Retningslinjer for sosialt samvær nå

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jeg tenker at retningslinjen er MAX - og at man ikke behøver å makse ut veldig ofte hvis det ikke er helt nødvendig. Noen av oss må treffe fler enn det anbefalt antallet på grunn av jobb, og da kan jo vi andre som ikke må, treffe færre.

Reglene om å holde seg mest mulig hjemme og å ha hjemmekontor hvis man kan, gjelder fortsatt. Regelen om unødvendige fritidsreiser gjelder fortsatt. Håndvaskregelen gjelder definitivt fortsatt.

Dette. Regelen om å unngå selskapeligheter og påskeselskap gjelder også. Og at ute er bedre enn inne - om man kan velge. Jeg synes ikke dette er så vrient må jeg innrømme. Man trenger ikke makse ut, gjør det du må. Ja, vi har grillet ute med besteforeldrene en gang i påsken. Jeg tenker at ivaretakelse av familie kan prioriteres. Nei, jeg arrangerer ikke en voksenmiddag med venner nå. Alt blir jo en vurdering av hva som er nødvendig og skal prioriteres. Barna får ikke være sammen med mange venner på en gang. Da blir det pussig om jeg ber en haug venninner og har fest i hagen, men klart vi kan prioritere å grille ute med svigermor som bor alene og ikke har sett oss på lenge.

[Luftslottet]

Jeg tenker at det ikke har noe å si at jeg treffer mora til den ungen barnet mitt får leke med, men at det er viktig å ta valg om hvor mange man treffer. Vi kommer ikke til å utvide med flere husstander.

Samtidig handler dette også om andre grep enn den vesle tilpassingen. Til hverdags er jeg innom Norges travleste kollektivknutepunkter to ganger om dagen, ungene sitter som sild i tønne på skolen, vi henger med 40 andre foreldre i dojoen nærmest daglig, jeg trener formodentlig på et av landets tettest brukte treningssenter 2-3 ganger i uka. I tillegg var vi innom matbutikken i snitt annenhver dag, i tillegg til en og annen butikktur ellers. Vi har eldstemanns vennegjeng på 7 innom hver lørdag, samkjører i biler, drar i svømmebasseng osv. MASSE potensiell smitte.

Om vi nå omgås totalt 3 personer eller også inkluderer foreldre til disse (som antas å være like lite eller mye smittede som barna sine) kan jeg ikke se at gjør noe. Det vi derimot IKKE gjør er å bytte ut hvilken ene venn man får leke med. De og vi har værsågod å holde seg på talefot.

Summen av tiltak er formidabel for å begrense smittepunkter allerede. Om vi blir smitta, er det en veldig kjapp sak å spore hvor og av hvem og til hvem.

[apan]

Ellers enig med Luftslottet. En helhetsvurdering av egen atferd. Det finnes ingen fasit.

[My]

Anbefalingen om maksimalt 5 personer samlet og to meters avstand gjelder om man ikke er i samme husstand:

Sitat:

Hold avstand
Om man ikke er i familie eller samme husstand:
Inne: 2 meter avstand
Ute: 5 personer sammen maksimalt.

Nå i påska har vi av og til vært sammen med mannens bror og hans samboer, både inne og ute. Vi er fem i familien, og de er to, men vi er bare to ulike husstander, og ingen av oss sosialiserer oss med andre. Men folk som har sett oss sammen ute har jo kjapt sett at vi har vært 7 sammen (men vi har ikke snappet det i øst og vest da).

En tilleggsfaktor er selvsagt at mannen og jeg begge er friskmeldt etter Covid-19, og trolig immune, men vi oppfører oss likevel som om vi ikke var det, og følger stort sett de samme reglene og anbefalingene som alle andre. Og ungene har så vidt vi vet ikke vært smittet.

[Luftslottet]

Så det er best å være inne dersom man skal være flere sammen.

De tenker kanskje signaleffekt, personlig tenker jeg at vi kunne gjort mange (etter min mening og for våre forhold) uansvarlige ting som er innenfor regelverket, men som åpenbart er mer smittsomt enn at vi voksne drikker kaffe i god avstand på trappa mens barna og deres faste lekevenn leker på plenen, selv om vi da er flere enn 5.

[My]

Det er vel best å være ute uansett? Men inne er det viktigst å holde to meters avstand.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Vi har ikke møtt noen innendørs siden dette startet, men jeg tenker at to hustander som møtes må være greit, om det er 4 eller 8 personer er ikke så relevant, da man kan anta at de i en husstand har samme smitte vel? Vi har møtt noen naboer og venner utendørs på grilling i skogen og slikt.

Ja og tja, tenker jeg. Hvis det er 8 som møtes, må det jo være rom til at det kan være to meter mellom alle fra ulik husstand. Og 8 er jo dobbelt så mange smittepunkter som fire, da - selv om det er den samme smitten fra samme husstand.

Jeg tenker at å være sammen ute, er greiere, fordi det er mye mer plass og mye mer luft.

[GydaG]

Vi er verdens kjipeste foreldre for tiden. Datter forstod hvorfor i starten, men nå er det over en mnd siden hun har møtt kjæresten, og vi innser at det er i strengeste laget sammenlignet med det jeg bla leser her.
Mitt argument er jo at han bor eitt annet fylke, og det har vært godtatt hittil, men nå har hans mor sagt at hun gjerne vil ha besøk neste helg.
Ville dere ha latt en 17- åring ta tog til en by en times tid unna for å besøke kjæreste nå? Hun har vært fantastisk flink hele denne tiden, ikke vært i butikker eller hos andre folk, kun truffet en venn når de har gått tur med hundene sammen.

[Input]

Personer som bor sammen og faste partnere kan omgås som normalt, sier FHI. Ville vært langt mer bekymret for togturen.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Vi er verdens kjipeste foreldre for tiden. Datter forstod hvorfor i starten, men nå er det over en mnd siden hun har møtt kjæresten, og vi innser at det er i strengeste laget sammenlignet med det jeg bla leser her.
Mitt argument er jo at han bor eitt annet fylke, og det har vært godtatt hittil, men nå har hans mor sagt at hun gjerne vil ha besøk neste helg.
Ville dere ha latt en 17- åring ta tog til en by en times tid unna for å besøke kjæreste nå? Hun har vært fantastisk flink hele denne tiden, ikke vært i butikker eller hos andre folk, kun truffet en venn når de har gått tur med hundene sammen.

Jeg tror jeg hadde latt henne dra. Man kan leve lenger med strenge tiltak om familien fungerer og da må man svelge noen kameler og inngå noen kompromiss.
Lillesøster og jeg tok båt til en begravelse. Spritet og satt med god avstand på båten og kjøpte billetter på app.

[løve70]

Jeg ville nok latt henne dra ja, såfremt ikke dere/hun er spesielt utsatt gruppe.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Vi er verdens kjipeste foreldre for tiden. Datter forstod hvorfor i starten, men nå er det over en mnd siden hun har møtt kjæresten, og vi innser at det er i strengeste laget sammenlignet med det jeg bla leser her.
Mitt argument er jo at han bor eitt annet fylke, og det har vært godtatt hittil, men nå har hans mor sagt at hun gjerne vil ha besøk neste helg.
Ville dere ha latt en 17- åring ta tog til en by en times tid unna for å besøke kjæreste nå? Hun har vært fantastisk flink hele denne tiden, ikke vært i butikker eller hos andre folk, kun truffet en venn når de har gått tur med hundene sammen.

Jeg hadde ikke vært noe gira på den togturen. Jeg hadde valgt å kjøre ungen min hvis det var oss.

[Pelen]

Jeg hadde kjørt henne dit, GydaG.

[apan]

Jeg hadde latt henne dra, kjørt eller tatt tog.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg hadde kjørt henne dit, GydaG.

Enig.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg hadde kjørt henne dit, GydaG.

Jeg også og hentet.

[Pøblis]

Vi lar datteren treffe kjæresten. de treffer bare hverandre. Vi (øvelses-)kjører og -henter.

VI er enige med moren til kjæresten om at det er greit når vi kjører, slik at de slipper tog/buss.

[løve70]

Godt poeng; jeg hadde nok også kjørt henne. Arvigen har ikke tatt buss etter at skolene stengte.

[GydaG]

Takk.
Sannsynligheten for at vi tar det som øvelseskjøring er størst ja.
Men godt å se at dere er enige.

[Pebbles]

For å trekke linjene helt tilbake til det opprinnelige innlegget mitt - Hedvig Montgomery har publisert dette på FB i dag. Det er kloke ord, og det hun sier er spesielt relevant for oss tenåringsforeldre:


«PASS LITT EKSTRA PÅ DE UNGE NÅ
I dag ble jeg sittende og tenke på hvordan det er å være tenåring i disse korona-dager, og på de voksne som synes fortvilelsen over ødelagte russefeiringer og skoleinnspurter er noe å le av. Det virker kanskje smått, men er det det? Og så, ja.. Så satte jeg meg ned og skrev dette:
Ungdommens prosjekt handler om å finne ut hvem man skal være, og de gjør det ved å se seg selv i motsetning til andre –spesielt i motsetning til sine nærmeste. Det sier seg selv at det er en utfordring om dagen når man stort sett BARE er med sine nære. Det krever ganske mye av både foreldre og ungdom rundt omkring i hus og blokker i dette landet.
Også under de forholdene vi nå lever i er foreldre nødt til å gi ungdom et sted hvor de føler de har kontroll, et sted der noe er deres. Derfor er ikke dette tiden for å kontrollere hva de gjør på datamaskinen, kommandere opprydding av rom eller ikke å la dem stikke ut alene fordi du ikke helt stoler på hva de kan finne på. Nå trenger han eller hun all den frihet du synes du kan gi. Og all forståelse du kan mønstre. Hvis ikke blir det eksplosivt hjemme, eller det blir tungt, innesluttet og deprimerende.
Hele prosjektet deres handler om frihet. De trenger å kjenne på en flik av det også i dette som er uvant og ufritt.
I tillegg faller skole, trening, spilletimer eller hva enn det måtte være bort. Eller de blir til videosamtaler. Da mister ungdommene denne viktige inputen fra andre voksne som liker dem og heier på dem. Det er så mange flere voksne enn foreldrene som er viktige for ungdommen, og nå kommer de i beste fall bare gjennom en skjerm. Det er lett å glemme hvor viktig det er også for tenåringer å bli likt, de trenger å få et smil, en bekreftelse på at de er ok. Vi som er foreldre må strekke oss enda lengre enn vanlig for å gi dem det nå. En gang om dagen, hver eneste dag, trenger de få kjenne seg bra nok i en voksens øyne. Derfor tenker jeg at vi burde lete litt ekstra etter det som glitrer inne i ungdommen et sted, og sørge for å se det. Særlig nå som vi er tvunget til å leve så tett.
Og til slutt: Du er bare ung én gang. Det er nå. Det er lett å le litt av de som fortviler over at russefeiringen blir avlyst, men alle disse tingene, alle markørene i livet – skoleball, russefeiring, konserter du gjerne skulle vært på, turneringer som ikke blir noe av, alt dette er store ting fordi de faktisk ikke kan tas helt igjen. Ikke på samme måte. Ungdomstiden er stor og neonlys og full av følelser, og den kan ikke gjøres om igjen.
Det er noe vondt over det helt på ekte: Å ikke kunne henge i en kjellerstue med venner til langt på natt, eller med kjæresten hele helgen, å ikke kunne sitte sammen og spille play station, å ikke kunne feste. Jeg tror vi voksne trenger å forstå at det slett ikke er latterlig, men egentlig ganske sårt og ganske forståelig om vi tenker oss om.
Og så er det oppgaven vår å gi håp. Å sørge for at de ser at det er vits i, at verden kommer til å gå videre, at vi alle gjør dette for at den skal bli et tryggere sted.
Hvis dere ikke er i karantene som familie, så skal ikke ungdom være i total isolasjon. De og vi skal omgås færre, men kan fortsatt henge med de aller nærmeste. Være sammen.
Den gangen barnet ditt gikk i barnehagen, var ordet «sammen» sannsynligvis det fineste i hele verden. Men også for ungdommene er det fullt av varme. For sammen gjør sterk, sammen kan vi håpe litt til, sammen orker vi enda noen uker i en verden vi alle skal gjøre litt bedre. Sammen.»