Partnerspionasje ...

[Smash]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er mange ting mine venner forteller til meg i fortrolighet som jeg ikke forteller videre til mannen min. Det er jo meg de forteller til, ikke han.

Joa, men mine venninner er oppvokst sammen med mannen min, så de kjenner han veldig godt. Og, han er slett ikke typen til å gå videre med ting. Derfor forteller jeg han ting, og mine venninner syns det er greit.
Ene svoger'n min snakker litt for lett om enkelte ting, og da gir jeg beskjed til søstra mi om å ikke fortelle enkelte ting til han. Og det skjønner hun godt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av vicky, her.

Joa, men mine venninner er oppvokst sammen med mannen min, så de kjenner han veldig godt. Og, han er slett ikke typen til å gå videre med ting. Derfor forteller jeg han ting, og mine venninner syns det er greit.

Flere av mine venninner har kjent sambo like lenge som meg, en av mine venninner er til og med eksen hans, men det er ikke hvor godt de kjenner hverandre som er greia, ei heller om han er noen som forteller noe videre. Men ting som fortelles meg i fortrolighet er fortalt til meg, og da syns jeg det skal være unødvendig å måtte presisere at jeg ikke må fortelle det til sambo.

[Smash]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Flere av mine venninner har kjent sambo like lenge som meg, en av mine venninner er til og med eksen hans, men det er ikke hvor godt de kjenner hverandre som er greia, ei heller om han er noen som forteller noe videre. Men ting som fortelles meg i fortrolighet er fortalt til meg, og da syns jeg det skal være unødvendig å måtte presisere at jeg ikke må fortelle det til sambo.

Har egentlig ikke noe å si til mitt forsvar.

Men så lenge mine venninner syns det er greit, så er det i grunn ingen problemer. Og, jeg klarer å holde tett, det er ikke det som er problemet. For meg er det bare naturlig å fortelle han alt. Om han får ting med seg er en annen sak.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men ting som fortelles meg i fortrolighet er fortalt til meg, og da syns jeg det skal være unødvendig å måtte presisere at jeg ikke må fortelle det til sambo.

Jeg er enig med deg i prinsippet.

Men jeg synes det er vanskelig å vite av meg selv hva som andre synes er helt naturlig at ingen andre skal vite. Jeg kan ofte bruke meg selv som mal, men kan ikke stole på det. Jeg setter derfor stor pris på om venner presiserer noen ganger.

Og så har jeg venninner hvor jeg er like god venn med henne som med han (f.eks Skilpadda og Benmurphy), og da regner jeg med at det meste blir fortalt videre, og synes det er helt i orden. De svært få gangene jeg ikke vil at den andre skal vite presiserer jeg det i stedet.

[Ariel]

Jeg leste min ex's meldinger da jeg fikk en magefølelse av utroskap. Det likte han ikke, og begynte deretter å ta den med seg over alt. Også i dusjen!! Det viste seg at magen min hadde rett da, og jeg synes det skal være visse unntak i "ikke lese-regelen".

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av vicky, her.

Jeg leser mannens e-post, meldinger på mobilen og åpner posten hans hver dag, men er hverken mistenksom eller sjalu. Det er bare naturlig.
Og han får lese så mye han vil på mobilen min eller e-posten min.

Får legge til at mine venner vet at alt som blir sagt til meg blir sagt til mannen min også.

Det kunne ikke falle meg inn, i respekt for mine - eller mannens! - venner.

Mange av mine venner betror seg til meg på SMS, og den informasjonen er til meg og ikke mannen.

[Mandino]

Jeg har aldri lest mannens meldinger eller hans e-post. Noe må han da få ha privat på samme måte som jeg ikke ønsker at han skal sjekke meg.

Vi deler aå og si alt i ekteskapet og liker ikke å skjule ting for han. Vi forteller hverandre det meste, men ting venninner forteller meg i fortrolighet er det ikke alltid jeg forteller han.

[Lykkex3]

Jeg leser aldri mannens mail, sms eller post. Ikke sitter jeg å maser og spør om hvem han skriver med heller. Om det er noe han vil fortelle, så gjør han det.
Føler overhodet ikke at jeg har noen grunn til å være mistenksom.

[Veronal]

*Jeg sjekker mannens meldinger (hovedsakelig bare avsender) hvis han har glemt mobilen hjemme.
*Jeg åpner mannens post hvis det er regninger (som i utgangspunktet er til begge).
*Jeg leser mannen e-post (fordi vi har felles e-postadresse - private e-poster, hvis vi får det, går nok oftere til e-posten på jobben ).

Føler likevel ikke at jeg driver partnerspionasje, akkurat.

[Apple]

Jeg leser aldri sambos sms eller e-post. Det interesserer meg rett og slett ikke. Jeg stoler på ham, og mener at man må få ha noe for seg selv, også i et parforhold. Likevel kan jeg ikke hrdnakket påstå hvordan jeg hadde reagert om jeg noengang skulle komme in situasjon der det var grunn for mistanker og usikkerhet.

Jeg tar som en selvfølge at ikke mine venninner forteller om fortrolige ting til sine menn. Ikke det at det er noen krise, men synes man skal ha respekt for ting som tydelig er ment for de som er tilstede under samtalen.

[Fadese]

Jeg kan alltids lese mannens sms eller e-poster hvis det er en praktisk grunn til det, for eksempel at han kjører bil når det kommer en melding på mobilen. Ellers gjør jeg det ikke. Altså ikke for å "spionere" eller fordi jeg er nysgjerrig på noe vis.

[Smash]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Det kunne ikke falle meg inn, i respekt for mine - eller mannens! - venner.

Mange av mine venner betror seg til meg på SMS, og den informasjonen er til meg og ikke mannen.

Hvis det er slik i din vennegjeng, så er det vel greit det.
Men slik er det ikke i min vennegjeng, og jeg regner med at det meste jeg sier til mine venninner går videre til mannen dems, og det er helt greit for meg.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Flere av mine venninner har kjent sambo like lenge som meg, en av mine venninner er til og med eksen hans, men det er ikke hvor godt de kjenner hverandre som er greia, ei heller om han er noen som forteller noe videre. Men ting som fortelles meg i fortrolighet er fortalt til meg, og da syns jeg det skal være unødvendig å måtte presisere at jeg ikke må fortelle det til sambo.

Helt enig med deg.

[Che]

Leser ikke mannens SMS med mindre han kjører bil.

Ikke forteller jeg han det venner har fortalt meg i fortrolighet heller.

[Frida]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Leser ikke mannens SMS med mindre han kjører bil.

Ikke forteller jeg han det venner har fortalt meg i fortrolighet heller.

Kan bare signere!

[Ami]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Heisann. Skal jeg svare her? Næsj.

:eitrende forbanna:

Jeg tror du heller bør lage en egen tråd, vennen.

:eitrende medforbannet:

[Lucifer]

Vi leser ikke hverandres mail, SMS eller post. Vel, det hender kanskje jeg åpner posten hans når det er en hvinduskonvolutt bare fordi jeg likevel skal betale regningen inne i den, men der går grensen.

I ekteskapet med min eks gikk det så langt at jeg leste SMS til eksen, men da viste det seg at jeg hadde grunn til mistanke og ting hadde utartet seg til mer enn SMS-prat. Vi skilte oss også. Men jeg kan ikke leve i et forhold der jeg er sjalu på den andre parten og må sjekke hva han driver med. Og vise versa.

[Filifjonka]

Vi leser ikke hverandres sms og mail, og jeg forteller ikke ting venner forteller meg i fortrolighet videre til mannen min (med mindre det er avklart på forhånd).

[Ami]

Jeg leser aldri mannens sms, e-post, post etc. med mindre han ber meg om det. Det går begge veier, og sånn må det være. Hvis ikke vi kan stole på hverandre, bør vi heller ikke være sammen.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av pippimamma, her.

Jeg har aldri tenkt tanken hverken på å sjekke mannens mobil eller e-post. Hadde blitt rasende om jeg hadde oppdaget at han hadde smugsjekket min.

Det er vel ingenting som er så ødeleggende for et forhold som sjalusi og mistenksomhet.

Må si meg helt enig med pippimamma.