verre) av kakefatet. "Ja ja, Bluen, det er bra du har næringsvett" osv.

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Interessant.
Jeg har ikke spist sjokolade på et halvt år. I høstferien spiste jeg en is med tykt sjokoladetrekk, og det smakte mest kvalmt, faktisk. Ergo er det ikke noe stort offer lengre.
Potetgull, derimot, må jeg bare holde meg unna.

Prøv å ikke drikke pepsimax eller cola like lenge - også ta et glass. Det er ikke godt altså.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Prøv å ikke drikke pepsimax eller cola like lenge - også ta et glass. Det er ikke godt altså.

Kremt. Aner du noe om colainntaket mitt? (ja, det er skyhøyt)
Der er jeg ikke like motivert for kutt, gitt....

[Nessie]

Jeg har slutta med lightbrus!

[Hasselnøtt]

Jeg synes også jeg ofte får matkommentarer. Takker jeg nei til kake, er det fort et spørsmål om jeg slanker meg (eller en kommentar på at du tåler da det!).

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

mkj - det kan hjelpe på motivasjonen å vite at smakspreferansene endrer seg. Om du nå spiser slik du beskriver her så vil det være sånn for mange at de ikke liker annen mat noe særlig. Man trekkes mot karbohydrat- og fettrik mat.

Men når kosten legges om og blodsukkeret stabiliseres på et fornuftig nivå og insulinet roer seg ned så får man andre smakspreferanser. Plutselig ser det innmari godt ut med reker og tomater og sånt.

Jeg har hatt et par kortvarige aha-opplevelser. F.eks. at eple smaker utrolig godt, etter en periode hvor jeg har vært 'flink' med kosten.

Problemet mitt er nok som for alkoholikerne. Jeg kan ikke spise litt. Litt blir til litt til, og enda litt - og plutselig kan det være det samme.

Så det er ikke så lett - ikke for meg som 'hverdagsfeiting' heller. Men jeg kan vel ikke skylde på noen andre enn meg selv.

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg har hatt et par kortvarige aha-opplevelser. F.eks. at eple smaker utrolig godt, etter en periode hvor jeg har vært 'flink' med kosten.

Problemet mitt er nok som for alkoholikerne. Jeg kan ikke spise litt. Litt blir til litt til, og enda litt - og plutselig kan det være det samme.

Så det er ikke så lett - ikke for meg som 'hverdagsfeiting' heller. Men jeg kan vel ikke skylde på noen andre enn meg selv.

Jeg var sånn jeg og. Jeg måtte ligge helt og fullstendig unna - da tenkte jeg ikke over det. Skulle jeg spise bittelitt så ble suget helt skrekkelig.

Nå uttaler politikerne seg også:http://www.vg.no/nyheter/innenriks/n...artid=10033810

[Nessie]

Sitat:

Runi Børresen, ekspert på forebygging og spiseforstyrrelser ved Høgskolen i Buskerud, er svært kritisk til Kari Jaquessons argumentering.

- Jeg tror ikke man oppnår mye med denne typen respektløse og ydmykende utspill. Jeg tror derimot at det er viktig å snakke mer varsomt om temaet. Fedme handler om mange dyptgående psykologiske mekanismer. Dette utspillet er en overforenkling av dimensjoner, sier hun.

Hun mistenker Jaquesson for å ha skjulte motiver.

- Hun visste hva hun gjorde da hun skrev det blogginnlegget. Jeg ser ikke noen annen grunn til at hun går ut på denne måten enn at hun ønsker å skape oppmerksomhet rundt seg selv og sin virksomhet for å tjene penger på det. Det er i alle fall ingen gode faglige begrunnelser som kan ligge til grunn, mener Børresen.

[Hasselnøtt]

Men også (og jeg synes jo hun har et poeng, jeg altså. Hun prøver jo å skille på problematikken, selv om det kommer klønete ut.)

Jaquesson avviser Børresens kritikk av formuleringen «man ER feit». Hun mener sammenligningen med anoreksi og bulimi er søkt.

- Å jobbe med folk som har psykiatriske lidelser er noe helt annet enn å jobbe med de som er hverdagstjukke. Jeg synes at hun burde passe seg for å blande kortene. Dersom fedme er en sykdom på linje med spiseforstyrrelser er det en sykdom halve Norge har. De aller fleste som er overvektige i Norge er det på grunn av en usunn livsstil. Jeg mener jo ikke at alle må være slanke, tvert imot har jeg i snart tyve år oppmuntret folk til å være glad i seg selv uansett størrelse.