Barnetro? Nyervervet tro? Ingen tro? Forkastet tro?

[leliane]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ja. Frikirke og statskirken. Og tja. Eller nei. Eller tjo... Vanskelig å forkaste barnetroen.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nei.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Jeg var tildels sterkt troende da jeg var 15-21. Om jeg ikke har forkastet den troen, så er den i alle fall blitt mer nyansert, kritisk og personlig og helt uten noen menighetsforankring.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Ganske happy, egentlig. Ikke spesielt søkende.

[Vianne Rocher]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nei.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Fornøyd med hvordan tingene er. Jeg er vokst opp i ett human-etisk hjem og har aldri savnet "noe" å tro på, sånn bortsett fra troen på det gode i menneskene da

[Snippa]

1: Er du oppvokst i et troende hjem ?
Nei
2: Har du blitt troende i voksen alder?
Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Nei. Fornøyd uten tro, og er absolutt ikke på leit etter verken Jesus eller andre guddommer.

[shute]

1: Nei, heller tvert i mot. Men jeg hadde en bestemor på den andre siden av gårdsplassen som sultestreiket til hun fikk meg døpt (vrangt gammelt skinn) og deretter gjorde sitt beste, noe som medførte en dypt religiøs fase i femårsalderen.

2: Nei.

3: Som nevnt, femårsalderen.

4: Glad-agnostiker.

[Divine]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Ikke åpenlyst troende, nei. Men jeg vet at moren min tror på Gud, men hun kaller seg ikke kristen. Pappa var søkende. Stefaren min vet jeg ikke.

Men jeg bodde i perioder hos mormor, og hun var pinsevenn. Så jeg fikk mye input derfra, søndagsskole, møter, bøker, kassetter, samtaler om troen, osv. Men jeg har aldri selv vært pinsevenn. Men jeg hadde en barnetro.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?

Barnetroen har på en måte blitt sittende i, og jeg hadde perioder hvor jeg vurderte å kalle meg kristen. Men jeg har funnet ut at det er jeg ikke. Men jeg tror fortsatt på Gud, men på min egen måte.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Se spm. 2

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?

Jeg er fornøyd med hvordan ting er. Jeg har ingen behov for å kunne definere troen på Gud innenfor den ene eller andre retningen.

[Tallulah]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, jeg har vokst opp i et ateisthjem, hvor mamma var medlem av humanetisk forbund, og pappa av ingenting. Jeg tror igrunn ikke besteforeldrene mine var spesielt kristne heller, men farmor ble veldig sint når noen nevnte alternativer til kristen konfirmasjon. Man kan jo si at jeg fortsatt lever i den mangelen på tro.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nope.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nope. Kan hende jeg hadde en kristen fase på barneskolen, men den var nok ikke så veldig reell.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg er ateist, medlem av humanetisk forbund, og er fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er for øvrig ganske interessert i religion, sett fra et kulturhistorisk ståsted, og jeg er veldig glad i religiøs kunst. Både de kitschy jesusbildene fra femtitallet, indiske hinduhjul, mexicanske pappmasjefigurer, voodoo-ornamentikk fra New Orleans og afrikanske naivistiske malerier. Kanskje man kan si at jeg tror på kunsten?

[olena]

Vokst opp i kristent hjem. Og har opprettholdt troen i voksen alder.
Føler at jeg har det fint med min kristendom, leter ikke etter en ny tro.
MEN synes det er spennende å lære og lese om andre religioner!

[staedtler11]

nei, nei nei og nei

[polarjenta]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff) Njei, vi ble sendt på søndagsskolen, men vil ikke si at hjemmet mitt var spesielt troende.
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Jeg har sikkert blitt påvirket av søndagsskolen for jeg tror ja.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Jeg tok et standpunkt om å tro på gud når jeg var i 14 årsalderen.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Nei, men jeg har vært gjennom noen tvilsrunder, men enn sålenge så betrakter jeg meg som kristen.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?

[løve70]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff) Nja, min mor er kristen på et 'gå i kirken på julaften nivå'. Min far var ikke troende
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Jeg er ateist og veldig godt fornøyd med det.

[Veronal]

1: Nei. Har aldri hørt Jesus/Gud eller annet bli nevnt hverken fra foreldre, besteforeldre eller tanter/onkler. Men har de meldt seg ut av statskirken? (Jeg er utmeldt - senere meldte min bror seg ut også.)

2: Nei.

3: Nei.

4: Har ingen spesifikk tro og er ikke på leting. Jeg er ateist - ikke agnostiker.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

1: Nei. Har aldri hørt Jesus/Gud eller annet bli nevnt hverken fra foreldre, besteforeldre eller tanter/onkler. Men har de meldt seg ut av statskirken? (Jeg er utmeldt - senere meldte min bror seg ut også.)

2: Nei.

3: Nei.

4: Har ingen spesifikk tro og er ikke på leting. Jeg er ateist - ikke agnostiker.

Jeg kan bare kopierer hvert ord du har skrevet.

[Ru]

1: Er du oppvokst i et troende hjem
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, jeg tror ikke vi kan kalle det troende. Jeg husker at jeg spurte mamma en gang om hun var kristen og hun svarte "jada" på en veldig lite overbevisende måte. I familien min døper, konfirmerer, gifter og begraves man i kirken. Altså, man gravlegges på kirkegården, seff.
De fleste/alle er medlem av Kirken den norske, men helt bevisst er det neppe.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Ja, om jeg var så veldig voksen vet jeg dog ikke. Jeg kaller meg selv kristen, i hvert fall. Jeg kan vel skylde på Tensing og et utrolig inkluderende miljø der.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei. Den holdt dog på å ryke etter første året på videregående, på kristen privatskole med sterk overvekt av frikirke, pinsevenner og levende ord og hele smørjen. Det ble for mye djevelfokus for meg at jeg ble mørkredd.

4: Har du ingen spesifikk tro?
Se pkt. 2. Jeg er kristen. Og for å sitere meg selv (jeg var så lur en gang at jeg skrev noe klokt i bloggen min, det skjer ikke ofte):

Sitat:

Slik jeg ser det, så er Bibelen full av lignelser og historier som kan fortelle oss noe om hvordan vi bør leve i forhold til våre medmennesker og alt rundt oss. Om det er tanken på at naturen er Guds skaperverk som får folket til å bli mer miljøbevisst, så hvorfor ikke?
Jeg tror ikke på noe dom ved verdens ende, i hvert fall ikke som en slags første og andre sortering av menneskeheten.

Derimot tror jeg fullt og fast på en hellig, alminnelig kirke og syndenes forlatelse, og at Gud er der for dem som vil samme hvor mye man "trenger" det. Jeg tror ikke h*n blir grinete og sur fordi jeg ikke ber min aftenbønn, eller løper ned kirken hver søndag. I min verden vet h*n at jeg vet hvor jeg hører hjemme, og så lenge jeg kan fortsette å grine mine modige tårer og finne trøst i kirken, så fortsetter jeg å høre hjemme der.

Rett fra sjelen, og relativt utleverende, så det er mulig det blir *poff* om en stund.

Jeg vokste opp i et hjem hvor halvparten av de voksne hadde trua på arbeiderbevegelsen, den andre halvparten var paranoid, men med en viss tillit til kong alkohol - noen ganger manifestert som Jesus.

Jeg ble ikke kristen, men jeg er organisert.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ble ikke kristen, men jeg er organisert.

God prioritering.

[Pepper Lemon]

Ingen religiøs oppvekst, men jeg mistenker at mamma tror på Snåsamannen, healing og dets like.

Jeg er ikke religiøs, og har heller aldri vært det. Men jeg har fundert mye over tro, og har lett veldig lenge etter fnugg av tro hos meg selv i tenårene.

[Ru]

Jeg humrer litt av Monsoon og Smilefjes.
Mine foreldre tror ikke på fagbevegelsen (men er organisert likevel, til tross for sin noget blå(øyde) partiorientering), men min mor tror på Vita Pro og akupunktur og dets like.

Åh, her kunne jeg ha skrevet masse, kjenner jeg. Men jeg nøyer meg med å dulte på Lorien som sa det så fint.

[Inagh]

1: Er du oppvokst i et troende hjem?
Ja, jeg vokste opp i et kristent hjem, men hvor det ble lagt stor vekt på det å tenke selv og mene, og måtte stå for det du sa.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
I og for seg ja der med, fordi jeg tok et aktivt standpunkt om å definere meg som kristen da jeg var 15 år gammel. Jeg var da ganske aktiv kristen i endel år.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Jeg valgte, som nevnt over, å definere meg som kristen da jeg var 15. Jeg var aktivt kristen til jeg var i tidlig 20-årene, og jobbet i kristne barnehager og senere i en bedrift drevet med kristen profil, dette var fra år 2001, da var jeg rundt 30 år. I den siste bedriften, med en klar kristen profil, så jeg mye av nattesidene til enkelte såkalte kristne mennesker, og mye løgn, bakvaskelser og bedrag med et hellig oppsyn. Dette ga meg en vond smak i munnen - og var vel begynnelsen på slutten av kristentroen min.

Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde med troen min - til slutt ble den bare borte.

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg har ingen spesifik tro lenger - eller jeg bruker å si at jeg ikke er på talefot med sjefen lenger. Jeg savner det innimellom, faktisk - eller jeg savner mest fellesskapet, gleden og tryggheten det ga meg. Men du verden så mye fint fellesskap, mange gleder og hvilken trygghet jeg har likevel blant mine felles hedninger.

[Fadese]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Svaret må vel bli nei. Min fars ekskone hadde perioder der hun var aktiv i en kristen menighet, og jeg ble litt påvirket av det. Dette er ikke noe jeg forholder meg til i dag.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Som sagt fikk jeg høre en del gjennom min fars ekskone. Det skremte meg, og selv om jeg aldri var helt overbevist, så turde jeg heller ikke å avvise det. Det var ikke noe jeg var veldig knyttet til, så det gikk gradvis over ett hvert. 11-årsalderen, kanskje?

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Nei, jeg har ingen tro nå. Jeg leter ikke, men tenker i blant at det hadde vært trygt og godt å ha en overbevisning. Særlig kan tanken på døden og at jeg en gang skal skilles fra mine kjære være vond, og det hadde vært godt å oppriktig tro at vi skal tilbrige tid sammen et annet sted. Men det tror jeg altså ikke.