GPS-merking av demente?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Hvorfor skulle det være negativt? Jeg skjønner tanken om tingliggjøring, men hva da med at mennesker faktisk blir borte, skader seg, fryser, blir syke fordi de vandrer avsted og man ikke finner dem. Min gamle far er ikke helt pålitelig og jeg ville absolutt satt pris på at han ble funnet hurtigst mulig. Nærmest koste hva det koste vil.

Jeg skjønner veldig godt at du tenker sånn og selv om jeg ikke har opplevd slikt i min familie, ville jeg definitivt ha ønsket dette selv om det ble aktuelt.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg kan ikke skjønne hvordan en slik ordning kan være lovlig.

Det er meg bekjent ikke lovlig i Norge,
I USA har man mange overvåkingshjelpemidler rettet mot demente.
Noe som fører til direkte overvåking.

Jeg kjenner jeg har mye jeg skulle sagt i denne diskusjonen, men må tenke meg om litt om før jeg skriver noe.

[Mjau]

Dette er vel lovlig så lenge personen selv godkjenner ordningen? Eller stemmer ikke dette?

Så på nyhetene om dette paret der mannen hadde en slik sak, og kona brukte den om mannen var ute på sin daglige gåtur og ikke kom hjem etter antatt tid.

Syns dette må være noe man kan bruke for at den demente skal kunne bo lenger hjemme sammen med de som er glade i dem, og som en form for avlastning for de pårørende som bor sammen med vedkommende på den måten at de ikke trenger å bekymre seg absolutt hele tiden.
Det fungerer nok ikke så greit for de som bor alene, for hvordan skal man da vite at vedkommende er savnet?

[Grøten]

Jeg har ikke peiling eller noen mening om hvordan den skal se ut, hvem som skal sjekke, når man gjør hva osv. Synes bare ideen er god om noen klarer å finne løsningen.
Det er alltids noen som klarer å lage en løsning på dette om samfunnet vil ha det tror jeg da.

Men at det burde bli satt inn flere folk og mere penger i helsenorge er nok noe alle er enige i. En dings kan ALDRI erstatte et menneske.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

men jeg så jo hvordan de sleit med andre på avdelingen som stakk avgårde så fort noen hadde glemt å låse døren etter seg.

Jeg kjenner at dette er litt provoserende. Ja, ja, ja, det er menneskelig å feile. Men herlighet, det er jo stadig noen som glemmer et eller annet når det er snakk om demente på institusjon som stikker av. Det burde ikke være lov å "glemme" å låse døren. Da får de begynne å opptre med sluser med selvlukkende dører og koder for å åpne de, om så må til.

[Ru]

Dette er jeg mer enn skeptisk til, man skal ha et personvern selv om man er dement.
Bedre sikkerhet og flere ansatte på sykehjemmene heller. Og flere sykehjemsplasser.
For hva med de som fortsatt bor hjemme i påvente av plass? De stikker kanskje ikke så mye av, fordi de er hjemme?

[Tjorven]

Min bestemor var sånn dement som stakk av. Hun kom seg helt vanvittig langt (hun satt seg på toget og gikk av på en vilkårlig stasjon). Løsningen ble jo å låse døra på sykehjemmet hun bodde til slutt. Det gikk jo utover ganske mange andre.

Når hun kom til rette igjen, var hun veldig fortvilet over alle problemene hun hadde forårsaket. En slik sender ville vært en trygghet for både henne og oss, og ville gjort hverdagen for de litt friskere på sykehjemmet hennes bedre. Derfor er jeg for.

[Sitron]

Merke tenåringene sine og gjerne med sendere som registrerer andre tenåringer slik at man kan holde øye med hvem de oppholder seg sammen med.

[Ru]

De hadde det i Legoland tidligere ... GPS-armbånd som markerte hvor barnet var inne på Legoland-området på et medfølgende kart.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Tja. Jeg tenker vel at det heller er tilsyn disse menneskene trenger. Det er skammelig hvor mye mange demente blir overlatt til seg selv.

Ikke sant? Det optimale hadde jo vært mye mer bemanning, men slik er det jo en gang ikke på de fleste steder. Det er ille at man i det hele tatt tenker tanken med GPS, for slik skal det jo ikke være.

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Merke tenåringene sine og gjerne med sendere som registrerer andre tenåringer slik at man kan holde øye med hvem de oppholder seg sammen med.

En viss forskjell på det vel Sitron? Det og ha en mulighet til å finne igjen folk som ikke kan ta vare på seg selv kontra det og finne igjen tenåringer som ikke vil bli funnet igjen....

Jeg kjenner at et slikt system, basert på at det kun aktiveres når den det gjelder faktisk er merket savnet er noe som jeg ville vurdert dersom jeg hadde en sterkt dement slektning. Forøvrig også enig i kommentaren at det ikke finnes noe som heter å "glemme" og låse en dør på et sykehjem med demente pasienter, da får man finne et låssystem som fungerer.

[Obelix]

Jeg tenker at dette blir et voldsomt definisjonsspørsmål.
Når er man så dement at man trenger det?
Har man en alvorlig grad er man sannsynligvis ikke samtykkekompetent og kan ikke være med på å ta avgjørelsen selv. Ergo kan dette defineres som tvang.
Når er ikke demens i seg selv en diagnose som man kan utøve tvang på bare fordi de er demente, selv om det i ny paragraf 4A i pasienterettighetsloven åpner for "lettere" bruk av tvangsmidler ovenfor denne pasientgruppen.

Hvor går grensen mellom omsorg og overvåkning?
Det er ikek slik at når man er dement så vil en omsorgsperson i forkant finne ut av når den syke er så syk at den ikke finner veien hjem igjen. Det kan skje plutselig. Akutte forvirringer bl.a.
Er det da greti at personene går med gps på seg fra diagnosetidspunkt?

Hvem skal bestemme om en person trenger gps?
Er det et privatanliggende kan vel i utgangspunktet hvem som helst utstyres med det.
I institusjon er dette ikke lov.

Ang sykehjem: man antar at på hvert sykehjem er det ca. 80 % med demens. Bade diagnostiserte og ikke diagnostiserte.
Og hvor mange spes. plasser finnes det?
Jo kanskje man er heldig å ha en post med skjerming hvor det er plass til 8-10 beboere.
Noen steder er man heldige å ha fler plasser/poster.
Når det er så mange demente på et sykehjem sier det seg selv at man burde hatt flere plasser, men diskusjonene der er en helt annen enn den som er her.

Denne pasient gruppen har tidligere hatt en veldig dårlig rettssikkerthet i form av innleggelser på tvang. Nå vet jeg at det diskuteres om hvorvidt demens skal defineres som en alvorlig sinnslidelse slik at det kan foregå innleggelseser på paragraf på grunnlag av sykdommen.
Veldig mange bor hjemme helt til det skjer noe drastisk som; faller og brekker lårhalsen, går ut med trusa på hodet i bare tøfler midt på vinteren, blir kjørt hjem av politiete fordi de ikke finner hjem, kjører i mtsatt retning på E6 osv.
Først da blir mange tatt hånd om av hjelpesystemet. Og det er nedverdigende og unødvendig at dette må skje før noe annet skjer.
Det er også fremdeles endel tabuer knyttet til en demens diagnose. Før var man gal hvis man hadde det. Hvem vil vel stemples som gal?

Ja dette ble total avsporing.

Og jeg er skeptisk til bruk av overvåkingsverktøy inntil man finner en grei måte å disponere det på.

:gjett hva jeg jobber med:

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

En viss forskjell på det vel Sitron? Det og ha en mulighet til å finne igjen folk som ikke kan ta vare på seg selv kontra det og finne igjen tenåringer som ikke vil bli funnet igjen....

Tja, forskjell og forskjell. Likheten blir at det sitter pårørende igjen med hjertet i halsen for om den man har mistet blir funnet igjen i live eller ikke. Den demente har muligens frosset ihjel i en grøft, tenåringen ligger muligens bak en kontainer, død etter overdose.

Så forskjellene kan diskuteres opp og ned og i mente. Det vil alltid være noen som mener at deres kjære må skjermes mot egne handlinger og derfor er kandidater til å mer eller mindre tvangsovervåkes.

[Kanutte]

Først og fremst velger jeg å bruke betegnelsen person med demenssykdom fremfor dement. Diagnose er kun et aspekt ved en persons liv, og denne gruppen er like uensartet som andre grupper. Ut i fra egne erfaringer med å arbeide med personer som har denne diagnosen, kan svært mange klare seg greit hjemme lenge avhengig av tiltak rundt dem (tilpasset hjelp med praktiske gjøremål, tilsyn, tekniske hjelpemidler) og hvordan sykdommen utvikler seg hos den enkelte. Når personen begynner å stikke av eller "vandre" er min erfaring at vedkommende rykker raskt fram i sykehjemskøen (som personen som regel har ventet lenge i). Jeg er også skeptisk til GPS - i hvert fall før jeg får presentert hvordan dette skulle fungere, tildeling, oppfølging etc. Ellers finnes det jo enklere kognitive hjelpemidler som kanskje bør brukes i større utstrekning.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg kjenner at dette er litt provoserende. Ja, ja, ja, det er menneskelig å feile. Men herlighet, det er jo stadig noen som glemmer et eller annet når det er snakk om demente på institusjon som stikker av. Det burde ikke være lov å "glemme" å låse døren. Da får de begynne å opptre med sluser med selvlukkende dører og koder for å åpne de, om så må til.

Eller rett og slett håndtak som går "feil vei", kodelås eller noe annet. Et sted vet jeg at man rett og slett har selvlukkende dører med kodelås og koden skrevet opp på døra. Beboerne klarer ikke å koble denne lappen med tastegreiene, og pårørende og ansatte har bare en liten ekstra ting å gjøre for å gå ut og inn.

Det skulle tatt seg ut dersom jeg "glemte å låse døra" da jeg jobbet i akuttpsykiatrien.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Ikke sant? Det optimale hadde jo vært mye mer bemanning, men slik er det jo en gang ikke på de fleste steder. Det er ille at man i det hele tatt tenker tanken med GPS, for slik skal det jo ikke være.

Jepp. Og en annen ting.
Hva med den kognitive siden av en depresjon? Mange eldre er faktisk deprimerte. Slik jeg ser det vil en bedre bemanning, økt kompetanse etc. ivareta hele mennesket i langt større grad.

Og jeg frykter at man dersom man får GPS vil overlate demente enda mer til seg selv.

[Sitron]

Eller i fengselsvesenet; oooops, sorry.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Eller i fengselsvesenet; oooops, sorry.

Ikke sant?

[Perhonen]

Hvilke kognitive hjelpemidler kan min mor og min fars øvrige familie ta i bruk hvis han går sin vei og vi ikke finner ham. Hva om han faller (det er her snakk om en gammel mann) han er ikke i stand til å forstå bruken av en mobiltelefon, langt mindre huske hvorfor man skal bruke en sånn dings. Fordi min mor er "frisk" (hun er 85 år gammel) får ikke min far, som er eldre enn henne, sykehjemsplass fordi kommunen mener min mor er fullt ut i stand til å ta seg av ham. (kommunen sparer penger) Hun er ikke i stand til å ta seg av ham, som finner på all verdens krumpspring både natt og dag. Og er det da riktig at hun også skal låses inne i sitt eget hjem, sammen med ham.

Hva ville du selv ha ønsket hvis du var den som var/skulle bli dement/alzheimer?

Jeg ville definitivt ønsket meg et system som kunne spore meg opp om jeg tullet meg bort.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Jeg ville definitivt ønsket meg et system som kunne spore meg opp om jeg tullet meg bort.

Da foreslår jeg at du skriver en viljeserklæring og tinglyser denne.