Julekort og sivilstatus

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Det er vel det eg tenke er mest naturlig, men er så usikker på om det kan virke litt "Sjå kor lykkelige vi er som nyskilt familie"-ish.

Mulig det beste er å vente til neste år??

Den tanken der virker ganske fjern for meg i alle fall. Jeg har aldri oppfattet julekort i den retningen i det hele tatt. Noe helt annet er lange julebrev hvor hele livet brettes ut.

Jeg tenker ikke at julekort av standardtypen er et vitnesbyrd om hvor lykkelige eller ulykkelige man er og jeg ville ikke tenkt tanken på at det kunne sendt ut et signal av typen du skisserer.

[Siwa]

Jeg synes virkelig at det ikke er teit å sende ut julekort, men forstår tankegangen din.

Hva med å sende et julebrev i stede da..
Ett felles brev til dine kjente og kjære med ting som har skjedd siste året, også avslutter du med et bilde av barna..

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Du trenger jo ikke legge ved et flere siders brev hvor du skildrer alle de fantastiske opplevelsene dere har hatt dette året.

[forslag]Etter at jeg i februar fikk kastet ut den ubrukelige møkkagubben har livet smilt til meg og gullungene. Jeg har kunnet leve ut mine seksuelle fantasier og har aldri vært lykkeligere. En mann har fått meg til å nyte seksuelle tilstander jeg før bare kunne drømme om eller lese om i blader. Ungene blomster når jeg blomstrer og synes det er helt greit å forholde seg til flere forskjellige fedre. Jeg håper livet fortsetter på denne rosa vei for vår nye, lille familie og ønsker dere alle alt godt i 2010.[/quote]

[Joika]

Et brev er vel bare verre, om man er ukomfortabel med et kort??

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

[forslag]Etter at jeg i februar fikk kastet ut den ubrukelige møkkagubben har livet smilt til meg og gullungene. Jeg har kunnet leve ut mine seksuelle fantasier og har aldri vært lykkeligere. En mann har fått meg til å nyte seksuelle tilstander jeg før bare kunne drømme om eller lese om i blader. Ungene blomster når jeg blomstrer og synes det er helt greit å forholde seg til flere forskjellige fedre. Jeg håper livet fortsetter på denne rosa vei for vår nye, lille familie og ønsker dere alle alt godt i 2010.

Jeg tenker også at et brev blir vanskeligere å "balansere" når Haugtussa først tenker på dette. Jeg synes jo at mange balanserer ganske dårlig helt uavhengig av sivilstatus. Brevet vi fikk fra naboen ifjor var et selvransakende dokument der egne prioriteringer ble skrytt opp i skyene.

[Alfa]

Det går sjølvsagt an å bringe inn setninga : "det har vore eit tøft år, men ...". Då tek ein liksom brodden av alle som ev. skulle meine noko. Når det er sagt så sender eg aldri julekort, så problemstillinga er litt fjern for meg .

[Tussa]

Brev er heilt uaktuelt, det blir i alle fall flashy!

Mulig eg havne på et kort med bilde av ungane, sidan dokke seie det er greit.

Om eg i det heile tatt gjer det. No veit eg i alle fall at det framleis er mulig.

[Tuttan]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg ville ha sendt bilde av ungene med julehilsen fra deg og dem til de som primært er dine venner, dine bekjente og din familie. (Og kanskje ha gjort exen oppmerksom på at jeg ikke sendte til hans familie, så han skjønte at det nå er hans ansvar. )

Signerar denne! Og syns at det heilt klart ikkje er domt å sende ut julekort, fantastisk tradisjon og veldig koseleg

[Irma]

Jeg synes alt er greit jeg. :enkel: Jeg synes heller ikke det ville være rart å sende til tidligere familie og felles venner (slik at de risikerer å få dobbelt opp av ungene), med mindre det er folk du nå har et dårlig forhold til.

[Gremli Skremli]

Jeg sender kort fra meg og guttungen. Og jeg skriver ikke lenger til hans venner (som jeg ikke har noe særlig kontakt med lenger) på vegne av oss tre, det får han ta seg av selv.

[LaBanga]

Jeg er i samme situasjon, og har pleid å sende type julebrev. Men jeg har som regel tatt med både oppturer og nedturer, og derfor er det nok naturlig for meg å gjøre det i år også. Men det er mulig at jeg kommer til å skrive noe mer personlig til mange. For på julekortlista mi så har jeg alt fra veldig nære venner og familie, til venner jeg kun sender julekort til. Og mange har vært veldig støttende mot meg og de vil jeg nok ville skrive noe personlig til.

Jeg sluttet å sende julekort da jeg separerte meg. Det ble så stusselig å sende kort til de som ikke visste noe:

Opprinnelig lagt inn av mislykka julehilsen

Jeg og barna ønsker dere en god jul. Ikke si til eksen at dere har hørt fra oss helst, da han har besøksforbud. Det har vært et hektisk år, men endelig er det jul. Vi har ikke noe kontakt med dere i året som har gått, men ikke føl dere forskjellsbehandlet - det er ingen vi har kontakt med. Hvilket minner meg om at dere sikkert ikke ville ha dette kortet likevel. Godt nytt år!

[Skilpadda]

Jeg synes ikke det er det minste dumt å sende julekort fra deg og barna. Hvorfor i all verden skulle det være det, liksom? Og det er da ikke noe verre å si "se så lykkelige vi er som nyskilt" enn "se så lykkelige vi er som fremdeles er gift", som mange av oss andre signaliserer hvert år.

Jeg ville synes det var veldig OK å få et informativt julebrev fra venner som jeg hadde lite kontakt med, slik at jeg faktisk fikk vite at de f.eks. var blitt separert siden sist. Men det er klart, synes man selv det er stusslig å sende et slikt kort/brev, så synes jeg jo ikke man må. Julekort er en overskuddsgreie, ikke noe man er nødt til å drive med.

[Crimina]

Etter at jeg ble skilt, så har jeg sendt kort med bilde av ungene og hilsen fra meg og ungene. Til venner, familie og kjente. Også på min eks sin side, men bare til de jeg følte det var riktig å sende til.

[Mams]

Jeg lagde julekort i fjor, med bilde av ungene.
Da var det bare noen få måneder siden eksen hadde flyttet ut.
Nå kom jeg dog aldri så langt at jeg fikk sendt noen kort da, men ekssvigermor og naboen hennes i Sverige fikk.............
(flink til å lage kortene, ikke like flink til å sende denne gangen heller)

[Turban Smukk]

Hvis du pleier å sende julekort synes jeg du skulle fortsette med det. Det kan bety litt å opprettholde normalen også. Selv sendte jeg kort med datteren på i flere år etter skilsmisse, med hilsen fra oss begge (altså datter pluss meg). Og jeg har opplevd ganske mange juler at jeg plutselig får kort med noen færre navn på (eventuelt noen flere, som da en perifer venninne plutselig hadde skilt seg og flyttet sammen med en ny med tre-fire barn. ). Sånn er livet. Det er ikke teit. Faktisk angrer jeg mye mer på at jeg oppga den skikken litt prematurt på grunn av for mange teite tanker, så hvis det ikke er en spesiell grunn ville jeg så absolutt ha gjort det, hvis det altså er noe du vanligvis gjør.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Julekort er en overskuddsgreie, ikke noe man er nødt til å drive med.

Og det er jeg utrolig enig i. Det var en befrielse den dagen det gikk opp for meg.

Men den første tiden etter samlivsbrudd kan man være sår på så mye ratt, derfor tenker jeg at det å opprettholde de vanlige tingene er en god ting. Og jeg ville da aldri tenkt at et julekort skal symbolisere briefe-med-lykkelig-som-skilt akkurat.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Ser at dei fleste av dokke ikkje syns dette er teit. Det som stoppe meg er den frykta eg skreiv i siste innlegg. Den praktiske utforminga må bli bilde av ungane frå dei og meg. Om eg skal gjere det.

Vi har to venner som har fått barn sammen (uten helt å være kjærester...). Et år fikk vi julekort fra begge vennene våre med ulike bilder av barnet. Det var ganske artig, faktisk.

[Chablis]

Jeg sendte ut når jeg var alene i fjor, hadde bilde av poden + at jeg hadde en hilsen fra meg. Sendte ut til venner og ekssvigers.

så lenge du har sendt før så synes jeg du skal fortsette med det.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Hvis det byr på masse kvaler for deg, så synes jeg dette er en utmerket mulighet. Vi droppet å sende kort i et par år og ingen har turd å bemerke det.

Vi og. Det var visst noen som hadde vannkopper en jul, og da ble det ikke sendt julekort, naturlig nok. Ingen sa noe, så da gadd jeg ikke året etter heller