Foreldres innblanding i barneoppdragelse

[Superior]

Jeg får bare skryt av min mor. Hun er veldig enig i de tingene jeg gjoer. Faktisk mener hun jeg gjoer mange ting bedre enn hun selv hade gjort

Svigemor derimot har jeg ikke sett på noen år, men jeg vet hun er uenig i det meste.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Er det så ille med noen velmenende råd?

Det hender, men ganske sjeldent at mamma kommer med råd ang oppdragelsen av barna. Jeg synes det er flott, så lenge det er konstruktivt og ikke skjer hele tiden.

Så er det jo opp til meg om jeg vil følge rådene eller ei.

Det er jo ikke snakk om velmenende råd, her er hva Skremmern skrev i hovedinnlegget:

Sitat:

Da mener jeg ikke gode råd og sånn, men uenigheter av typen "du gjør feil", evt. hakking og overstyring.

Dessuten - velmenende råd er ikke alltid konstruktive.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Svigemor derimot har jeg ikke sett på noen år, .

jeg også vil ha det sånn!

[malena]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det er jo ikke snakk om velmenende råd, her er hva Skremmern skrev i hovedinnlegget:

Okei da, jeg ser det blir en forskjell der.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Dessuten - velmenende råd er ikke alltid konstruktive.

Jeg sa noen velmenende råd.

[Candy Darling]

Nei, ikke i det hele tatt. Svigerfar er kanskje litt for oppdragende mot Sneipen etter min smak, altså direkte til ham. Type "nå er du stor gutt, du trenger vel ikke smokk" og sånn - noe som kan irritere meg hvis vi har gitt ham lov. Men det er ekstremt sjelden noe problem. Ellers er de imponerende flinke til å holde tann for tunge, synes jeg. Og spør alltid om lov før de gir ham godteri.

Jeg synes jammen jeg har oppdratt både barn og foreldregenerasjonen bra.

[gullet]

Nei.
(svigerforeldre har jeg ikke)

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Aldri? Ikke et eneste "... men hvis du gjør sånn vil jo ungen aldri lære å ..." engang?

Nei, ikke som jeg kan huske.

[Maz]

Moren min har prøvd og blitt GLATT OVERSETT.

F,eks så likte hun ikke at jeg sa fra til mazungen når jeg gikk ut for å gå på do på hytta. Ungen nektet og sutret, jeg kunne nok gått uten at hun hadde merket det, men jeg ville ikke hatt et barn som voktet på meg og viste jeg kunne gå uten å si fra. Moderen likte det ikke.

Svigermor mener stort sett jeg har på henne for lite, eller ikke lar henne få det hun synes er best til enhver tid.... Hun har stort sett roet seg nå.

Storesøsteren min som jo er mere i bestemoralderen enn min mor, komenterer på mye blandt annet at jeg ikke er nok borte fra Mazungen. Jeg ignorerer det også glatt.

[Hasselnøtt]

Aldri.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Aldri? Ikke et eneste "... men hvis du gjør sånn vil jo ungen aldri lære å ..." engang?

Nei.

[SpetakkelRandi]

Min mor legger seg lite opp i hvordan jeg oppdrar heldigvis.. Det hender hun sier neimen staaaaakars snuppa som bare får vann til middag på en hverdag... Men da sender jeg henne et drepende blikk og da gir hun seg..

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei, ikke i det hele tatt. Svigerfar er kanskje litt for oppdragende mot Sneipen etter min smak, altså direkte til ham. Type "nå er du stor gutt, du trenger vel ikke smokk" og sånn - noe som kan irritere meg hvis vi har gitt ham lov.

Den eneste som kommer med "gode råd" av den typen er den litt geskjeftige vaskehjelpen vår. Hverken familie eller svigerfamilie tør tror jeg. :skumle-Nenne:

[Røverdatter]

Nei, heldigvis ikke. Det hender de forteller mer eller mindre subtile historier om hvordan ting var da de hadde små barn, men det "hører" jeg "ikke".

[Chanett]

Mine foreldre er fantastiske og støttende og de kommer aldri med velmenende råd uten at jeg har bedt om råd eller diskutert noe med dem. De er veldig mye sammen med ungene og følger vår oppdragelse når de er med dem. Fantastiske besteforeldre og foreldre.

Sviger la seg litt oppi ting i starten, men etter at jeg sa i fra går de stille i dørene.

[LilleRosin]

Nei, mamma prøver å ikke legge seg borti oppdragelse. Nå ble jeg selv kraftig oppdratt, og hun ser vel at det bærer frukter. Kraftig i den forstand at de var engasjerte og genuint opptatt av pedagogikk - mamma er spesialpedagog og psykolog med barn og unge som arbeidsfelt, og pappa var pedagog og jobba som lærer.

Det hender det kommer noen velmente råd som jeg er uenig i, men det er greit. Det kommer flere velmente råd jeg er enig i.

[Gaia]

Svigermor (og svigerinner) kommenterer aldri på barneoppdragelsen ut over å konstatere at de syns vi har vært heldig med lynnet til Snupp, mamma kommer med velmenende råd som jeg innimellom velger å overse og pappa har forsøkt seg på å påstå at vi ikke setter tilstrekkelig med grenser. Men han ble da overkjørt av meg, mannen, broren min og moren min samtidig. Så vi har vel egentlig vært forskånet for det meste av "besserwissing" fra familien. Mamme syns vi snart burde begynne pottetreningen, men hun pusher det ikke, og jeg tror egentlig det er mest fordi hun syns det virker slitsomt med to bleiebarn.

[Inagh]

Nei, far min har aldri lagt seg oppi hvordan vi oppdrar ungene. Den eneste gangen han har sagt noe, var da han oppdaget at vi ikke skulle døpe barna. Det syntes han var litt trist... Helt til han oppdaget at vi skulle da holde fest for dem likevel.

[Millen]

Nei, ingen spesiell innblanding her i heller fra noen av sidene. Om det har blitt gjort har jeg glemt det like fort igjen.

[Mams]

Svigermor blander seg minimalt, svigerfar ser vi aldri.
Pappa blander seg heller ikke, men mamma derimot....

Enten kjefter vi for ofte elelr så kjefte vi for lite ller så ditt eller så datt.
Det som tok kaka var når hun kom med at om jeg ikke ble flinkere til å rydde ville Barnevernet kommeå ta ungene.
Gjett om jeg eksploderte.............

Jeg tar igjen nårhun begynner så hun har blitt bedre med årene.
Vi har ende problemer med mellomste, men han er jo i hennes øyne en engel som alltid bare er snill og grei når han er hos de.
Prøverå si at når alt skjer på hans premisser så er det klart han er en engel, men når ikke helt inn der.
Derfor er det baaaaaare tull at han utredes. at han er et sant helvte til tider her hjemme har jo ikke noe med saken å gjøre så lenge han er sååååååå grei hos de.

Minsten slipper jo sååååå billig unna, i hennes øyne. For det er jo klart han er den som nesten alltid starter kranglene mellom han og mellomste................
ja han starter endel krangler, men det er ikke dermed sagt at det er greit at mellomste slår eller noe annet......
Fy så slemme vi er som "bare" kjefter på han som slår og ikke han som "alltid" starter kranglene.

Til hennes forsvar får jeg si at mellomste nok på mange måter er utrolig lik broren min, hennes sønn fra tidligere ekteskap.
Han ble jo narkoman fordi mamma og pappa hadde for stramme tøyler.. (pappa er hans stefar) Det var det som var gjengangeren på den tiden, foreldrenes stramme tøyler. Slapp man opp de så ble alt bare bra.

[Majsa]

Moren min kunne ikke finne på å blande seg, men hun er også den mest forsiktige, sjenerte og usikre personen jeg har møtt til dags dato. Svigermor kan kanskje kommer med noen bittesmå stikk, men ikke verre enn at det går helt fint å overhøre. Min ene svigerinne, derimot, burde skiftet filteret sitt for lengst.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Søster, her.

Både mamma og svigermor er flinke til å snike inn rådene sine uten at det føles som kritikk av våre metoder. Det som sjokkerer meg, er at tipsene deres pleier fungere skikkelig bra. I utgangspunktet er vi ganske enige, så det er ikke mye å krangle om.

Dette stemmer helt med min situasjon også.