Spinoff - blir du sentimental i forhold til ting?

[Anneliane]

Nei er nok ikkje veldig sentimental i forhold til ting. Tek vare på noko til ungane som dei kanskje vil sette pris på å kike på når dei blir vaksne, men ikkje i store mengder. Vi har ikkje mykje lagringsplass heller, så det begrensar seg sjølv.

[Joika]

Jeg har et armbånd som betyr masse, ellers ikke noe spesielt. Poden derimot... han har et spesielt forhold til altfor mye. Broskjyrer og pinner.. u name it.

[Blomst]

Ja jeg er det, i forhold til ganske mye egentlig, litt for mye.Jeg har klær jeg sparer på, fra mine ungdomsår, klær av gutta sine, ting jeg har fått i gave og ting som jeg har laget og barna mine.
For et år tid siden lurte bestemor på om jeg ville ha noe etter bestefar og jeg sa ja,og da fikk jeg kort jeg hadde laget til han til bursdag og sykehusopphold, og det er kjære ting for meg.

[goldnugget]

Jeg er litt både og. Baby-klær, tegninger fra barna, kort fra farmor som er død betyr mye og det sparer jeg. Upersonlige ting gir jeg bort eller resirkulerer/kaster.

[Vanilja]

Nei, jeg er en kaster.
Noe kan kanskje være nostalgisk, men blir det ikke brukt, eller at det bare ligger der, kastes det.

[Benzo]

Niks, bortsett fra noe babytøy etter barna.

[mkj]

Etter ungene kommer jeg til å ta vare på et par plagg til hver- og de første skoene.

Er ikke veldig knyttet til ting, jeg kaster gjerne ting eller gir bort. Har en treskjært gulvklokke fra bestefaren min, den er jeg nok litt knyttet til, pga arbeidet han har lagt i den for å lage den til MEG. Altså det ville føles feil å gi den til loppis eller selge den, for den er et slags bånd mellom oss to.

Men sånn generelt: tar ikke vare på så alt for mye gammelt ræl.

[Milfrid]

Jeg er sentimental i forhold til noen få ting, som betyr veldig mye for meg, og mest av alt til medaljongen jeg fikk av far da han lå på dødsleiet. Ikke det smykket jeg går mest med, men jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg mistet det. En gammel kommode fra hytta vi måtte gi fra oss, en gyngestol etter farmor. Dagboken fosterforeldrene til sønnen vår skrev det året han levde uten oss. Det er en håndfull ting jeg ville forsøkt å redde om huset brant ned, for å si det sånn. Dette er ting som ikke kan erstattes.

[Skremmern]

I forhold til enkelte ting, som håndavtrykkene på forkle min eldste lagde i barnehagen da hun var liten, og fotoalbum og sånn, men ikke min avdødes (kjære) mormors bestikk og vaser og sånn, nei. Da må jeg i så fall koble det til et spesifikt minne om denne personen.

[Maya80]

Det eneste tingen som jeg har som virkelig betyr noe for meg er vel bilde av min fosterbror som døde alt for tidlig for snart 15 år siden, men om det skulle forsvinne er bilde lagret og kan skaffes på nytt. Ellers gir ting og sånt meg lite jeg rensker nok opp mer enn nødvendig og ser ikke grunnen til og ha en pappeske på lofte med ting som er minner etter andre.

[Obelix]

Ja, jeg blir veldig sentimental i fht ting.
Jeg har masse arvegods og jeg får ennå tårer i øynene av å tenke på det kjære pianoet til mine besteforeldre som jeg måtte kvitte meg med da vi flyttet hit vi bor nå.
Av nyere ting er det vel bare ting som ungene lager som jeg ikke klarer å kvitte meg med.
Men antikvitetene mine får søplemannen ikke altså.

Jeg har til og med russedressen min. Uvasket og jævlig, og med masse minner.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Jeg har til og med russedressen min. Uvasket og jævlig, og med masse minner.

Jeg har også russedrakten min. Og det hender den brukes til å vekke opp gamle minner igjen . :traff min kjære i russetiden:

[007]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg har også russedrakten min. Og det hender den brukes til å vekke opp gamle minner igjen . :traff min kjære i russetiden:

Jeg har også russedressen min - den ligger på loftet hos mamma, som nekter å kaste den. Jeg ble forresten også sammen med min kjære i russetiden, men vi hadde det kjekkere uten dress enn med.

[Nenne]

Jeg har ganske mange ting jeg har et sentimentalt forhold til ja, dem det er knyttet minner til. Men jeg liker orden og system, så mye annet kastes eller gis bort.

[Skilpadda]

Ikke så mye på ting, men veldig på brev og bilder og lignende. Litt motsatt av Elinblu, kanskje.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ikke så mye på ting, men veldig på brev og bilder og lignende. Litt motsatt av Elinblu, kanskje.

Jo, men brev og bilder står også på min liste, altså. Vaser og lysestaker og sånt bryr jeg meg ikke om.

[007]

Nei, jeg er ikke sentimental når det gjelder ting. Jeg tar kun vare på ting fordi det blir forventet av meg (tegninger, arvegods, russehatt o.l) og ikke fordi tingene gir meg noe.
Det eneste jeg blir sentimental av (eller som jeg føler har verdi fordi det er gammelt) er julepynt og de gamle bunadstingene jeg har arvet.

[Sokk]

Ja, jeg er sentimental. :hamster: Jeg burde hatt besøk av Hilde Hummelvoll.

[Stompa]

Nei, ikke i det hele tatt, bortsett fra bilder. Så lenge jeg har bilder av bestemoren min trenger jeg ikke noe annet etter henne, for eksempel. Og det har kostet meg veldig lite å kaste 90 % av tegningene jeg har fått fra Frøkna. Jeg sitter jo likevel igjen med flere hundre som jeg foreløpig har tatt vare på, mest for hennes del i tilfelle hun blir annerledes enn meg (og det ser det ut til at hun blir ...).

For meg gir det en nesten orgasmisk følelse å få ting ut av huset ved å selge dem eller gi dem bort (eller kaste dem, hvis det ikke er noe å gi bort).

[Venna]

Vi er midt i et arveoppgjør nå, og det er merkelige ting jeg er sentimental på i følge familien. Som min mormors russekort... Jada
Men ellers er det LITE.