Hva om du måtte fjerne brystet ditt pga brystkreft?

[007]

Jeg tror ikke nødvendigvis fjerning av brystet er årsaken til høyere skilsmissetall, men at man kanskje forandrer seg mye som følge av en alvorlig sykdom?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg tror ikke nødvendigvis fjerning av brystet er årsaken til høyere skilsmissetall, men at man kanskje forandrer seg mye som følge av en alvorlig sykdom?

Sant det, og at man takler en sånn situasjon ulikt og sliter med å snakke sammen i en slik periode. Da kan man lett gli fra hverandre. Iflg. min lege er det mange som sliter med selvbildet etter å ha fjernet brystet, og det gjør også noe med forholdet. Viktig at partneren er tydelig på at manglende bryst ikke er noe problem for ham.

[safran]

Sykdom er selvsagt en påkjenning for forholdet og ekteskapet, og ikke alle kommer seg gjennom det. Å få barn er også en påkjenning, ikke alle kommer seg gjennom det heller. Jeg forsto deg som om det å fjerne et bryst skulle påvirke ekteskapet, og det mener jeg helt klart det ikke gjør. Men selve sykdommen kan gjøre det.

[safran]

Se der var Liven kjappere enn meg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Se der var Liven kjappere enn meg.

[Maylen]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Hvordan ville det vært for deg? Ville du følt deg mindre kvinnelig? Hadde det gjort skade i forhold til partneren din eller ville du fått problemer med å få kjærest tror du?

Jeg vet jeg ville fjernet hele brystet ved minste sjangs for mislykket kurering uten det skrittet. Jeg tror jeg hadde akseptert det greit, bryst eller alvorligsykdom/død. Jeg tror ikke jeg ville følt meg mindre kvinnelig, men tror nok jeg ville hatt litt problemer med å føle meg sexy osv. Selvbildet hadde nok fått seg en knekk ja. Ikke i forhold til meg selv egentlig, men mer i forhold til tanken om hva mannen vil synes.

Hvis det hadde gått ut over forholdet tror jeg nok faktisk det ville vært jeg som hadde gått grunnet lavt selvbilde, ikke mannen grunnet manglende bryst.

Angående rekonstruksjon så ville jeg nok bedt om det tenker jeg.
Ikke fordi bryst i seg selv betyr så mye for meg, de jeg alleredehar er ikke allverden, men med tanke på symmetri og klær for eksempel.

[Carrera]

Jeg hadde knapt nok merket noen forskjell tror jeg, sånn fysisk sett...

Nei, dette er vel ikke det rette temaet å kødde med. *skjerper meg*

Tror ikke jeg hadde tatt tapet av et bryst så veldig alvorlig. Ikke så lenge at det var det som skulle til for å redde livet mitt...

Og det samme tror jeg mannen hadde tenkt. Tror nok ikke han hadde forlatt meg pga mangelen av et bryst. Hadde vel bare blitt dobbelt så mye kosing med det som var igjen, kjenner jeg han rett.

[Maz]

Jeg har to ganger blitt innkalt til ul etter mammografi så tankene har rast gjennom hodet et par ganger. Det å miste et bryst var ikke det jeg fokuserte på da. Likevel vet en ikke hvordan en rent faktisk ville reagere i en virkelig situasjon.

Jeg tror nok de som ikke takler det også tror de ville fokusert på å ha overlevd sykdommen osv om de ble spurt i forkant.

Jeg tror ikke mannen min ville fokusert negativt på en pupp mindre, men vært mer fokusert på sykdommen. DET er jeg ganske så sikker på, langt mere enn min egen reaksjon.

[Lilith]

Jeg kan se for meg at det hadde vært et stort slag for meg å miste det ene brystet mitt. Samtidig så tror jeg nok dødsangsten hadde vært stor nok til at jeg hadde grått av lettelse dersom det var det offeret som måtte til for å få leve et langt liv. Det hadde nok gjort mye med min selvfølelse, i hvert fall i begynnelsen, men så tenker jeg jo at dersom jeg hadde kjent noen som hadde gått gjennom det, så hadde jeg jo synes den personen var like nydelig med en pupp som med to, så kanskje jeg hadde innsett det og slått meg til ro med det. Jeg vet ikke om jeg ville ha rekonstruert brystet, måtte først ha sett litt bilder av hvor bra det kan bli.

[Dixie Diner]

Jeg er ganske sikker på at jeg ville hatt et nytt bryst. Jeg er selvfølgelig mer enn bare bryster, men jeg ville nok allikevel følt meg "naken" med bare en pupp.

[Joika]

Jeg tenker at dette blir litt det samme som å få magen maltraktert etter et svangerskap. Det er kjipt, men sånn er det bare. Noen blir sånn, andre ikke. Og man lever med det.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tenker at dette blir litt det samme som å få magen maltraktert etter et svangerskap. Det er kjipt, men sånn er det bare. Noen blir sånn, andre ikke. Og man lever med det.

Jeg syns ikke det blir helt det samme. Det med magen kom som en "bivirkning" av noe positivt, mens å måtte skjære bort et bryst pga brystkreft er det ikke noe positivt med. Jeg har fått mindre pen mage etter 3 svangerskap, og det er litt som du skriver, litt kjipt, men det er bare sånn. Men å miste et bryst ville ikke vært litt kjipt, det ville vært fælt tror jeg.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Jeg syns ikke det blir helt det samme. Det med magen kom som en "bivirkning" av noe positivt, mens å måtte skjære bort et bryst pga brystkreft er det ikke noe positivt med. Jeg har fått mindre pen mage etter 3 svangerskap, og det er litt som du skriver, litt kjipt, men det er bare sånn. Men å miste et bryst ville ikke vært litt kjipt, det ville vært fælt tror jeg.

Jeg tenker at det å fjerne har en betydning så lenge det er snakk om å overleve. Og at det i stor grad vil overskygge det at man mangler en kroppsdel.

[Anne C]

Først tenker man vel mest på det å overleve. OG hadde jeg måttet fjerne brystet så hadde jeg måttet forholde meg til det. Jeg tror nok at jeg hadde bedt om å få nytt bryst, jeg har store pupper og jeg hadde følt meg veldig merkelig og ikke spesielt fin med en G-cup pupp og helt flat. I forhold til ekteskapet tror jeg ikke det hadde gjort at vi hadde skilt oss, ikke fordi jeg hadde hatt bare et bryst.

[Harriet Vane]

Må man, så må man. Og så ville jeg lagt inn implantat. Jeg er en brystfager dame og ville ikke likt å være uten en pupp eller to. :enkel: