Egg-/sæddonasjon, ville du eller partneren gjort det?

[Maylen]

Jeg har ingen som helst slags forhold til eggene mine. Ikke skal jeg ha flere barn heller, så for min del skal dere bare ta alle sammen. Det som muligens stopper meg helt for å gjøre dette er nok alt styret i forkant. (også nevnte noen at det gjorde vondt : pyse: )

Fra spøk til alvor: Det hadde nok vært aktuelt om noen nære hadde trengt ett egg eller to ja.

[Rug]

Nope. Rett og slett.

[Ole Brumm]

Tja, jeg tror jeg kunne donert til mine søsken om det skulle bli aktuelt (sansynligeheter er ganske liten siden 2 av 3 har bevist at de fungerer i fruktbarhetsverdenen). Men å gi bort til hvem som helst tror jeg ikke jeg ville gjordt. Mannen skal få lov å velge helt selv, men jeg tror ikke han liker tanken på at der kan komme noen på døren om 10-20-30 år og spør etter den biologiske faren sin.

[Simone]

Nei, det kunne eg ikkje gjort. Og eg hadde heller ikkje likt det viss mannen ville donere sæd. Når eg ser kor lik eldstejenta mi er på meg både når det gjeld utsjånad og personligheit ville det vore veldig rart for meg å tenke på at det kanskje var endå ei der ute ein plass som var "halvt meg" og som eg ikkje kjente.

[Milfrid]

Nå er det fullstendig uaktuelt å donere bort eggene mine, all den tid det er 50% sjanse for at de barna det blir ut av dem får en arvelig sykdom som ikke er noe særlig å ha. Jeg tror ikke noen ville hatt dem om jeg kastet dem etter dem . I tillegg legger jeg ganske så dårlige egg fant jeg ut da vi hadde prøverørsforsøk en gang i tiden (naturen forsøkte å si meg noe? ).

I en hypotetisk situasjon hvor jeg la gode, friske egg tror jeg heller ikke at det hadde vært noe for meg. Verden er fryktelig liten og jeg hadde vært redd for at mine barn skulle ende opp med å innlede forhold til biologiske halvsøsken. I tillegg til at jeg nok hadde kikket ekstra på alle barn i en gitt alder og lurt på om det var mine .

Hva mannen ønsker å gjøre blander jeg meg ikke opp i. Hans kropp, hans sæd . Det har imidlertid aldri vært noe vi har diskutert. Han sa en gang før vi fikk barna våre at han kanskje en gang kom til å føle behov for å få biologiske barn. Da jeg minnet ham på det etter at vi hadde fått eldstemann ble han poddesur og sa at nei, det hadde han aldri sagt og i alle fall ikke ment .

[Sitron]

Altså, åpen donasjon er jo en mulighet om man er redd for at søsken skal innlede forhold og alt det der.

[Ru]

Forutsatt at det kunne ha blitt gjort anonymt (altså at man slapp å få et barn på døren 20 år senere), så kunne jeg lett gitt vekk en røys med egg, og jeg er ganske sikker på at mannen har donert sperm også.
Jeg hadde nok ikke giddet å donere mange ganger, mtp. behandlingen, men man kan jo få et par tre gode egg på en gang.

[Pasta]

Nei. Hva hvis barn/barnebarn innledet et forhold til halvsøsken.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Forutsatt at det kunne ha blitt gjort anonymt (altså at man slapp å få et barn på døren 20 år senere), så kunne jeg lett gitt vekk en røys med egg, og jeg er ganske sikker på at mannen har donert sperm også.
Jeg hadde nok ikke giddet å donere mange ganger, mtp. behandlingen, men man kan jo få et par tre gode egg på en gang.

Har ikke noe spesielt forhold til egne egg.

Det måtte dog blitt etter at jeg var ferdig med egen barneproduksjon, og hvis det viser seg at det er kreftfremkallende som Sitron føler på, utgår det.

[Maverick]

Jeg kjenner at jeg ikke har noe personlig forhold til eggene mine, og hadde gjerne donert. I forhold til partners sæd, vel, det er hans biznizz.

[Sitron]

Altså, jeg tror ikke det er noe galt med en donasjon eller tre. Men om man kikker på USA, der man ofte ser at collegejenter har tette donasjoner gjennom college for å spe på (3-10000 dollar pr donasjon, alt etter hvor smart og attraktiv og alt det der man er), så er iallfall det en større andel av problemer slik jeg opplever det, i forhold til hva normale unge jenter har i forhold til infertilitet m.m.

[Polyanna]

Kun til nære slektninger, dersom det skulle være aktuelt, tror jeg.

[Isa]

Nå har jeg donert egg til forskning, som ble til overs etter egguttak, og synes det var helt greit. Ikke det at det helt kan sammenlignes, men jeg tror ikke jeg har noen store følelser for eggene mine.
Selvom jeg responerer greit på hormoner og synes egguttak er OK, så er det jo ikke slik at jeg har meldt meg frivillig. Det måtte ha vært for å hjelpe nære venner eller familie. Jeg hadde nok ikke gjort det bare for å gjøre det eller å tjene penger.

[Isa]

Hvor mye får en eggdonor forresten?

[Sitron]

Her i området, England, Finland og sånt, så tror jeg ikke man får noenting.

[Odelia]

Nei, det kunne jeg ikke selv om vi absolutt vurderte å benytte oss av donerte egg/sædceller. Jeg kunne ha donert til to nære familiemedlemmer om de ønsket eggene mine, men that's it. Selve stimuleringen og uthentingen er piece of cake i forhold til de påfølgende 2 ukene så denne biten skulle jeg tatt ganske greit (men nå blir jeg ofte overstimulert og dårlig i flere uker etterpå så det måtte ha passet med min egen familiesituasjon akkurat den perioden).

Mannen har ingen ønsker om å donere sæd (ikke har han særlig mange som er brukende heller), men om han hadde ønsket det så hadde det vært hans avgjørelse. Syns det er flott at enkelte velger å gjøre dette, men hadde vi benyttet oss av det hadde det vært egg fra kvinner med overtallinge egg fra sitt eget prøverørsforsøk (om de får ut mange kan de få spørsmål om de ønsker å donere noen før de blir befruktet). Det samme med sæddonor (hadde ikke ønsket anonym donor da jeg hadde ønsket at barna våre hadde muligheten til å kunne vite om sitt biologiske opphav).

[Inka]

Jeg tenker at jeg nok ville hatt langt større kvaler i fht. å donere egg enn å være rugekasse for noen andres befruktede egg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg ville også føle at mitt egg = mitt barn, og ville derfor ikke donert egg. (Av tilsvarende grunn ville jeg ikke likt det om mannen donerte sæd og det dermed kom "søsken" til sønnen min som vi ikke kjente til, men det ville ikke vært en sterk motvilje.) Jeg har dog ingen prinsipielle motforestillinger mot at andre gjør det.

Her er jeg også, kjenner jeg.

[Susse]

Eggene mine har jeg ikke noe forhold til, og kunen glatt gitt dem bort, men hormonstiumulering i forkant og uttak frister ikke. Om situasjonen hadde vært slik at jeg uansett skulle tatt ut egg, for min egen del, ville jeg ikke hatt betenkeligheter med å gi fra meg evt. overskudd.
Hva mannen min tenker for sin del vet jeg ikke, men om jeg skal synse litt vil nok tro at han aldri i livet hadde gitt fra seg en dråpe.

[Blondie]

Jeg ville selvsagt donert bort egg. Jeg har vurdert å motta egg fra en annen kvinne, da ligger det liksom litt i pakken at jeg selv ville donert også. (hadde jeg ikke hatt disse djeveleggene).

Mannen ville nok ikke gjort det.