En liten håndsopprekning

[kie]

En ting jeg elsker ved psykiatrien er at man der har tid til å ta seg bedre av pasientene. Jeg tror det er derfor det ser ut til å være flere som makter å jobbe 100% der også. Det, og at det er todelt turnus.

Men jeg har flere ganger sett pasienter vente på lege hele dager.

Jeg synes også at det er skummelt å se noen steder at tidspress kan gå ut over kvaliteten. Å være stressa og ha dårlig tid når man skal administrere medikamenter til pasienter er uheldig. Som student så jeg flere ganger at stressa sykepleiere rett og slett "slurvet". Fordi det ikke er tid til å gjøre det saktere.

Jeg tenker jo også på tilstedeværelsen. Hvor mye følger man med, fanger opp signaler osv. når man i tankene stresser fordi man må rekke alt mulig annet? Mange helsearbeidere er flinke til å skjule dette stresset for pasientene sine. De løper mellom rommene, og går rolig når de er innenfor døren.

I tillegg er det jo bekymringsverdig når man ser på belastningsskader, utbrenthet etc. i helsevesenet.

Når det gjelder nattevakt, så er de ofte rolige. I alle fall der jeg har erfaring fra. Dette er bl.a. fordi det å tvinge kroppen til å holde seg våken hele natten i seg selv er krevende. Jeg kjenner flere som har jobbet nattevakt som sliter med "senskader". Den siste jeg snakket med sluttet som nattevakt for flere år siden. Hun har fortsatt store søvnvansker.

Jeg tror det er kombinasjonen at måter yrket er krevende på som gjør det såpass tøft. Fysisk, psykisk (du skal forholde deg til mye vondt og du har ansvar for andres liv og helse) og mentalt (du skal observere, ha fagkunnskap osv.). Denne kombinasjonen tror jeg gjør sitt til at det å akkurat ha nok bemanning til at det rent praktisk går rundt er å drive rovdrift på personalet.

Når det gjelder de som hadde tid til å prate med pasientene... Veldig ofte har jeg gjort jobben slik. Mange observasjoner kan gjøres på nettopp den måten. Eller under stell, for den saks skyld. Når man har ansvar for pasienter så har man jo ansvar for å følge med litt også. Ikke bare når det er akutt behov for noe.

[kie]

En kollega sa forresten noe jeg grubler litt på, da vi leste dette og jeg stusset over at det ikke er så lenge man kunne lese om legemangel med krigstyper i avisene.

Hun påpekte sammenhengen med at det nå er planlagt kutt og innsparinger. Og plutselig så vil man altså ut til befolkningen med et budskap om at det er en overflod av helsepersonell. Det kommer veldig beleilig, må jeg si. Med tanke på de som evt. mister jobben og de som evt. protesterer fordi de blir igjen og må jobbe for to.

Tallene man sammenligner nåtidens legedekning med er forøvrig fra en tid da man pratet om legemangel. Det er da helt logisk at man for å gjøre noe med dette måtte ha flere leger og at flere leger betyr flere utgifter. Så er spørsmålet om vi vil tilbake til gamle tilstander og om forbedring av gamle tilstander er det samme som overflod.

gajamor stilte også et veldig viktig spørsmål. Hvor mange av de ansatte har fulle stillinger og hvor mange jobber deltid?

[kie]

Et av problemene med pasienter som blir liggende for lenge er også at kommunene ikke har så gode muligheter for å ta dem imot etter utskriving. Det har jeg sett flere ganger. Det er ikke kapasitet i kommunen og pasienten er egentlig ferdigbehandlet ved sykehuset, men ikke frisk nok til å klare seg selv.

Man kan jo ikke sende pasienter ut til ingenting.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Et av problemene med pasienter som blir liggende for lenge er også at kommunene ikke har så gode muligheter for å ta dem imot etter utskriving.

Dette er et veldig viktig poeng. Jeg vil tippe at normalt sett er 50-60 %, og til tider 90% av pasientene ferdigbehandlede. Det vil si at de ligger bare og venter på sykehjemsplass. Men det er klart, det trengs sykepleiere til sykehjemmene også. Så selv om det er mer vanlig med hjelpepleiere i kommunene, så det er ikke sikkert at det hadde gjort så stor forskjell i antall sykepleiere.

[kie]

Jepp. I tillegg har man jo også de som er midt i mellom. Som kanskje trenger mer oppfølging enn det man kan tilby på et vanlig sykehjem, men som allikevel er ferdigbehandlet.

I psykiatrien er det veldig merkbart noen ganger. Med min begrensede erfaring vil jeg vel si at det er mer regelen enn unntaket at pasienter blir opptil flere uker lenger fordi kommunen ikke har det som trengs for å ta dem imot. Og døgnprisen på sykehus gjerne være oppe i 6-7000,-

[Hønni]

Jeg har hatt flust med leger når jeg først er kommet inn på sykehuset, men jeg har da opplevd å stå i kø med et akutt kne...