Er det teit å selge barneutstyr til brodern?

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Ut i fra det du sier så ville jeg bedt om penger. Han kan ikke forvente at søsteren sparer på ting, bare for at han skal få. Og det er forskjell på å gi bort utstyr og gi bort klær og litt leker, noe av utstyret er jo dyrt og man kan få en ok bruktpris for.

Helt enig med Adrienne.

[snus]

Jeg har tatt betalt for vogna den ble solgt billig men jeg syns jeg måtte ha litt for den siden nesten ikke er brukt og nesten nye, men resten har utstyret har de fått.

[Tuneland]

Jeg hadde aldri villet tatt betalt for babyutstyr til søsken. Vi låner ut, og det vi ikke trenger lengre, får de arve - altså få uten å betale.

[Tinka]

Ville solgt han det billig.

[Line*]

Jeg hadde ikke tenkt tanken på å ta betalt for det et sekund. Jeg hadde gitt det som gave til min niese/nevø med glede.
Jeg har gjort det med venninner, er enebarn, og gleden ved å se det bli brukt igjen har vært stor.
Jeg skjønner ikke tankegangen rundt det å ta betalt for noe man ikke trenger lenger, om da ikke trenger de pengene til mat.

[Agent Scully]

Det kommer litt an på. Billige småting som er vanskelig å omsette kan man kanskje likegodt gi videre til familie og venner. Men hvis du f.eks. har kjøpt en dyr vogn eller fem, og har budsjettert med en viss retur i form av bruktsalg, så kan ikke broderen forvente å få det gratis. Fortell ham at du gjerne vil selge, evt at du har en kjøper, og gi ham muligheten til førsterett, evt. et par hundre i prisavslag. Eventuelt kan du be om å få tilbake tingene når han er ferdige med dem og så selge det.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Tuneland, her.

Jeg hadde aldri villet tatt betalt for babyutstyr til søsken. Vi låner ut, og det vi ikke trenger lengre, får de arve - altså få uten å betale.

Samme her.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg skjønner ikke tankegangen rundt det å ta betalt for noe man ikke trenger lenger, om da ikke trenger de pengene til mat.

'
Nåja, om man feks. kjøper en barneseng til 7000,- kroner og regner med å selge den så fort den er "oppbrukt" skjønner jeg tankegangen fullt og helt. Ikke alle kan ta seg råd til å gi bort svindyre ting, men klart - har man god økonomi blir det jo noe annet. Jeg skulle gjerne gitt hele verden til de rundt meg, jeg elsker å gi bort gaver. Men virkeligheten for oss er desverre en helt annen.
Billige småting kan jeg gjerne gi bort, da vi ikke kan regne med å få så mye for det uansett, og jeg ville som sagt solgt det BILLIGERE til familie og nære venner enn ellers.

[Fluke]

Jeg hadde tatt betalt for det om det var ting jeg i utgangspunktet hadde tenkt å selge.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

'
Nåja, om man feks. kjøper en barneseng til 7000,- kroner og regner med å selge den så fort den er "oppbrukt" skjønner jeg tankegangen fullt og helt. Ikke alle kan ta seg råd til å gi bort svindyre ting, men klart - har man god økonomi blir det jo noe annet. Jeg skulle gjerne gitt hele verden til de rundt meg, jeg elsker å gi bort gaver. Men virkeligheten for oss er desverre en helt annen.
Billige småting kan jeg gjerne gi bort, da vi ikke kan regne med å få så mye for det uansett, og jeg ville som sagt solgt det BILLIGERE til familie og nære venner enn ellers.

Dårlig råd var ikke et issue her, skjønte jeg.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Er det frekt av å oss å be om litt betaling for noen av tingene? De som er dyrest? Vet ikke helt hva de forventer selv..... Men de sparer jo mangforldig tusen på dette.

Jeg hadde ikke bedt om betaling for det. Personlig syns jeg at det er slike tjenester som hører med i en familie. Jeg hadde derimot stilt krav om god behandling slik at det kan selges videre etterpå og at alt som blir ødelagt, erstattes. Dog tror jeg neppe at jeg ville reagert på om andre tar en symbolsk sum for tingene, men hadde reagert om noen skulle tjent på å selge til familiemedlemmer. Dvs. at jeg mener du ikke bør selge til din bror om du ønsker deg full pott for gjenstandene.

[Benzo]

Jeg har gitt bort alt utstyr til min søster, synes det er en hyggelig ting å gjøre. Kunne ikke falt meg inn å ta betalt, og det ville ikke hun gjort mot meg heller. Skjønner at ikke alle har det sånn, men så lenge jeg ikke trenger pengene, synes jeg det er gøy å gi bort, være seg familie, venner eller andre som trenger det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Dårlig råd var ikke et issue her, skjønte jeg.

Nei ikke her, men det virket jo som om det jeg siterte var helt generelt ment.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Jeg har gitt bort alt utstyr til min søster, synes det er en hyggelig ting å gjøre. Kunne ikke falt meg inn å ta betalt, og det ville ikke hun gjort mot meg heller. Skjønner at ikke alle har det sånn, men så lenge jeg ikke trenger pengene, synes jeg det er gøy å gi bort, være seg familie, venner eller andre som trenger det.

Så derfor svarer jeg HI at jeg ikke kan forstå tankegangen med å ta betalt i denne situasjonen.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Så derfor svarer jeg HI at jeg ikke kan forstå tankegangen med å ta betalt i denne situasjonen.

Fordi jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å selge endel av det dyrere utstyret, ting som er lite brukt. Men når de ble gravide forventet han at jeg skulle ta vare på alt for han.

[Gaia]

Jeg ville tatt en prat med dem, jeg. Kanskje de syns det er greit å betale for noe av utstyret fremfor å måtte skaffe det selv, kanskje de føler seg presset til å ta i mot (og betale) for noe de faktisk heller hadde skaffet på annet vis? Uansett ville jeg sagt i fra om at dere hadde planer om å selge en del av utstyret, men at han har tilbud om å kjøpe det hvis han ønsker.

Vi fikk en masse utstyr fra søstrene til mannen, med beskjed om at vi kunne kaste det vi eventuelt ikke ville spare på når vi ikke trengte det lenger. Jeg selger ikke utstyr eller klær til venner eller familie, da låner eller gir jeg det heller bort. Men så skal det sies at vi har god råd og ikke trenger å selge noe, annet enn for å skaffe oss bedre plass.

[Karamell]

Svigerinnen min har akkurat fått låne alt vi har av utstyr. Vi hadde tenkt å selge det, men nå låner de det. Jeg tenker at vi får selge lekegrind og bagvogn når de er ferdige med det. Klær er det sikkert ikke noen vits i å selge etterpå.

De ville ikke ha alt da, så bilstol og Voksipose har jeg fått solgt til noen andre (her på FP ).

[Karamell]

Forresten har sivgers kjøpt mye av utstyret så det blir merkelig å ta betaling for det til deres datter.

[Anne C]

De forventer ikke noe og føler seg ikke presset til noe, det er jeg helt sikker på. Det er han som snakker om dette hele tiden. Og han vet at jeg har hatt planer om å selge noe av det. Forøvrig har jeg ikke fått noe av dette utstyret av noen, jeg var den som fikk barn først av oss tre og vi har kjøpt ALT selv av utstyr.

Men egentlig er det faktisk mannen min som synes at brodern kan kjøpe noen av tingene..... Jeg vil bare ha det ut av huset og aldri se det mer.......

[Mikkeline]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Fordi jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å selge endel av det dyrere utstyret, ting som er lite brukt. Men når de ble gravide forventet han at jeg skulle ta vare på alt for han.

Jeg har også gitt det som vi ikke kunne bruker videre til min søster,men i og med at vi har nesten like gamle barn er det mange ting som ikke har vært aktuelt å levere videre.

Om min søster hadde forventet at jeg hadde oppbevart ting, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å selge, for at hun senere skulle få det, så hadde jeg antakeligvis streiket litt. Om jeg hadde bestemt meg for å gi det bort, så måtte de tatt det der og da. Jeg har ikke så god oppbevaringsplass, så hvis de ville ha det måtte de ha tatt det.

Jeg ser ikke i utgangspunktet noe prinsipielt galt i å selge rimelig til søsken, men jeg hadde antakeligvis ikke gjort det selv da jeg har langt bedre økonomi enn min søster har. Vi har også et veldig greit fohold, så det er kjekt å hjelpe. Hun forventer heller ingenting, men blir glad når det er noe hun kan overta.
Klær får hun alt av (uten tanke på betaling).