Kongefamiliens voldelige realityshow

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde følt at jeg hadde feilet fullstendig som mor, hvis ett av mine barn hadde stått tiltalt for det MBH er tiltalt for. Om jeg måtte ha følt på dette midt i rampelyset, så hadde det vært enda verre. Jeg tror helt oppriktig at hun har ønsket å beskytte mot medietrykket, men samtidig så ser det ut til at dette ønsket om å beskytte ikke har kommet med tilstrekkelig innarbeiding av moralsk kompass, som hadde forhindret oppførselen som har ført til tiltalen. Og det er foreldrenes feil. Det er (vi) foreldre som primært har ansvar for å bygge inn moral i barna våre, og gjøre dem rustet til å møte på motgang. Nå vil den evnen preges av det vi bærer på selv, og det er ikke noe tvil om at bakrgunnen til MM nok ikke ser ut til å vært den beste for å installere god ryggrad hos eldstebarnet hennes. Hun har sikkert ikke fått så mye drahjelp av faren hans. Og så skal jeg ikke mene noe om aparatet rundt henne, inkludert stefaren til MBH, og hvor mye de har vært involvert (eller fått lov til å involvere seg).

Jeg må si jeg måper av dette innlegget (nr. 500, jeg har lest fortsettelsen av tråden og nyanseringen), men allikevel. Jeg har uthevet det jeg finner mest graverende. Noen innlegg senere (jeg har ikke gjort jobben med å finne ut hvilket) ble det spurt om vi som er foreldre til barn som ikke har problemer og som fungerer finfint på alle måter kan ta på oss æren for det. Jeg kan ikke se at det har vært videre utdypet i lys av innlegget over. Er det da slik at jeg kan sole meg i glansen av å ha fantastiske barn, som klarer seg superbra og er empatiske og hyggelige og uten problemer av noen slag? (For the record - jeg tror ikke at vi ikke har påvirket dem, men å si at det er fordi vi har oppdratt dem fantastisk at de har blitt som de har blitt, det er nok å ta hard i.)

Jeg vet jeg kommer på banen sent her, jeg håpet lenge at jeg ville klare å ikke rope ut her, men nå klarte jeg ikke det.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg må si jeg måper av dette innlegget (nr. 500, jeg har lest fortsettelsen av tråden og nyanseringen), men allikevel. Jeg har uthevet det jeg finner mest graverende. Noen innlegg senere (jeg har ikke gjort jobben med å finne ut hvilket) ble det spurt om vi som er foreldre til barn som ikke har problemer og som fungerer finfint på alle måter kan ta på oss æren for det. Jeg kan ikke se at det har vært videre utdypet i lys av innlegget over. Er det da slik at jeg kan sole meg i glansen av å ha fantastiske barn, som klarer seg superbra og er empatiske og hyggelige og uten problemer av noen slag? (For the record - jeg tror ikke at vi ikke har påvirket dem, men å si at det er fordi vi har oppdratt dem fantastisk at de har blitt som de har blitt, det er nok å ta hard i.)

Jeg vet jeg kommer på banen sent her, jeg håpet lenge at jeg ville klare å ikke rope ut her, men nå klarte jeg ikke det.

Jepp, hvis jeg har skylden for mine fysisk og psykisk syke barn, så har du æren for dine friske barn.

[Karamell]

Jeg leste nettopp en kommentar om IAs post, og broren. Jeg har ull i hodet i dag, så husker ikke hvem som skrev dette og helt hva som var saken, men det var noe med at nr 2 i arverekken ikke kan opptre som influenser. Skribenten dro parallell til da HKH MM skrev til pressen for 9 år siden i anledning Marius 20-årsdag. Pressen backet opp, og skribenten siterte eller refererte en tidligere Se og Hør journalist som angret på at de ikke hadde skrevet om rusbruken og et forelegg for narkotiske stoffer tilbake i 2017 på Palmesus.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Pressen backet opp, og skribenten siterte eller refererte en tidligere Se og Hør journalist som angret på at de ikke hadde skrevet om rusbruken og et forelegg for narkotiske stoffer tilbake i 2017 på Palmesus.

Det er sikkert mange journalister som angrer på mye, jeg synes godt de kan begrense seg, for sånn jeg oppfatter medier nå så er de altfor opptatt av å få klikk og litt for lite av integritet. På generell basis.

[Polyanna]

Jeg syns det er helt utrolig drøyt å påstå at det er foreldrenes feil om barna ender opp med "dårlig moral". Vi påvirker ungene våre, og vi kan installere trygghet og kompass, men det er mye, MYE utenfor oss, som også bestemmer. I tillegg til den personligheten vi er født med, så kommer venner og miljø. Og jeg skjønner VELDIG godt at MMs familie reagerer sterkt på de kraftige påstandene om at Marius feiltrinn er mammaens feil.

Jeg har en ung slektning som er født med en svært utprøvende og grense-testende personlighet. Aldri tatt et nei for et nei, en grense eller et gjerde har alltid har alltid bare vært et hinder han skulle prøve å forsere.

Han har hatt "flaks": Veldig trygge, tydelige, gode foreldre, og et veldig "nedpå" oppvekstmiljø. Og det går bra med ham, og han har nå nytte av sin "ikke ta et nei for et nei"-personlighet. Men det hadde vært helt utrolig mye mer krevende dersom han tiltrakk seg folk som "feedet" på status og kjendis-muligheter, som spanderte dop, ville ha han med pga navn og bakgrunn, osv. Jeg tør nesten ikke tenke på det, faktisk.

Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.

Dette. 100% enig.

Det er så mye som påvirker.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.

Dette har jeg tenkt i veldig mange år. Og så er det noen veldig gode grunner til at jeg har begynt å tenke annerledes.

Vi er alle summen av arv og miljø, og forskjellig arv gjør oss sårbare for forskjellige miljøer, det er det ikke noe tvil om.

Samtidig så er det ganske viktig å huske på at det første, formative, miljøet et barn vokser opp i, det er familien. Og det er ganske så mange grunnstener som legges i de første, formative, årene. Som også er de årene hvor foreldre har størst innvirkning. Noe av dette klimaet kan foreldrene påvirke i fellesskap, så kan det oppstå situasjoner som gjøre at dette miljøet ikke blir optimalt for dette barnet, som ligger utenfor den ene eller begge foreldres kontroll.

Dessuten tenker jeg det er viktig å huske at en dårlig dag, ikke betyr et dårlig liv. Og et dårlig valg, ikke betyr en dårlig livsstil. Folk har lov til å gjøre feil, og rette dem opp. Men det er jo ikke "feil" vi ser i denne saken. Det er gjentakende handlinger, over tid, som rammer flere personer enn bare gjerningspersonen selv. Det er ikke bare ett eller noen dårlige valg, det er et kompass som ikke virker. Og så er det ikke bare mors feil. Men hun er en del av problemet. Og det er ren ansvarsfraskrivelse å ikke erkjenne det. Hvordan hun har vært som mor, de verdiene hun har formidlet til sitt barn, og hvordan hun har (eller ikke har) tatt ansvar for egne dårlige valg, har nødvendigvis preget ham. Så er det han, og bare han, som er ansvarlig for hvordan han har agert, basert på den arven han har og det miljøet han har vokst opp i. Det å forstå er ikke det samme som å unnskylde adferden. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

Jeg synes det er vanskelig å slå fast bastant at hun er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen. Hun har så klart påvirket ham, men den påvirkningen kan også være at han ikke har gjort verre ting enn det han har.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Dette har jeg tenkt i veldig mange år. Og så er det noen veldig gode grunner til at jeg har begynt å tenke annerledes.

Vi er alle summen av arv og miljø, og forskjellig arv gjør oss sårbare for forskjellige miljøer, det er det ikke noe tvil om.

Samtidig så er det ganske viktig å huske på at det første, formative, miljøet et barn vokser opp i, det er familien. Og det er ganske så mange grunnstener som legges i de første, formative, årene. Som også er de årene hvor foreldre har størst innvirkning. Noe av dette klimaet kan foreldrene påvirke i fellesskap, så kan det oppstå situasjoner som gjøre at dette miljøet ikke blir optimalt for dette barnet, som ligger utenfor den ene eller begge foreldres kontroll.

Dessuten tenker jeg det er viktig å huske at en dårlig dag, ikke betyr et dårlig liv. Og et dårlig valg, ikke betyr en dårlig livsstil. Folk har lov til å gjøre feil, og rette dem opp. Men det er jo ikke "feil" vi ser i denne saken. Det er gjentakende handlinger, over tid, som rammer flere personer enn bare gjerningspersonen selv. Det er ikke bare ett eller noen dårlige valg, det er et kompass som ikke virker. Og så er det ikke bare mors feil. Men hun er en del av problemet. Og det er ren ansvarsfraskrivelse å ikke erkjenne det. Hvordan hun har vært som mor, de verdiene hun har formidlet til sitt barn, og hvordan hun har (eller ikke har) tatt ansvar for egne dårlige valg, har nødvendigvis preget ham. Så er det han, og bare han, som er ansvarlig for hvordan han har agert, basert på den arven han har og det miljøet han har vokst opp i. Det å forstå er ikke det samme som å unnskylde adferden. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

Det er det ikke noen som sier, og sikkert ikke mange som mener. Alt vi opplever og alle miljø vi er en del av er med på å påvirke oss, og ikke minst foreldrene våre i oppveksten. Men det du skrev var at "det er foreldrenes feil". Og da virker det som du mener at det kun er deres feil, og jeg tror det er det folk steiler litt over. Det fikk i alle fall meg til å løfte på øyenbrynene. Og tør ikke tenke på hvordan det måtte føles, for eventuelle brukere her inne som er foreldre til barn som har gjort noe kriminelt, å lese en slik påstand.

For alt vi vet kan det være foreldrene og deres oppdragelse og moral som er årsaken til at han ikke er verre enn han er. Vi vet jo ganske lite, egentlig.
Edit: Ser at Sindrome skrev omtrent dette mens jeg skrev.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mulig jeg har mistolket deg, men slik jeg leser deg har du komt frem til konklusjonen din ut fra egne (kjipe?) erfaringer?
Det er vel ganske naturlig at foreldre går i seg selv når barna sliter, men på seg selv kjenner man faktisk ingen andre. Så jeg er ikke enig med deg, jeg synes du er alt for bastant. Og det helt uten at jeg er provosert eller at du treffer noe som helst i meg.

Spørsmålet mitt var rettet mot de som føler seg provosert, ikke de som "bare" er uenige med meg. Og det handlet om å stille seg selv et spørsmål om hvorfor det jeg skriver provoserer/vekker følelser, og hvorfor det oppleves som bastant at jeg peker på foreldre som en grunnleggende faktor, når jeg også - igjen og igjen - har presisert at jeg er fullstendig klar over at det ikke er den eneste faktoren. Men jeg står på det at det alltid er en av faktorene.

Konklusjonen min er blant annet basert på at jeg har lest ganske så mye forskning om utviklings- og tilknytningsteori de siste årene. Og så er det ikke egentlig så viktig hvorfor jeg har begynt å interessere meg for dette, fordi det er helt riktig - som også skrevet - at på seg selv kjenner man ingen andre.

Dette er tatt fra det andre innlegget jeg skrev om temaet, hvor jeg nyanserer det første innlegget mitt om temaet.

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

Hvorfor skriver jeg det? Det er basert på det som har kommet frem i media om hennes adferd, og at summen av oppførsel fremstår som ganske så "enablende" (i mangel av et bedre ord). Det er jo ganske interessant at landets kronprinsesse setter i gang med å ødelegge bevismateriale når hun (på grunn av sin posisjon) blir kjent med at politiet er på vei for å pågripe sønnen hennes. Og at hun ble rasende andre gangen han ble pågrepet, fordi hun da ikke fikk informasjon om pågripelsen i forkant.

Å unnskylde den typen oppførsel med at "jammen, hun er jo mor, jeg hadde gjort det samme" er litt på nivå med "boys will be boys"-argumentasjonen som går igjen hos de som forsvarer overgrepstiltalte, hvite, overklassegutter.

Det jeg skriver og mener er basert på det som har kommet frem om hennes adferd, og hennes "enabling" av hans adferd. Jeg vet veldig lite om far, derfor skriver jeg ikke noe om far. Men det jeg har lest er nok til at jeg tenker at han absolutt er en faktor, han også.

Det at jeg peker på foreldre som en faktor er ikke det samme som at jeg tenker at de nødvendigvis er bevisst hvordan egen adferd bidrar, eller at de automatisk tillegges ond vilje. Jeg tror at de aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine. Det er de tingene man ikke er klar over som er vanskeligst å gjøre noe med.

Og så en siste ting - det er en stor forskjell på at et noen tar ett valg som uheldigvis fører til at de havner i en ulykke og at de gjentatte ganger tar aktive valg som skader andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Hvorfor skriver jeg det? Det er basert på det som har kommet frem i media om hennes adferd, og at summen av oppførsel fremstår som ganske så "enablende" (i mangel av et bedre ord). Det er jo ganske interessant at landets kronprinsesse setter i gang med å ødelegge bevismateriale når hun (på grunn av sin posisjon) blir kjent med at politiet er på vei for å pågripe sønnen hennes. Og at hun ble rasende andre gangen han ble pågrepet, fordi hun da ikke fikk informasjon om pågripelsen i forkant

Jeg tror at det du sier her er grunnen til at folk reagerer.

Jeg tenker faktisk akkurat det samme som deg. Basert på det lille som kommer frem i media (og når jeg vet at media ikke skriver "alt" - fordi de må være sikre på at det de skriver er sant og ikke "sladder").

Men jeg tror det er grunnen til at folk reagerer. For du presenterer tankene dine som fakta. Jeg også tenker at det har vært noe med foreldrene (OG miljøet), men dette vet jeg jo ikke. Jeg ville heller aldri ha argumentert med dette i noen form for diskusjon/argumentasjon, for dette er jo bare synsing.

Og dette er jo også en kommentar til Maggypop: som tenker at pressen burde ha formidlet noe om rusproblemene til MBH. Jeg tror ikke de kunne ha gjort det uten å gått over til å skrive noe injuriende. Det er ikke en nyhet at folk har rusproblemer. Nå skal jo PST si noe om hvordan de har håndtert grenseoppgangen mellom å beskytte de kongelige og det at de må få ha et privatliv (og før vi sklir ut i en samtale om monarki eller ikke, dette må jo gjelde andre de beskytter også)

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror at det du sier her er grunnen til at folk reagerer.

Jeg tenker faktisk akkurat det samme som deg. Basert på det lille som kommer frem i media (og når jeg vet at media ikke skriver "alt" - fordi de må være sikre på at det de skriver er sant og ikke "sladder").

Men jeg tror det er grunnen til at folk reagerer. For du presenterer tankene dine som fakta. Jeg også tenker at det har vært noe med foreldrene (OG miljøet), men dette vet jeg jo ikke. Jeg ville heller aldri ha argumentert med dette i noen form for diskusjon/argumentasjon, for dette er jo bare synsing.

Og dette er jo også en kommentar til Maggypop: som tenker at pressen burde ha formidlet noe om rusproblemene til MBH. Jeg tror ikke de kunne ha gjort det uten å gått over til å skrive noe injuriende. Det er ikke en nyhet at folk har rusproblemer. Nå skal jo PST si noe om hvordan de har håndtert grenseoppgangen mellom å beskytte de kongelige og det at de må få ha et privatliv (og før vi sklir ut i en samtale om monarki eller ikke, dette må jo gjelde andre de beskytter også)

Jeg skjønner at det provoserer hvis det oppleves som at jeg presenterer synsing som fakta.

Jeg er også klar over at måten jeg skriver på i seg selv kan oppleves som en provokasjon, og at den er preget av at jeg er veldig lei av "enabling" og ansvarsfraskrivelser. Og jeg må ta på min kappe at jeg velger å ikke bruke mer konkrete eksempler og underbygger med en masse lenker, men bare viser til enkelte ting som er skrevet om denne saken.

Jeg tror ikke egentlig jeg klarer å overbevise dere som mener at jeg er moraliserende og unyansert om noe annet, samme hvor mye jeg presiserer og nyanserer.

[Karamell]

Nei, ja å legge alt på foreldrenes skyld, det går ikke hjem hos meg. Og på et eller annet tidspunkt må avkommet stå for sine egne handlinger, selv om foreldrehjertene rives i stykker.

[Tjorven]

Broren min var gjennom en periode hvor han hadde svært omfattende rusproblemer. Typ: jeg hentet ham på «plata» ved flere anledninger. Dette skyldtes virkelig ikke dårlig oppdragelse. Brodern og jeg er jevngamle, og levde innen helt de samme rammene som barn og tenåringer.

Fordelen med å ha fungerende familie er at da brodern ga beskjed om at han ville ha hjelp til å slutte, så hadde han foreldre og søsken som stilte opp 100 %. Og i dag lever han et skikkelig A4-liv med kone, barn, fast jobb og hele sulamitten. Så fungerende familie er ikke betydningsløst.

[Maverick]

Interessant at det ikke snakkes om faren.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Interessant at det ikke snakkes om faren.

Veldig!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Interessant at det ikke snakkes om faren.

Eller stefaren.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eller stefaren.

Hva mener du, han er jo perfekt (han og datteren)? I alle fall slik det fremstilles i media. Aldri noe tull med dem.

[Nextlife]

Jeg synes NKS Veiledningssenter har en fin påminnelse vi alle kan ta inn over oss

Til deg på pauserommet
Til oss alle: Vær bevisst dine holdninger og hvordan du snakker – i lunsjen, i kommentarfelt og i private samtaler, spesielt når barn er til stede. Kanskje sitter det en kollega ved siden av deg som er pårørende til en person som har gjort handlinger langt utenfor samfunnets normer. Vis menneskelighet. Anerkjenn pårørende. Ta et pårørendeperspektiv.

https://veiledningssenter.no/kronikk-borg-hoiby-saken

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg synes NKS Veiledningssenter har en fin påminnelse vi alle kan ta inn over oss

Til deg på pauserommet
Til oss alle: Vær bevisst dine holdninger og hvordan du snakker – i lunsjen, i kommentarfelt og i private samtaler, spesielt når barn er til stede. Kanskje sitter det en kollega ved siden av deg som er pårørende til en person som har gjort handlinger langt utenfor samfunnets normer. Vis menneskelighet. Anerkjenn pårørende. Ta et pårørendeperspektiv.

https://veiledningssenter.no/kronikk-borg-hoiby-saken

Enig i det, det synes jeg jo flere her sagt her i tråden, at man aldri kan skylde på foresatte alene.