Er det viktig at du er anonym på nett?

[Harriet Vane]

Jeg er også mest anonym på nett av hensyn til mann og barn. Og litt for min egen del.

Fullt navn, fødselsdato og bilder av ungene, presist bosted og tickere for alt fra eggløsning til advent blir for voldsomt. (Jeg husker det var en sånn på Et Annet Forum, med tre unger med navn i Nathalia Yazmine Desirée Chantal - kategorien, som hadde bilde av barna i signaturen sammen med deres nøyaktige fødselsdato, hadde sitt eget bilde som avatar og hadde nøyaktig bosted - en liten bygd - under nicket som var hennes fornavn. Det tok vel drøyt 10 sek å google frem hvor hun bodde og hva hun het til etternavn. Og hun var helt åpen om sexlivet og nabokrangel og hva_har_du. )

[Dragen]

Ikke så veldig. Jeg skriver ikke noe jeg ikke kunne sagt høyt.

Jeg pleier ikke å legge ut navn eller adresse, men har ingen illusjoner om anonymitet.

Jeg prøver imidlertid å skjerme ungene litt, men har opplevd at folk herfra kjenner meg igjen gjennom dem.

Det er ikke farlig å hilse på meg. Jeg skremte i sin tid vannet av en bruker her inne da jeg gikk bort og sa hei. Enda jeg ikke hadde tenkt å spise henne i det hele tatt.

[Acsa]

Neida, det er ikke så viktig. Det er ikke så vanskelig å finne ut hvem jeg er dersom man går inn for det. Dessuten var jeg ikke anonym på SM/NM, så de som husker meg fra dengang har virkelig ikke problemer med å finne ut av det. Her er jeg litt mer anonym, rett og slett fordi Storesøster begynner å bli større. Derfor legger jeg ikke ut bilder (varig) av meg selv eller ungene i åpent forum, jeg vil ikke at hennes venner skal snuble over det hvis de f.eks har en forelder som er her.

Jeg har valgt å være åpen om en skambelagt lidelse og har nok blottlagt min eksistens mer enn jeg normalt ville ha gjort. Men jeg mener det er så viktig at noen snakker om dette at jeg velger å gi avkall på anonymiteten. Jeg legger dog ikke ut bilder av ungene mine eller av mannen min og prøver å være forsiktig med andre opplysninger.

[Myrull]

Ganske viktig. At folk som kjenner meg fra før lett kan identifisere meg ut fra hva jeg skriver er helt ok, men jeg vil ikke at ukjente skal kunne google meg fram ut fra det jeg skriver. Derfor er det en hel del ting jeg ikke deler, slik som hva jeg jobber med og hvordan jeg bor. Mye av hensyn til meg selv, men mest av hensyn til mann og barn, som ikke har valgt og henge på nettet og skal slippe å lese om seg selv der.

At folk er utleverende om seg selv på nett får være opp til den enkelte, men jeg blir av og til litt satt ut av hvor utleverende lett identfiserbare mennesker er på andres vegne, måtte det være egne barn, mannen, venninner etc.

[Kirsebær]

Det er ikke veldig viktig for meg, men litt. Jeg har ikke noe ønske om at alle skal vite hvem jeg er ved bilde og navn og slikt.

[banana]

Ganske viktig, i allefall på åpent forum.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg har valgt å være åpen om en skambelagt lidelse og har nok blottlagt min eksistens mer enn jeg normalt ville ha gjort. Men jeg mener det er så viktig at noen snakker om dette at jeg velger å gi avkall på anonymiteten.

Akkurat det samme har jeg gjort og fått såpass mye positivt utav dette at jeg ikke angrer et eneste sekund på åpenheten akkurat der.

[Crimina]

Jeg har fått meg mange lærepenger.

Jeg er nok litt implusiv og lar meg lett rive med.

Mye av årsaken er at jeg har så lite sosial liv IRL pga. sosialangsten og andre problemer, og dermed er det lett å bli litt for sosial på nett.

Og dette gjør at jeg lett skriver mer enn jeg bør,

Men med årene, etterhvert som barna blir større, så har jeg prøvd å begrense meg. Jeg har prøvd å heller poste tråder i litt mere lukkede fora, tråder som blir litt private. Som ikke er søkbare på Google f.eks.

Men jeg prøver å verne om meg og mine, hva jeg skriver om meg selv er jo mitt problem.

Jeg har innsett mange ganger at jeg har tråkket over streken, spesielt da jeg hadde link til hjemmeside i profil bl.a. Da har jeg satt pris på en påminner. Det er ikke alltid jeg tenker så langt som jeg bør.

Så ja, det er litt viktig for meg å være litt anonym i åpent forum, heller poste det mest private i M1 eller M2. Det går jo ann å slette / redigere etterhvert også.

Og mye holder jeg også i bloggen, men jeg vet at nettet aldri er 100 % sikkert. Jeg står for alt jeg skriver, det tenker jeg ofte på. Og jeg legger aldri ut bilder av barna på nett lengre. Da er det kun en kort periode i bloggen kanskje, men ellers legger jeg aldri ut bilder av de eldste uten å spørre om lov.

Til dags dato har jeg aldri blitt gjenkjent av noen fra byen jeg bor i, eller familie / venner på nett. Har aldri fått spørsmål om jeg er den og den på nett. Men jeg bor på en liten plass, og jeg tror ikke mange jeg kjenner er på slike fora.

Jeg husker med gru da jeg fikk nett for første gang, for 11 år siden. Da var jeg veldig umoden husker jeg. La ut bilder på hjemmeside av barna, uten passord, det var ikke mye personvern rett og slett. Dette angrer jeg veldig på. Men det er jo av sine feil man lærer.

Men jeg vet at mange synes jeg utleverer for mye, og jeg har forståelse for at langt ifra alle vil skrive så mye. Men jeg står som sagt for det jeg skriver, og vet hva jeg gjør som regel. Men noen ganger lar jeg rive med, spesielt om det er noe som "plager" meg, eller som jeg brenner for. Og ofte får jeg en desperat følelse av å forsvare meg. Vanskelig å forklare.

Jeg er forresten også en elendig detektiv. Jeg har ikke lett for å finne ut hvem andre er. Jeg har aldri gjenkjent noen sånn helt plutselig på nett, som jeg kenner, eller vet hvem er. Og ikke har jeg sånn behov for å finne ut hvem alle og enhver er heller.

Ofte må man jo dele litt av seg selv for å få tips og råd. Det er kanskje ikke så nødvendig på FP. Men på andre forum jeg er på, så må man dele litt om seg selv, og eventuelt barna, for i det hele tatt ha glede / bruk for forumet. Men selvsagt må man verne om barna. Det har jeg masse forståelse for.

[shute]

Ikke kjempeviktig. Jeg sier ingenting her jeg ikke kunne sagt irl, selv om jeg tror jeg fremstår som ganske annerledes på nett enn ellers.

At noen som allerede vet hvem jeg er kan kjenne meg igjen, regner jeg med. Det er helt i orden. Det er neppe helt umulig å finne ut hvem jeg er ved å samle opplysninger herfra heller, og det er forsåvidt greit. Det skal helst være umulig å google meg og finne innlegg herfra.

[Malama]

Det varierer.
Nei, det er ikke superviktig for meg å være anonym, men jeg ønsker likevel ikke å være åpen. Det handler delvis om guttungen, jeg legger ikke bilde av ham på nett, og ikke av meg selv heller, sånnsett. Enkelte steder på nett forsøker jeg å være mer anonym enn andre også. Det handler ikke om at jeg sier noe jeg ikke kan stå for, men at jeg skriver om ting jeg ikke vil andre skal vite likevel. f.eks babyprøving.

Men selv om jeg ikke legger ut bilde og navn, så er det en smal sak å identifisere meg om man virkelig vil, om man går inn for det, følger meg på tvers av ulike forum, via blogger etc, så er det meget åpent hvem jeg er, sånnsett.

[Anne C]

Ikke velidig viktig, men jeg legger ikke ut navn og adresse og sånne ting. At noen kjenner meg igjen bryr jeg meg ikke så mye om.

[nolo]

Jeg er blitt mindre engstelig etter hvert her på FP. Jeg har truffet mange, er venner med ganske mange og syns ikke det er katastrofe om noen skulle finne ut hvem jeg er.

[Toffskij]

Sånn middels. Jeg synes det er greit å være såpass personlig at folk som kjenner meg godt, trolig kjenner meg lett igjen, men prøver å være såpass sparsom med sikre identifikatorer at ikke hvem som helst som har støtt på meg i jobbsammenheng skjønner at det er meg på flekken.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg skriver - forhåpentlig - aldri noe jeg ikke kan stå inne for, så jeg tror ikke det er så veldig vanskelig å spore meg opp om folk vil. Ergo, det er ikke kjempeviktig for meg, kjenner jeg. :naiv:

Sånn tenker egentlig jeg også. Og jeg kan godt stå inne for alt jeg skriver. Men tanken på at noen som kjenner meg skal kunne 'stalke' meg er ikke noe gøy. Så her inne og på andre litt 'intime' forum har jeg dette nicket. Har vært medlem av andre mer hobbyrelaterte forum med et annet nick. Dette nicket er jeg delvis kjent under også IRL (kallenavn) så jeg er forsiktig med å blande de to.

Dette nicket her har forøvrig ingenting med initialer å gjøre, så det går ikke an å spore meg opp på den måten.

Jeg tror også som over her- at om noen virkelig hadde gått inn for det så hadde de funnet ut hvem jeg er til tross for at jeg ikke legger ut bilder. Men tviler på at jeg i utgangspunktet er så interessant at noen gidder.

[Esme]

Jeg er også middels, alle som kjenner meg kommer til å kjenne meg igjen med en gang, så jeg er noe sparsom på hva jeg legger ut av informasjon. Ikke bilder eller svært personlig/privat informasjon. Aldri bilder av mannen min, barnet eller meg utenfor personlig blogg.

Samtidig så synes jeg det er helt greit at folk som jeg har møtt RL eller blitt bedre kjent med vet hvem jeg er, man blir jo kjent med nye mennesker i RL også og det er jo ikke sånn da at jeg nekter å oppgi etternavn da liksom.

Jeg er ikke vanskelig å kjenne igjen hvis du snakker med meg i rl vil jeg tro. Men hvis du er forelder i klassen til ungen min så vil du neppe vite at jeg er meg. Det er sånn jeg ønsker at det skal være ihvertfall.

Meningene er de samme, fanesakene også. Nicket muligens litt misvisende.

Det er viktig for meg å ikke være åpen med alt. Det som står i lukkede områder, egen blogg eller m2 for eksempel - det ønsker jeg at er informasjon folk er forsiktige eller hensynsfulle med. Og på meg virker det som om det fungerer noenlunde ok - og danner dermed bakgrunn for at jeg skriver som jeg gjør der jeg gjør.

[Skremmern]

Nei, det er ikke så innmari viktig å være anonym på nettet.

At folk kjenner meg igjen går helt fint, noe folk helt sikkert vil basert på det jeg skriver og gir fra meg av personlig informasjon. Men jeg liker å være litt anonym, og hadde ikke likt det hvis noen navngir meg eller barna mine på nett. Så jeg tror jeg passer inn i rollen som litt anonym.

Det jeg er mest opptatt av, er å holde barna mine anonyme. Jeg legger aldri ut bilder på åpent forum, og de jeg f.eks. viste av lillebror, forsvant dagen etter. Han er dessuten baby, jeg kommer ikke til å legge ut bilder av han når han blir større. Jeg deler heller ikke sensitiv informasjon (f.eks. storebror tisser fremdeles i senga, hva gjør jeg) o.l. problemstillinger. Det er ikke rettferdig overfor barnet når jeg bare er litt anonym. Informasjonen om mellomsøster samlet jeg i én tråd på M2, og det kommer jeg også til å fjerne etterhvert.

[Bomull]

Næææh, sånn midt på treet kanskje - stemte det, for jeg har ikke noe problem med å stå inne for det jeg skriver og er ikke redd for å bli gjenkjent i så måte, men jeg har heller ikke noe behov for å buse ut med navn, lokalisering og alt det der sånn helt uten videre!

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Litt viktig er det på åpent forum. Aller helst ønsker jeg å ikke bli gjenkjent, men om jeg blir det, så vil jeg gjerne at vedkommende sier i fra om at jeg er det.

Men helst foretrekker jeg at jeg kan ha nettforum for "meg selv", og at jeg selv kan velge hvem som skal kjenne meg igjen, om noen skjønner hva jeg mener.

Hva om vedkommenende ikke ønsker å bli gjenkjent da?