Ganske motløs ang. førerkortet

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Glitterchick, hvorfor kan du ikke øvelseskjøre med automatgir? Det er mye som skjer når man kjører annet enn akkurat giringen, som kan være god trening.

Når man lærer å kjøre med tre pedaler, så er det ikke alltid så lurt å sette seg i en bil med to.
Har jeg fra et familiemedlem som klinte inn "clutchen" for å gire, og fikk et fint kutt i pannen av bråstansen.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Når man lærer å kjøre med tre pedaler, så er det ikke alltid så lurt å sette seg i en bil med to.
Har jeg fra et familiemedlem som klinte inn "clutchen" for å gire, og fikk et fint kutt i pannen av bråstansen.

Jeg har hørt om flere som har gjort det ja.

[Elise]

Det gjorde jeg og da jeg kjørte med automatgir for første gang, og jeg hadde hatt lappen i 10 år. Jeg tenkte kanskje det var verre å omstille seg for en som har kjøringa "i blodet" enn en nybegynner.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Glitterchick, hvorfor kan du ikke øvelseskjøre med automatgir? Det er mye som skjer når man kjører annet enn akkurat giringen, som kan være god trening.

Joda, det er det. Men jeg syns det er greit å lære det som en helhet. Jeg føler at jeg får mer kontinuitet i læringen min når jeg øver på alt hele tiden. Giring er også en av de tingene jeg syns er mest kronglete, spesielt når man må gire masse opp og ned på landeveier, typ HELE tiden.

Jeg har også tenkt til å prøve å låne girbiler så mye jeg kan i tiden fremover etter at lappen er i boks, for å holde akkurat den kunnskapen ved like, og få den til å sitte.

[Anne C]

Jeg tok lappen når jeg var 31, og det gikk da til slutt. Jeg var LIVREDD for å kjøre og det tok ganske mange timer før jeg var klar. Øvelseslæreren min sa til meg på slutten at han følte han drev med trafikal voldtekt på meg de første månedene. Jeg var nok ikke et lett tilfelle. Jeg øvelseskjørte ikke noe mellom før ganske nærme oppkjøring, jeg turte rett og slett ikke. Men det gikk. Det tok ett år fra jeg startet til jeg hadde lappen, da med en føldsel inni det hele, og en lang sommerferie før jeg fikk tid til oppkjøring. Jeg hadde kun en dobbeltime pr uke.

[Appelsin]

Jeg var helt forferdelig dårlig LENGE i begynnelsen.
Følte meg utrolig ukomfortabel i bil - ikke så rart etter å ha gått til alt mulig, milevis, i alle år - jeg kunne ikke begripe hvordan så mange mennesker hadde klart å lære seg dette!
Jeg var redd og syntes alt var skummelt i tillegg, og det gjorde neppe saken noe bedre.

Hadde det ikke vært for at jeg bare måtte ha den lappen,
hadde jeg kuttet det ut etter en hvilken som helst time, selv på slutten når jeg begynte å komme meg. Så den eneste motivasjonen jeg hadde, var at jeg måtte, og det var knalltøft. Alle ting jeg har gjort ellers i livet har vært motivert av noe annet i det minste.

Men jeg klarte det!!!!!
Nå har jeg hatt lappen i halvannet år (så jeg var nesten 30 da jeg kjørte opp), jeg kjører stort sett hver eneste dag og har blitt veldig flink.
Jeg koser meg til og med hvis det er bart og vakkert vær, med høy musikk, synes det er fantastisk deilig å komme seg fram på egenhånd!

Så bare kjør i vei, enn så dårlig du er til å begynne med, for det er virkelig håp for alle så lenge det var håp for meg. Lykke lykke til!!

Jeg har gjort mange ting i livet som andre mennesker frykter, eller folk ikke skjønner at jeg har orket eller fått til. Men å ta lappen er faktisk det vanskeligste jeg noen gang har gjort (og det er jo ganske snodig, siden de fleste gjør det nå til dags..)

[annemede]

Jeg tok forresten lappen da jeg var ca 18, og den første bilen jeg øvekjørte med var automatgir. Jeg kjørte en del automat underveis i øvinga også, da farfar hadde dette, og jeg øvekjørte med ham, på type parkering, presisjonskjøring etc. Også de første turene på landevei syntes jeg i ettertid var greie å ha med automat, da slapp jeg og tenke på så masse på en gang.

Jeg kjenner forresten til ei som måtte stoppe for å skru på vindusviskerene, hun klarte ikke gjøre flere ting på en gang i begynnelsen.

[Harriet Vane]

Jeg vil absolutt anbefale deg å legge fra deg teoriboken og heller slå opp i den etter kjøretimen. Vent med teorien. Virkelig. Jeg mener det. Kjørelæreren min med 30 års erfaring mener det.

Man blir en bedre sjåfør av å kjøre med innlevelse og empati, slik man gjerne har ervervet når man er en voksen dame. Man VET at skolebarn er helt vettlause i trafikken, man VET at det gjelder å passe på ved ridesentre eller langs en buss, manhar livserfaring, sant? Og kjørelæreren min understreker hele tiden at han syns det er så fint å ha voksne elever, for de trenger han ikke plukke av masse merkelige ideer som at noen kan kjøre med promille eller enkelte kjører så bra at de kan kjøre i 160 og sånn.

[Morella]

Det virker fornuftig det dere sier ang. teorien. Jeg får vurdere å la det ligge en stund. Grunnen til at jeg ville gjøre dette så fort som mulig var anbefalingene min kjøreskole har gitt. "Gjør unna teoriprøven så tidlig som mulig" står det i ett skriv jeg fikk.
Men jeg tenker jo litt sånn at det teoretiske kanskje får litt mer mening når jeg får praktisert det litt først. Så jeg er vel i grunn mer enig med dere.

Det er rart hvordan man forandrer syn på ganske mye fra man er 17 til man er over 30. Minnes en på det trafikale grunnkurset som var fast bestemt på at han skulle skrive tekstmeldinger mens han kjørte. Uansett hva kjørelæreren sa så var dette noe han garantert kom til å gjøre. Han skal ha for ærligheten.
Det skremmer meg at det fins så mange tullinger der ute som skal være mine medtrafikanter.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Men jeg tenker jo litt sånn at det teoretiske kanskje får litt mer mening når jeg får praktisert det litt først.

Det er nettopp det. Det er mye som henger lettere på greip når man ser det i praksis.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Det skremmer meg at det fins så mange tullinger der ute som skal være mine medtrafikanter.

Det er akkurat sånne ting som gjør at man blir en bedre og mer forsiktig sjåfør når man har blitt eldre/fått barn. Man vet at det finnes mange idioter der ute, og man vet at man kan dø.

[Tangina]

Det kommer til å gå bra!

Solskinnshistorie: Jeg tok lappen som 37-åring. Jeg hadde aldri kjørt før, begynte i april, følte meg som en tosk, men fikk lappen alt i juli, dagen før jeg fødte min første sønn. Jeg hadde da over 40 kjøretimer, men det brydde jeg meg lite om og bestemte meg for aldri å telle hvor mange penger jeg faktisk hadde brukt. Jeg øvelseskjørte nesten hver dag - det tror jeg var lurt. Lykke til !

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Det kommer til å gå bra!

Jeg hadde da over 40 kjøretimer, men det brydde jeg meg lite om og bestemte meg for aldri å telle hvor mange penger jeg faktisk hadde brukt.!

Jeg hadde sikkert like mange timer, et sted mellom 30 og 40 timer. Jeg har fortrengt både timer og pris. Det er ikke viktig. (Selv om det tærer på lommeboka) Det som er viktig er at jeg var en trygg sjåfør når jeg først fikk lappen.

[Harriet Vane]

Jeg har nettopp tatt to teoriprøver på prove.no. Strøk med en for mye feil på den ene og sto med glans på den andre med kun en feil. Jeg har knapt lest, altså. Jeg skal lese masse i vinterferien og ta en uken etter. Det er så mye lettere å ta testen når du har kjørt litt, for da har du sett det meste i praksis.

@Ru: bakken ned her er en killer, altså, nå er det jo såpe her! Det er bare å kjøre sakte og forsiktig, ellers er man på tvers. Og btw: rundkjøringer? Øve, øve, øve, og så lærer man å se tidlig og vips har man full kontroll.

[Morella]

Jeg har tatt prøven på prove.no, 45 av 45 riktige. Kjøpte meg også et døgn med tester på teoritentamen.no, det synes jeg var veldig lærerikt. Fikk tatt prøven 16 ganger, de to første gangene strøyk jeg, men de andre 14 sto jeg på.

Jeg har neste kjøretime på onsdag. Både tror og håper at det kommer til å gå bedre. Skulle så gjerne ønske at jeg kunne øvelseskjøre oftere. Det var det som var meningen. Mannen skulle egentlig ikke være borte det første året. Jeg skulle bruke ett år på å øvelseskjøre mye og ta kjøretimer. Men, men, det går ikke alltid som man planlegger.

[Harriet Vane]

Prøv å ha kjøretimer ganske tett, minst en gang i uken. Og lag heiatråder til deg selv her inne hver gang du strever, vegrer deg eller har hatt en kjip time. Plutselig så har man avbestilt flere timer, detter helt ut og vips har man kastet bort masse penger og må begynne på nytt.

[Morella]

Ja, jeg ønsker å kjøre så mye og ofte som mulig. Desverre virker det ikke som om kjørelæreren har tid oftere enn en gang i uken. Det skal overhode ikke skli ut slik at jeg utsetter og utsetter det. 13 år er egentlig lang nok tid. Jeg setter meg ikke noe mål her og nå for når jeg skal ha lappen. Det viktigste er at jeg føler meg trygg den dagen jeg kjører opp.

Jeg er mye, mye mer motivert nå enn før jeg startet denne tråden. Skal ikke se bort ifra at det blir flere tråder etterhvert.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Jeg har tatt prøven på prove.no, 45 av 45 riktige. Kjøpte meg også et døgn med tester på teoritentamen.no, det synes jeg var veldig lærerikt. Fikk tatt prøven 16 ganger, de to første gangene strøyk jeg, men de andre 14 sto jeg på.

Jeg har neste kjøretime på onsdag. Både tror og håper at det kommer til å gå bedre. Skulle så gjerne ønske at jeg kunne øvelseskjøre oftere. Det var det som var meningen. Mannen skulle egentlig ikke være borte det første året. Jeg skulle bruke ett år på å øvelseskjøre mye og ta kjøretimer. Men, men, det går ikke alltid som man planlegger.

Når jeg klarte det, så klarer helt sikkert du det!
Jeg tok den etter jeg fikk førstemann og var 28 år, da hadde jeg begynt hhv som 18 år og 20 år og bare sluttet. Jeg var en ekstremt nervøs sjåfør og fikk helt panikk av den minste ting. Kjørelæreren min var veldig flink, men hvis det "skjedde" noe i begynnelsen av en dobbeltime så var resten av timen ødelagt, for da var jeg bare et vrak resten av tiden. Men jeg brukte ca 1 år og mange timer med både sjåfør og med mannen min som er veldig tålmodig. Sto på teorien ved første forsøk, etter å ha tatt en del av de testprøvene som du fikk alle rette på (det fikk ikke jeg), så det er god øvelse. Jeg holdt på å stryke på oppkjøringen, men sto med et nødskrik. Sensoren tok det meste av småfeilene mine på nervøsitetens kappe. Og det hjalp virkelig å begynne å kjøre alene, begynte med småturer til butikken, selv om jeg trodde at den dagen aldri skulle komme. Mannen min holdt forresten på å dånevippen første turen vi hadde på en stooor parkeringsplass, jeg klamret meg til rattet og var helt bortreist.
Jeg følte meg forresten langt fra trygg når jeg kjørte opp, ikke kjørelæreren min heller har jeg en mistanke om, men jeg tror egentlig man aldri føler seg klar.

[Mei]

Min kjørelærer ville heller ikke ha timer med meg oftere enn en time i uken - og sjelden dobbeltimer. Han mente jeg trengte den tiden til å fordøye hva jeg hadde lært - og at man sjelden holder konsentrasjonen under dobbelttimer i begynnelsen.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Min kjørelærer ville heller ikke ha timer med meg oftere enn en time i uken - og sjelden dobbeltimer. Han mente jeg trengte den tiden til å fordøye hva jeg hadde lært - og at man sjelden holder konsentrasjonen under dobbelttimer i begynnelsen.

Det synes jeg høres fornuftig ut. Jeg hadde mye dobbelttimer, men syntes det var for lenge mange ganger.