Jente kontra kvinne/dame

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg ville vært skeptisk til en voksen dame som presenterte seg som jente i jobbsammenheng hvis jeg var arbeidsgiver.

Jeg ansetter mange "jenter" i min jobb, men de er studenter alle sammen. Jeg ville hevet øyenbrynene om noen omtalte seg selv som jente i en søknad til en ordentlig jobb.

For min del heter jeg noe som er svært lett å kjønnsbestemme, så jeg antar at de klarer å finne ut av kjønnet selv og skriver aldri at jeg er kvinne i en jobbsøknad.

[Tuneland]

Guttene mine sier hvertfall: "Mamma, du e dame du."

I dialekten min er nok dame mere naturlig å si enn kvinne.

Jeg humrer av kontaktannonser etc hvor det står: "...jente på 65 år ønsker...", synes det blir patetisk. Er det negativt å omtale seg som dame/kvinne? Altså at man antyder at man er voksen? Jeg liker det ikke når generasjonen over meg kaller meg ungdom heller. Jeg er mamma til en ungdom, han skal få slippe å ha en mamma i samme aldersgruppe.

[Skilpadda]

Jeg presenterer meg aldri som hverken dame, kvinne eller jente - jeg regner med at folk greier å skjønne hva slags kjønn jeg har helt av meg selv. (Enten det nå er skriftlig eller i RL.)

Jeg bruker uhyre sjelden ordet "kvinne" muntlig, det passer ikke i dialekten min, så jeg sier "ei dame", men på nordnorsk høres det veldig annerledes og mindre, tja, "elegant" ut enn det skriftlige "en dame". Jeg tror egentlig jeg bruker de betegnelsene ganske sjelden, både om meg selv og andre. Jeg sier vel heller at jeg skal på fest med "venninner", eller at jeg snakket i telefonen med "ei på jobben".

[Polyanna]

Jeg sier dame (da høres det liksom ikke ut som "dame", men mer som "kvinnfolk", på en måte - det blir helt annerledes muntlig), og skriver kvinne.

Sier jeg "jente" så er det mer på tøys og fjas.

Voksne menn som kaller seg "gutt" er også skrekkelig.

[Polyanna]

Jeg syns egentlig jeg bruker uttrykket ganske ofte, jeg?

Som "jeg er eneste dame på jobben", for eksempel. Eller "jeg jobber sammen med en annen dame, som ....".

"En dame jeg kjenner sier at..."

[Tallulah]

Jeg omtaler veldig skjelden meg selv som noe som helst, og hvertfall ikke i en jobbsøknad. Jeg syns for øvrig det er litt patetisk når voksne damer hele tiden omtaler seg selv og gjengen som jenter. Det blir bare morsomt når man har passert 70. Hvis jeg måtte kategorisert meg selv, ville det vært som dame.

[Skilpadda]

Jeg tenker videre og tror egentlig jeg bruker de ordene veldig sjelden om folk jeg kjenner. Jeg bruker "kvinne" (eller muntlig "dame") og "mann" som upersonlige betegnelser i generelle uttalelser eller om helt ukjente folk, men folk jeg kjenner bruker jeg navn eller "rolle" (venner, kolleger, familiemedlemmer" på, for det meste. Jeg ville aldri si "en mann/kvinne jeg kjenner", men "en/ei jeg kjenner", for eksempel.

[Esme]

Enig med Skilpadda, jeg omtaler meg ikke særlig ofte som det ene eller det andre.

Jeg hadde uansett ikke brukt betegnelsen jente i jobbsammenheng. Søker man en ordentlig jobb hvor man trenger en voksen person som tar litt ansvar, så er ikke en "jente" (eller "gutt" for den del) det man trenger. Det gir feil inntrykk.

"Hei! Jeg er en gutt som søker stillingen som konsernsjef …"
"Hei! Jeg er en jente som søker stillingen som kirurg …"

Nope. Helt feil.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg omtaler veldig skjelden meg selv som noe som helst, og hvertfall ikke i en jobbsøknad. Jeg syns for øvrig det er litt patetisk når voksne damer hele tiden omtaler seg selv og gjengen som jenter. Det blir bare morsomt når man har passert 70. Hvis jeg måtte kategorisert meg selv, ville det vært som dame.

Jah! Nok en ting jeg skal huske på til jeg når passende alder. : planlegger en veldig fjong alderdom:

[Shamu]

Opprinnelig lagt inn av Moria, her.

Jente, dame, kvinne, kjærring, snuppe... alt til sin tid, det kommer ann på dagsformen.

Liker ikke å sette meg selv i bås...

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Og hva kaller dere dere selv? Jenter, damer eller kvinner?

Jeg liker ikke å bli satt i slike trange båser, så ingen av delene. :fri frisk:



Jeg tror jeg skrev noe a la «Jeg er en gift mann på 24 år» i en jobbsøknad i prekambrium, men jeg ville nok ikke nevnt kjønn i dag. Det er liksom gitt av navnet.

[Skilpadda]

Jeg synes det er pussig å oppgi kjønn i en søknad uansett, i grunnen, i alle fall i "voksne" jobber. "Jeg søker stillingen som kirurg", uten hverken hei eller kjønnsbestemmelse, virker vel mer rimelig?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jeg tror jeg skrev noe a la «Jeg er en gift mann på 24 år» i en jobbsøknad i prekambrium, men jeg ville nok ikke nevnt kjønn i dag. Det er liksom gitt av navnet.

Så det finnes ikke kvinnelige torsker?

[rajraj]

Jeg har problemer med alle tre når jeg skal tenke over det: Jente, kvinne, dame. Jeg vet ikke helt hva jeg vil kalle meg, og ikke klarer jeg å huske hva jeg bruker npr jeg ikke tenker så hardt, heller. Tror jeg unngår det mest mulig.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så det finnes ikke kvinnelige torsker?

Hallo – skjegg! :tsk tsk:

[Polyanna]

Men se, hva skulle annemede skrevet i hovedinnlegget, dersom hun i denne sammenheng var mest interessert i uttalelser fra de medlemmene som er av hunkjønn:

"Hva kallere dere damer dere for?" Eller "Dere som er av hunkjønn, hvilket begrep bruker dere for å beskrive dette?".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Hallo – skjegg! :tsk tsk:

Nå synes jeg du er fordomsfull og lite frisinnet.

[Lisa]

Jeg måtte tenke meg om en stund her men jeg bruker nok ordet kvinne mest, ikke dame. Men lillemor på snart 6 sier utelukkende "dame" og "damete" og disse ordene bruker hun mye, det er helt klart noe som betyr noe veldig feminint for henne, kanskje derfor jeg utelukkende har begynt å bruke "kvinne" selv om dame også er mest naturlig for meg å si

(Hun spør ofte "mamma, hvorfor kan ikke du være litt mer damete slik som mammaen til x som går i høye hæler og pynter seg hver dag". Sist vi var i London kommenterte hun "her er damene mye mer "damete" en i Norge, til og med damer med kort hår sminker seg og pynter seg i London"

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men se, hva skulle annemede skrevet i hovedinnlegget, dersom hun i denne sammenheng var mest interessert i uttalelser fra de medlemmene som er av hunkjønn:

"Hva kallere dere damer dere for?" Eller "Dere som er av hunkjønn, hvilket begrep bruker dere for å beskrive dette?".

«Dere som er jenter/damer/kvinner, hva kaller dere dere for?», kanskje?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men se, hva skulle annemede skrevet i hovedinnlegget, dersom hun i denne sammenheng var mest interessert i uttalelser fra de medlemmene som er av hunkjønn:

"Hva kallere dere damer dere for?" Eller "Dere som er av hunkjønn, hvilket begrep bruker dere for å beskrive dette?".

Skriftlig så er det kvinner som er mest korrekt, mener jeg, det ser heller ikke rart ut.

Derimot så er det for en som snakker min dialekt litt rart å bruke "kvinne" muntlig. Da heller "dame".