Bytter feminister etternavn?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror både du og jeg vet at det med navnebytte handler om langt mer enn om at "av og til lar man den andre parten bestemme, altså ." Når damer som bruker ukesvis på bestemme seg for farge på soveromsgardinene og på å avgjøre hvor sofaen bør stå, lett som en plett lar mannen bestemme at de skal gi opp navnet som de har levd med i 30 år og ta hans, så sier vel det alt, i grunn.

Mens noen diskuterer det jo ikke en gang. Vi har jo snakket om dette de siste dagene nå, for jeg følte plutselig at kanskje jeg burde ha snakket om det den gang da. Jeg var (er) mer sånn:

- Mine barn skal ikke døpes
- ok
- 'Jeg vil ha barn før jeg gifter meg'
- ok
- Vi gifter oss neste juli
- ok
- Jeg kommer til å ta ditt navn
- ok

Han bruker ikke ressurser på mer enn han føler for, og tydeligvis var dette noe han ikke ville bruke noe energi på.

[Høst]

Jeg definerer ikke meg selv som feminist, og jeg byttet ikke etternavn når jeg giftet meg.

Mitt navn er mitt navn, og Vesla har mitt som eneste etternavn (annen far enn ektemann) og Junior har begge våre navn.

Hvorfor skulle jeg bytte navn - både mitt og hans har slektshistorisk betydning, og jeg orker ikke tanken på å begynne å skifte pass, bankkort, førerkort etc....

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

I vårt tilfelle handler det om hvor vi bor. Hadde vi bodd et nøytralt sted ville nok temaet vakt mer debatt..

Så da sier du at mannen din gladelig hadde tatt ditt navn om dere hadde bodd et annet sted?

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eller at det tydeligvis er en enorm skjevfordeling av fine etternavn på menn og kjedelige etternavn på damer.

Det kan se slik ut ja.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Mens noen diskuterer det jo ikke en gang. Vi har jo snakket om dette de siste dagene nå, for jeg følte plutselig at kanskje jeg burde ha snakket om det den gang da. Jeg var (er) mer sånn:

- Mine barn skal ikke døpes
- ok
- 'Jeg vil ha barn før jeg gifter meg'
- ok
- Vi gifter oss neste juli
- ok
- Jeg kommer til å ta ditt navn
- ok

Han bruker ikke ressurser på mer enn han føler for, og tydeligvis var dette noe han ikke ville bruke noe energi på.

Hvorfor skulle han bruke ressurser på å diskutere når du allerede har sagt at du vil ta hans navn?

[Polyanna]

Floksa mener kanskje at de bor på en gård der familien også har navnet fra?

[Moia]

Jeg skiftet navn sånn at ungene skulle få kortest mulig navn.
*Praktisk anlagt*

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Så da sier du at mannen din gladelig hadde tatt ditt navn om dere hadde bodd et annet sted?

Det vet jeg ikke, men jeg hadde nok ikke tatt hans like selvfølgelig, i allefall ikke i den rekkefølgen jeg har det nå.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tja, jeg har bestemt hvilken landsdel vi bor i, så jeg syns jeg har kommet ganske bra fra det, totalt sett.

Du vant.

[Pøblis]

Mannen og jeg er skjønt enige om at vårt eget navn er det fineste.

[Dixie Diner]

I Italia, der svigerfar kommer fra, er det slett ikke vanlig at damene skifter navn, der beholder alle sine egne etternavn. Og min mor angret som en hund på at hun tok min fars navn da de giftet seg. Så det var slett ingen selvfølge at jeg skulle ta mannens navn da vi giftet oss. Men jeg gjorde det rett og slett fordi det passet best i vår situasjon. Hadde han hatt et norsk navn og jeg ikke kom fra en drittslekt og mislikte etternavnet mitt intenst, hadde han nok tatt mitt navn. Han er svært lite tradisjonell av seg, for å si det sånn. Hadde det ikke vært økonomiske issues med i bildet, hadde han foretrukket å være hjemmeværende med barna mens JEG jobbet (det hadde forsåvidt også jeg foretrukket).

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvorfor skulle han bruke ressurser på å diskutere når du allerede har sagt at du vil ta hans navn?

Du skrev at folk lett som en plett lar mannen bestemme at de skal bytte navn. Det hørtes bare så veldig generaliserende ut.

Jeg kunne vel så gjerne ha informert om at jeg kom til å beholde mitt navn. Fortsatt mitt valg.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eller at det tydeligvis er en enorm skjevfordeling av fine etternavn på menn og kjedelige etternavn på damer.

Eller gifter vi oss fortsatt oppover? Selv er jeg så likestilt med komisk likt etternavn som samboer.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Eller gifter vi oss fortsatt oppover? Selv er jeg så likestilt med komisk likt etternavn som samboer.

Jeg også, det er av typen Haugen-Hagen. Så vondt vil jeg ikke barna mine.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg stemte "Nei, men det kan bli aktuelt i framtiden"

Hvis det plutselig dukker opp et navn som betyr noe for meg, så kan jeg liksom ikke garantere for at jeg blir hetende Kirsebær Likør resten av livet.

Jeg syns det er en romantisk tanke at ektefeller heter det samme og at barna også får det navnet.
Nå er jeg ferdig med å få barn, og Poden har sin pappas etternavn, så det er mulig jeg blir værende Frøken Likør også. Hvem vet.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Nå vurderer jeg selvsagt å bytte navn til Kirsebær Superblomst.

Har du ombestemt deg?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg også, det er av typen Haugen-Hagen. Så vondt vil jeg ikke barna mine.

Min har jo fått en fin -dal-berg.

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Eller gifter vi oss fortsatt oppover? Selv er jeg så likestilt med komisk likt etternavn som samboer.

Nja, jeg tror ikke akkurat det er slik at de peneste navnene er høyere opp i klassesjiktet.

[Olifant]

Etter gjengse definisjon er nok mannen i huset feminist og han byttet etternavn.
For meg var det uaktuelt å bytte fra mine to )mors og fars etternavn) relativt uvanlige navn til mannens -sen navn. Vi likte begge tanken på å ha samme navn og da ble det altså til at han byttet.

Det blir jo et lite paradoks at dersom mannen hadde hatt et uvanlig / spesielt /vakkert navn og jeg hadde hatt et kjedelig -sen navn og jeg hadde byttet så hadde jeg ikke vært like god feminist? For oss handlet det om et ønske om å ha samme navn og hva vi endte opp med handlet altså ikke om hvem sitt navn det var, men hvilke navn vi ønsket å videreføre. Når det er sagt tror jeg kanskje det hadde vært vanskelig for meg å endre nesten uansett hva mitt navn var, nettopp fordi jeg ikke ønsker å følge tradisjonen av kvinner som tar sine menns navn.

[Candy Darling]

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Den tanken kan man jo anerkjenne, selv om man står for sitt eget navnevalg - litt som Poly gjør.

[rine]

Nettopp, Candy, og derfor blir jeg litt himlete over alle som mener at de har tatt valget om mannens etternavn helt uavhengig av noe som helst.

[Olifant]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Den tanken kan man jo anerkjenne, selv om man står for sitt eget navnevalg - litt som Poly gjør.

Det er jo sant det. Og for min del tenker jeg at nettopp det at mannen min er en fyr som synes det er helt naturlig å ta sin kones navn er en av grunnen til at kona hans valgte å bli kona hans.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Kudos, emm!

Masse masse kudos!

Jeg dreit også på draget da jeg giftet meg første gang, jeg var 22 år og et nek, så jeg tok hans i tillegg. Mitt forsvant i løpet av måneder, det skrumpet inn til initial og dermed var det vekk. Det var en befrielse å kvitte seg med navnet hans og jeg har vært helt klar på at jeg ALDRI skal skifte navn igjen. Jeg er min egen og jeg har min (adoptiv-) fars navn fordi han har valgt meg, selv om min mors pikenavn er mye fiiinere.

Jeg hadde lyst til at ungene skulle hete Lord Petersdatter Vane til etternavn, men i ørska etter fødsel ga jeg meg og de deler etternavn med resten av den håndfullen som har hans navn. Men eldste bruker i tiltagende grad mitt etternavn, ikke farens/sitt eget.

Jeg synes du er UTROLIG nedlatende mot de som velger noe annet enn deg!
Jeg giftet meg ung, yngre enn deg, men noe nek var jeg absolutt ikke. Jeg byttet etternavn helt frivillig, har aldri angret og kommer aldri til å skifte. Han hadde kulere etternavn enn meg, så derfor ble det hans og ikke mitt på oss begge. Fordi vi ville hete det samme, romant..., unnskyld: gammeldagse som vi er.

[Teflona]

Jeg hadde et -sen-navn som ingen klarte å skrive riktig, så jeg tok mannens enklere -sen-navn og det var en lettelse. Kan telle på ei hånd de gangene jeg har måttet bokstavere dette navnet. Men jeg var ung og sikkert et nek. Dog feminist.