Er det bare jeg som har mer og kulere klær til ungen enn meg selv?

[Pamina]

Må nok melde at Snuppa har langt kulere garderobe enn jeg har, ja. Det er mye morsommere å shoppe til henne enn meg, for tiden - håper jeg blir kvitt kiloene etter hvert så jeg kan begynne å bruke alle de kule klærne jeg har. Tiden vil vise om det går eller ikke.

[LilleLeo]

Det er slettes ikke ofte jeg kommer hjem med bare ting til Lille,
og da er jeg som regel litt stolt over meg selv

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Dolly, her.

hvor skal det ende?

Det ender etter tredje ungen.

[Veronal]

Den eneste grunnen for meg til ikke å handle merkeklær er prisen. Hvis prisen er normal så hadde jeg ikke brydd meg om klærene har merke eller ei.

[Ingrid-lille]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Den eneste grunnen for meg til ikke å handle merkeklær er prisen. Hvis prisen er normal så hadde jeg ikke brydd meg om klærene har merke eller ei.

Jeg er forsåvidt enig med deg i det, men jeg tror noen er mer "ukritiske" til å kjøpe en Levisbukse enn en hvilken som helst annen bukse til samme prisen, mye fordi "det er jo en Levis". (Litt som meg selv som kjøper på salg og kommer ut fra butikken med mye mer enn jeg skulle ha, for "det var jo på salg")

[Martis]

Jeg kjenner meg helt klart igjen. Junior har mye klær og mye kule klær. Jeg har blitt helt hektet på nettshopping i danmark, de har jo bare så masse fint

Men jeg får da shoppet til meg selv også

[Lenam]

Jeg drar til byen med hensikt og skaffe meg noe nytt, tråler butikker i timesvis før jeg gir opp og kjøper noe til gutta isteden.

Man kan vel ikke dra hjem helt uten handleposer.

[Hermine]

Det høres veldig kjent ut.

[Ylvania]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Jeg drar til byen med hensikt og skaffe meg noe nytt, tråler butikker i timesvis før jeg gir opp og kjøper noe til gutta isteden.

Man kan vel ikke dra hjem helt uten handleposer.

Slik er det her og.
Det ligger vel i "mors-genene" dette med å sette barna foran seg selv.

Så satt på spissen : Jeg er mer opptatt av at barna har det de trenger av klær, enn at jeg skal frese rundt i designer klær til tusenvis av kroner, eller fly til frisøren hver fjerde uke..

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Ylvania, her.

Så satt på spissen : Jeg er mer opptatt av at barna har det de trenger av klær, enn at jeg skal frese rundt i designer klær til tusenvis av kroner, eller fly til frisøren hver fjerde uke..

Det er vel slike utsagn som terge meg max. Det handle ikkje om at mødre skal gå i designerklær og ungane ikkje ha det dei trenge. Det handle om at ungar har det dei treng, men kanskje ikkje fem dongeriskjørt. Og at mammaen også føle at ho ser sånn passe ok ut, og det går fint an i HM!

Det provosere meg at det skal handle om å ikkje sette barna sine høgt berre fordi en likar å sjå ok ut sjøl også.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Ylvania, her.

Det ligger vel i "mors-genene" dette med å sette barna foran seg selv.

Nja, det kan også kalles projisering - overføre egne behov til barna.

Da jeg vokste opp på 70-tallet ( :urgammel: ) hengte moren min opp Kjøpevers av Sidsel Mørck i glass og ramme på veggen. Ergerlig når hun pekte på det hver gang man ønsket seg noe nytt, så klart, men budskapet er vel ikke noe mindre aktuelt i dag:

Å kjøpe kjøpe er blitt en sykdom
og den er farlig fordi vi tror
at det bestandig er nok å ta av
og evig rikdom på moder Jord

[007]

Her har ungene kule nok klær, men mor er kulest!

Mine unger har lassevis med klær, jeg varierer shoppingen etter hvem som trenger. Barna har alt fra Benetton, Levis til HM - det samme har jeg.
Før fikk jeg dårlig samvittighet når jeg kjøpte noe til meg selv, men det har jeg sluttet med. I sommer var jeg streng og nektet poden Pumasko til 1000 kr - de ville jeg ha selv og hadde ikke råd til 2 par... Poden fikk rimeligere Pumasko - de ble spilt fotball med og var herpa etter kort tid. Smart trekk, mao.

[Nenne]

Ungene har definitivt bedre klær enn meg.

[Chanett]

Hjemme hos oss skal alle se velkledde ut, men ikke nødvendigvis til en dyr prislapp.

[Frances]

Mine barn har alt de trenger av klær, men jeg kjøper ikke dyre merkeklær. Mine barn skal ikke begrenses i leken på grunn av at man er redd for at klærne skal ødelegges eller bli skitten.

Når det er skrevet, så finnes det jo mye kule klær til en billig penge også da. Så kult behøver jo ikke bety dyrt.

[Angelique]

Her er det nok ganskelikt ville jeg tro
Jentene har sin egen stil og sine egne penger å shoppe for, men de to gutta shopper jeg til

De har en ganske anderledes stil enn meg, mye Gant,Polo ,Timberland, gutteklær med andre ord

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Hjemme hos oss skal alle se velkledde ut, men ikke nødvendigvis til en dyr prislapp.

Hva legger man i ordet velkledd, når det gjelder barn?

Jeg vil ikke at jenta mi på tre trenger å tenke på matchende farger eller kule plagg eller mote ennå. Jeg vil at hun kan gå i grønn kordfløyelsbukse med rosa blomstergenser og røde cherrox og spidermanlue og føle at hun er fin, fordi hun liker klærne! Og jeg blir pottesur av foreldre som nekter ungene sine å ha på de klærne de selv vil fordi det kanskje ikke matcher, eller fordi buksa er gammel/slitt eller noe i den duren. Ikke fortell meg at barn på fire år ikke er blitt påvirket av foreldrene sine når de sier ting som "du kan ikke bruke den genseren til det skjørtet her, det er jo en helt annen farge jo!"

(Med unntak av hullete eller skitne klær- selvfølgelig)

[Tussa]

I velkledd legge eg at vi ser ok ut. At klærna våre ikkje er slitt, holete eller møkkete.

Men eg er også opptatt av at ting kan sjå fint ut sammen. Det gjelde både meg sjøl og ungane mine. Derimot nekte eg ikkje storebror å gå med fotballtrøye uttapå gensaren sin halve året

[Vimsen]

Velkledd i mine øyne er rene, hele klær. Og som gjerner mather i fargene. Det siste er ikke det viktigste. (ref. mannen min)

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hva legger man i ordet velkledd, når det gjelder barn?

Jeg vil ikke at jenta mi på tre trenger å tenke på matchende farger eller kule plagg eller mote ennå. Jeg vil at hun kan gå i grønn kordfløyelsbukse med rosa blomstergenser og røde cherrox og spidermanlue og føle at hun er fin, fordi hun liker klærne! Og jeg blir pottesur av foreldre som nekter ungene sine å ha på de klærne de selv vil fordi det kanskje ikke matcher, eller fordi buksa er gammel/slitt eller noe i den duren. Ikke fortell meg at barn på fire år ikke er blitt påvirket av foreldrene sine når de sier ting som "du kan ikke bruke den genseren til det skjørtet her, det er jo en helt annen farge jo!"

(Med unntak av hullete eller skitne klær- selvfølgelig)

Rene og hele klær. Ikke joggebukser annet enn til tur og gym. At det man har på seg passer sammen.