Ergrer seg over barn som skriker på flyet

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Trenger det være enten eller? Jeg ergrer meg både over sure folk og over barneskrik.

Da ER du en av de sure.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg ergrer meg mest over folk som ergrer seg.

Ofte et sammenfall der - kanskje spesielt på fly?

Jeg kan fint se at det er enerverende med skrikende barn, men i fjor hadde jeg verdens sureste kvinnfolk i setet foran mens jeg forvilt prøvde å roe en småhyper toåring på vei hjem fra Hellas, og det hjalp i hvert fall ikke. Det hjalp heller ikke at flyvertinna også var sur. Hadde det ikke vært for den litt hyggeligere dama et par seter bak som faktisk smilte til meg et par ganger, hadde jeg gitt opp hele prosjektet og låst meg inne på do. I år blir det både nintendo og bærbar dvd-spiller.

[Esme]

Jeg synes jo at foreldre må prøve å holde barna i ro så mye det lar seg gjøre.

Men det er noe med fokuset som jeg blir litt matt av, dette at "man ikke skal ha med seg barn" Som om barna er en dings som folk kan la være å ha med eller ikke.

Barna er jo faktisk mennesker de også, de har jo en selvstendig rett til å være i det offentlige rommet, akkurat som mennesker av andre aldersgrupper. Min sønn på 3,5 år som aldri bråker på fly eller er mer til sjenanse enn en annen person har like mye rett til å reise til slektninger som en på 25 for eksempel.

[Nynne]

Det jeg ergrer meg mest over er at noen ikke gjør noe med de som er minst og hyler i flere timer. Jeg reiser ofte med fly og har lagt merke til at hylingen starter og er mest på oppstigning og ved landing....og det er jo ikke rart for da kommer dottene i ørene og det kan gjøre veldig vondt for små barn. Da sønnen min var liten løste jeg det med å gi han flaske i det vi tok av og i det vi landet. Da han ble litt større ga jeg han alltid litt å spise på eller tyggegummi og det hjalp for å få vekk dottene og det som sprenger på i ørene. Det er ubehagelig å fly for små barn med dotter i ørene og følelsen som sprenger på, rart at ikke flere tenker på det? For jeg ser aldri noen som gir barna noen ting å drikke på når de hyler. Hvis jeg har sittet i nærheten har jeg sagt i fra på en hyggelig måte at det kanskje kan hjelpe og da har barna roet seg! Så jeg håper at jeg i alle fall har fått hjulpet noen av de små for ikke å snakke om de som plages av ungevræl! Jeg synes også at det er ubehagelig å høre på i lang stund men synes også synd på barna.

[Susse]

Heller barneskrik en 40 fulle mannfolk på firmatur !
Siste flyturen vår ble over 2 timer forsinket da de måtte kaste av to stk fulle tullinger som laget bråk og kløp på flyvertinnene før avgang.

[Lykketrollet]

Vi flydde hjem fra syden på mandag, og måtte nødlande så turen tok 3 timer mer enn den egentlig skulle.
Syns veldig synd i de som satt foran oss, de hadde en trøtt baby på 10mnd som bare skrek og skrek. Babyen sovnet til slutt da, men den skrek en god stund.
Tror ikke jeg kunne latt meg irritere av skrikende babyer.

Men barn som sparker i setene og er veldig høylytte uten at foreldrene sier noe hadde jeg nok blitt irritert av.

Håper ikke det blir en regel om at småbarnsfamilier skal sitte fremme. Jeg er veldig redd for å fly, og er nødt å sitte ved vingen. Om det har noe å si vet jeg ikke, men føler meg i alle fall mye tryggere.

[Divine]

Jeg er enig med esme. Man må prøve så godt man kan å holde barna i ro. Vi dro til USA da yngstemann var 1,5 år, og vi var helt utslitte etterpå av å konstant underholde han og unngå gråt. Han turna i ti timer, men jeg tror ikke han plaget noen i så veldig stor grad. På hjemturen fikk vi ros av to menn i femtiårene som satt foran oss, de sa at guttungen hadde oppført seg veldig bra.

Men på den annen side, så er det ikke alltid like lett å roe ned et barn, uansett hvor mye jeg prøver. Minstemann er et barn som det ikke er så enkelt å snakke til og forklare ting, så vi har hatt noen uheldige episoder på fly og flyplasser. Vi gjør alt som står i vår makt for å tilrette slik at det ikke skjer, men vi kan jo aldri garantere noen ting. Familien til mannen min bor i England, så vi drar dit flere ganger i året. Det blir som Esme sier, skal vi sønnen min få se familien sin bare fordi han ikke alltid klarer å oppføre seg ultimat på flyet?

Nå er han sju år, og de siste to årene har vi heldigvis ikke opplevd at han har slått seg vrang, men jeg sitter med hjertet i halsen likevel.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Lykketrollet, her.

Vi flydde hjem fra syden på mandag, og måtte nødlande så turen tok 3 timer mer enn den egentlig skulle.

Håper ikke det blir en regel om at småbarnsfamilier skal sitte fremme. Jeg er veldig redd for å fly, og er nødt å sitte ved vingen. Om det har noe å si vet jeg ikke, men føler meg i alle fall mye tryggere.

Jøss, nødlanding? Hva skjedde og hvor var det dere nødlandet?

Hvis du føler det tryggere å sitte ved vingen, så er jo det kjempefint, men tryggere der enn andre steder i flyet er det ikke

Det kommer aldri til å bli slik at småbarnsfamilier skal sitte fremme i flyet, og i hvert fall ikke på rutefly. Fremste rader er så og si alltid reservert business class på rutefly og comfort-class på charterfly.

...og forøvrig plager ikke barnekrik meg noe som helst ombord i fly. Unger med mark i rompa derimot

[Lykketrollet]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jøss, nødlanding? Hva skjedde og hvor var det dere nødlandet?

Hvis du føler det tryggere å sitte ved vingen, så er jo det kjempefint, men tryggere der enn andre steder i flyet er det ikke

En passasjer som ble veldig syk, så vi måtte snu og lande i London. Der stod vi lenge før vi fikk lette igjen, men ingen fikk forlate flyet og helst skulle alle sitte på plassen sin. Veldig lett med små barn. Mine var heldigvis ganske rolige.

Hart hørt/lest at det er flest overlevende foran ved vingen, men det kommer selvfølgelig an på hvilken ulykke som inntreffer.
Har ikke noe fakta, men jeg føler meg hvertfall tryggere der.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Lykketrollet, her.

En passasjer som ble veldig syk, så vi måtte snu og lande i London. Der stod vi lenge før vi fikk lette igjen, men ingen fikk forlate flyet og helst skulle alle sitte på plassen sin. Veldig lett med små barn. Mine var heldigvis ganske rolige.

Hart hørt/lest at det er flest overlevende foran ved vingen, men det kommer selvfølgelig an på hvilken ulykke som inntreffer.
Har ikke noe fakta, men jeg føler meg hvertfall tryggere der.

Nødlanding er noe helt annet, men ekkelt uansett å måtte mellomlande pga. sykdom.
Det finnes ingen statistikk som sier noe om hvor det er tryggest å sitte i fly ved en evt. nødlanding eller ulykke. Det kommer selvsagt an på hva slags flytype det er (hvor motorene sitter på flyet), hvor flyets svakeste punkt er, hvor tungt flyet er ved landingen og en masse andre ting. Det er uansett veldig trygt å fly, men det hjelper vel ikke stort at jeg sier det...

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg skjønner at man blir plaget av det, men jeg skjønner ikke at man ikke kan fokusere det vekk den stunden man er i luften, for det går an det og.

Og du bare bekrefter at du ikke evner å sette deg inn i problemstillingen her.

[Dixie Diner]

Jeg synes selvsagt det er frustrerende om barn skriker i timesvis på et fly, jeg får hodeverk. Men jeg prøver å ikke bry meg, for de fleste foreldre synes tross alt det er kjipt selv, og det er ikke alltid like enkelt å roe barn, og barn må da også få reise med fly. Så det er jo ikke så mye å gjøre, om foreldrene prøver å roe barna og de nekter, sånn skjer jo. Skal jeg ut og fly, skal jeg ut døra i det hele tatt, er jeg fullt klar over at jeg kan støte på lyder jeg ikke er særlig glad i. That's life.

[Trulte]

Jeg ville helst hatt barn som er i sutre og skrikealder i en egen avdeling ja. Så jeg kunne sitte der med egne barn når vi hadde med dem, og trekke meg så langt unna sutrete barn når vi reiste uten barn.
Jeg liker ikke hyl, men toleransen min er desto høyere hvis foreldrene gjør hva de kan for å skåne andre passasjerer.

[Lykketrollet]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Nødlanding er noe helt annet, men ekkelt uansett å måtte mellomlande pga. sykdom.

Det ble hvertfall omtalt som nødlanding på flyet.
Ekkelt var det ja. Heldigvis går det bra med personen nå.

[Rabarbra]

Opprinnelig lagt inn av Blomst, her.

Så lenge det er noen andres barn som skriker, plager det ikke meg.

Har heldigvis evnen til å stenge uønskede stimuli ut. jeg er en av de mer suggererende, letthypnotiserbare som kan flykte inn i mine egne tanker eller min egen iPod....

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja, jeg ergrer meg! Jeg ergrer meg grønn og ønsker både barn og foreldre pokker`n i volt! Særlig de som ikke gjør en dritt for å roe ungene sine!
Og ja: jeg ville gjerne ha samlet småbarnsfamiliene fremme i flyet, der de kunne hatt bedre plass, både til amming, soving og leking.

På den andre side vet jeg at man må tale barnegråt på fly og at foreldre ikke har så mange alternative steder å gå for å roe skrikende unger. iPod er en fin ting.

Ungeseksjon er en god ide. Helt bakerst er best; der er de teite seteradene som ikke kan lenes bakover og det gjør jo ikke noe; foreldrene kan ikke sove uansett. Og så er det nær toaletter.

Men det er ikke lov med mer enn én infant pr. seterad. Pga oksygenmaskene og evakuering og sånt. Sa ihvertfall en sånn SAS-dame til meg da vi måtte bytte sete rett før takeoff for et par år siden.

Forresten: Jeg fløy i fjor + nå nylig litt sånn "planejumping" rundt i europa. Og gjett hva? Det var kun den leg'en til og fra Norge der ungehyl og skrik og vræl og sparking og bråk var et problem - pussig, hva? Det var ekstremt mange unger på de flyene sammenlignet med de andre flyene (kanskje vi nordmenn sleper for mye rundt på småungene, mens utlendinger heller lar ungene være hjemme med barnevakt? ), men det var nå unger på de andre flyene. Og jeg må jo si at oppdragelsen på ungene var helt annerledes i Sør-Europa feks. Pussig?

[Milfrid]

Jeg har reist en del i mitt liv, men jeg kan virkelig ikke huske en eneste gang unger har skreket så mye og lenge at det har vært et problem. Så enten er jeg usedvanlig tolerant (that would be the day! ) eller så må problemet være overdrevet? For det første er det jo så mye bråk at ungeskrik ikke bærer særlig langt ut over de aller nærmeste plassene?

Jeg har opplevd unger som skriker, altså, men det er jo stort sett bare når man går opp eller ned, ved turbulens eller for å si i fra om at de er sultne, trenger ny bleie eller søvn. Som regel går det fort over. Jeg pleier som regel å smile til de stakkars foreldrenen, for jeg vet hvor svett jeg selv blir i den situasjonen. Husker da vi skulle hjem med en ny 1-åring som syntes det hele til tider blitt vel overveldende med fly på toppen av ny familie. Han skrek intenst hver gang vi satt oss ned på et nytt fly, men roet seg når vi var vel oppe i lufta. Men vi satt virkelig ikke bare å så på at han skrek, altså

Egen avdeling for folk med unger under 10 år? Lag heller en egen avdeling for de som ikke tolererer unger. :nemlig. Mine unger oppfører seg eksemplarisk omtrent 100% av tiden vi er i lufta, og jeg vil ikke særbehandles fordi det kan hende de et par ganger lager litt mer lyd enn det noens ører aksepterer.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Egen avdeling for folk med unger under 10 år? Lag heller en egen avdeling for de som ikke tolererer unger. :nemlig. Mine unger oppfører seg eksemplarisk omtrent 100% av tiden vi er i lufta, og jeg vil ikke særbehandles fordi det kan hende de et par ganger lager litt mer lyd enn det noens ører aksepterer.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Egen avdeling for folk med unger under 10 år? Lag heller en egen avdeling for de som ikke tolererer unger. :nemlig. Mine unger oppfører seg eksemplarisk omtrent 100% av tiden vi er i lufta, og jeg vil ikke særbehandles fordi det kan hende de et par ganger lager litt mer lyd enn det noens ører aksepterer.

Det blir vel to sider av samme sak det egentlig? Jeg har supergreie unger ombord i fly, og jeg har investert mye jobb for å få dem sånn. Men det betyr ikke at jeg ikke gjerne sitter i halen med andre ungeforeldre som kanskje bråker? Det må da være veldig mye enklere å takle egne urolige unger når du vet at du er blant likesinnede, fremfor å sitte blant himlende, stressede forretningsfolk som er nødt til å bruke tiden ombord til å jobbe/forberede seg... Jeg synes de har (minst) like stor krav på respekt som foreldre som skal ha respekt utelukkende fordi de er foreldre. Og jeg har ikke noe imot å stemples som "mor" og bli plassert med andre "mødre" når jeg er flyr med ungene, når jeg vet at jeg kan sitte lengre fremme i fred og ro med boken min når jeg reiser alene.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg har reist en del i mitt liv, men jeg kan virkelig ikke huske en eneste gang unger har skreket så mye og lenge at det har vært et problem. Så enten er jeg usedvanlig tolerant (that would be the day! ) eller så må problemet være overdrevet? For det første er det jo så mye bråk at ungeskrik ikke bærer særlig langt ut over de aller nærmeste plassene? .

Men hva med de som har de nærmeste plassene, da?
Jeg har bare opplevd barneskrik på fly som ekstremt plagsomt en gang, som tidligere beskrevet. Da var jeg 40 cm unna støykildene uten mulighet til å flytte meg, og jeg skulle likt å se den som hadde klart å stenge ute den lyden. Jeg er ikke spesielt lydfølsom, men det var jo som å ha et trykkluftsbor i øret.