Gir man julegaver uten å avtale?

[Azi]

Så snille venner du har som vil gi deg gave uten å avtale, da regner jeg med at dem ikke forventer noe i retur derfor dem ikke gjør noe avtale med dere.

[Sitron]

For min del har det ingenting med å forvente gave tilbake å gjøre, men rett og slett at jeg som en person som liker å GI får dårlig samvittighet når jeg IKKE gir. Det er ytterst få ting her i livet jeg har dårlig samvittighet for, men når det gjelder å gjøre gjengjeld og ikke ha muligheten til det, da gnager det i magen. Jeg har aldri forventet gaver i retur av noen og kan gladelig gi til andre uten å bry meg det spor om å få noe igjen.

Så jeg er altså god på å gi, men skikkelig dårlig på å få uten å gi i retur. Derfor mener jeg at det er respektløst å komme med overraskelser i en tid der det er vanlig å bytte gaver. Siden det for meg betyr mye å kunne gi i julen, så sitter jeg altså der med bismak i munnen når jeg får uten å kunne gi.

[safran]

Hvis man mottar gave fra noen uten at gavebytte er avtalt, har man ingen moralsk plikt til å gi gave tilbake. Det kan jo godt hende at de virkelig ønsker å gi deg noe, uten at de forventer noe i retur.

[Skilpadda]

Jeg kan ikke huske å noen gang ha avtalt å gi gave til noen. Eller kanskje på ungdomsskolen, med noen ikke altfor nære klassevenninner. Jeg synes det virker kunstig og rart som voksen å skulle spørre noen om vi skal gi hverandre julegaver - men jeg ser absolutt poenget, altså, og ville sikkert synes det var helt OK og veldig hyggelig om noen andre spurte meg om det.

[amylin]

Jeg gir gaver til de jeg har lyst å gi en julegave til. Forventer overhodet ikke noe igjen, men noen føler jeg for å gi en julegave fordi jeg setter pris på dem. Gir julegaver til noen av kollegaene mine som jeg synes har vært så oppmuntrende og gode å ha i løpet av året. Forventer ingenting tilbake.

[Sitron]

Jeg gir ikke julegaver på den måten, nei. Jeg syns julegaver er spesielt.

[Sitron]

Hadde du hatt FRYKTELIG lyst å gi meg dette perfekte i gave, så kunne du vært såpass empatifylt at du hadde skjønt at du kunne gitt det utenom julen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hadde du hatt FRYKTELIG lyst å gi meg dette perfekte i gave, så kunne du vært såpass empatifylt at du hadde skjønt at du kunne gitt det utenom julen.

Hvis jeg visste at du følte på den måten, så hadde det vel vært litt slemt av meg. Men jeg synes ikke jeg mangler empati selv om jeg fram til nå godt kunne ha funnet på å gi deg en uventet julegave. Jeg klarer ikke helt å se forskjellen på en julegave og andre typer gaver.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hvis jeg visste at du følte på den måten, så hadde det vel vært litt slemt av meg. Men jeg synes ikke jeg mangler empati selv om jeg fram til nå godt kunne ha funnet på å gi deg en uventet julegave. Jeg klarer ikke helt å se forskjellen på en julegave og andre typer gaver.

Enig med Divine. Man kan ikke vite på forhånd at noen har et så spesielt forhold til julegaver kontra andre gaver, og det har ikke noe med mangel på empati å gjøre, synes jeg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Selvsagt avtaler man. Noe annet er frekt og tankeløst når det gjelder julegaver.

Jeg har flere ganger gitt spontane julegaver, og jeg håper da virkelig at folk ikke har tatt det som et tegn på frekkhet!

[trøtt]

JEg syns ikke det er nødvendig å avtale å gi gaver til hverandre. Jeg prøver å lære min 12 åring at man skal gi gaver fordi man ønsker det, ikke fordi man har en avtale om det. Hun har egentlig lyst til å gi til flere venninner enn hun har avtalt å gi til og jeg sier at det syns jeg da hun skal gjøre.

I fjor ga jeg gaver til noen venninner fordi jeg hadde lyst. Fikk gaver tilbake av noen av de, men forventet absolutt ikke det. Har ikke engang tenkt på at de ikke ga tilbake. I år valgte jeg å ikke kjøpe til de, men har likevel fått av noen av de. Jeg håper ikke de tenker på det.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har flere ganger gitt spontane julegaver, og jeg håper da virkelig at folk ikke har tatt det som et tegn på frekkhet!

Tja, ikke frekkhet kanskje, men jeg hadde nok ikke blitt særlig glad.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hadde du hatt FRYKTELIG lyst å gi meg dette perfekte i gave, så kunne du vært såpass empatifylt at du hadde skjønt at du kunne gitt det utenom julen.

Jeg er tydelig stikk motsatt. Jeg kan godt spare en slik gave nettopp til jul, om den er kjøpt på høsten.

Det har aldri før falt meg inn at det å kjøpe gaver til noen ansees som frekt.

[Polyanna]

Gajamor: Det du skriver om gave"retur" er rett og slett trist, synes jeg. Og det om at tjenester alltid må balanseres enda tristere.

[gullet]

Jeg skjønner hva du mener. Julegaver er en litt "privat" ting.
Men vi er ulike og ulike grenser.
Det er ikke alltid lett å forstå hverandre om slike ting fordi det er da ingen som sier at de ikke vil ha gaver.
Og i hvertfall ikke me begrunnelsen av at jeg må kjøpe noe igjen.

[Blondie]

Man gjør visst det.
Her ramlet det inn intet mindre enn fem av klassekameratene til eldstejenta med julegaver og da synes jeg liksom valget er soleklart. Det nytter ikke å fortelle åtteåringer at jeg synes slik materialisme er noe herk.

Hvis jeg får gaver av venninner jeg ikke har kjøpt til, så føler jeg meg forsåvidt ikke ille berørt. Det er bare to av venninnene mine jeg kjøper virkelig ordentlige gaver til, resten får noe hjemmelaget eller en symbolsk "Takk for året som var"-gave. Noen får jeg gave igjen fra, andre ikke - jeg tenker hvertfall ikke over det hvis jeg ikke får.

Generelt blir jeg litt oppgitt av hele pakkehysteriet i jula, folk blir jo helt lobotomert så fort det nærmer seg desember.
(Hva? Penger i januar? Det er det da ingen som har? = sitat fra min søster )

[Skremmern]

Trist tråd. Er veldig enig med Divine og trøtt.

I min verden er det ikke det minste frekt å gi en gave sånn helt utav det blå, men jeg hadde muligens kjøpt noe i retur uten at det hadde medført stress og gråe hår. Jeg hadde sikkert ikke lagt ned så mye penger i gaven, bare ønsket å gi noe for å glede henne i retur.

[Toffskij]

Veldig diplomatisk tilnærming, Skilpadda.

Men det er klart at det er masse uskrevne regler og forventinger og følelser på kryss og tvers knyttet til gavegiving. Jeg synes sjelden det er vanskelig å ta imot gaver, men ganske ofte går jeg rundt og grubler på om det er riktig å gi gaver til folk jeg egentlig har lyst til å gi noe til, eller om det på noen måte blir vanskelig eller pinlig for dem. Jeg er også kjent for å overtenke ganske kraftig når det gjelder priskategori og sånt på gavene jeg gir, samtidig som jeg blir blid og glad for det aller meste jeg får selv, og vi skal snakke om påfallende avvik i den ene eller andre retningen før jeg skjenker prisen en tanke.

Altså tror jeg andre går rundt og tenker på ting jeg ikke går rundt og tenker på selv. Og denne tråden kan vel tyde på at jeg gjør rett i det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg synes sjelden det er vanskelig å ta imot gaver, men ganske ofte går jeg rundt og grubler på om det er riktig å gi gaver til folk jeg egentlig har lyst til å gi noe til, eller om det på noen måte blir vanskelig eller pinlig for dem. Jeg er også kjent for å overtenke ganske kraftig når det gjelder priskategori og sånt på gavene jeg gir, samtidig som jeg blir blid og glad for det aller meste jeg får selv, og vi skal snakke om påfallende avvik i den ene eller andre retningen før jeg skjenker prisen en tanke.

Det hørtes, ikke overraskende, veldig kjent ut. (Pluss det ekstra nivået som oppstår dersom jeg får en gave og straks lurer på om giveren dermed havner i den leie situasjonen at h*n bekymrer seg over om dette ble pinlig for meg. Det vil jeg jo helst ikke utsette vennene mine for.)

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Altså tror jeg andre går rundt og tenker på ting jeg ikke går rundt og tenker på selv. Og denne tråden kan vel tyde på at jeg gjør rett i det.

Du går jo faktisk rundt og tenker på dem selv, da, bare at du gjør det på et metaplan. (Det er der den mest interessante tenkningen foregår uansett, er det ikke?)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du går jo faktisk rundt og tenker på dem selv, da, bare at du gjør det på et metaplan. (Det er der den mest interessante tenkningen foregår uansett, er det ikke?)

Det er nok i hvert fall der det meste av overtenkingen foregår.