Gode venner som forteller sine menn alt

[Kråka]

Jeg tenker slik: Det en vet, vet ingen. Det to vet, vet alle. Dessverre.
Har også venner som plaprer videre til sine samboere eller ektemenn og jeg
passer meg alltid da for hva jeg kan si og hva som er hemmelig. Man er ikke
en god venninne om man sier ting videre. Jeg sier ikke noe til sambo hvis jeg
blir bedt om å holde det for meg selv.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Shanti, her.

Ville dere reagert på at alt du forteller en god venninne i fortrolighet fortelles videre til hennes mann, eller er det bare jeg som er sær?

For å svare helt konkret på det du spurte om: Jeg ville ikke reagert på at venninnen fortalte noe videre til sin mann, men det betyr jo ikke at du nødvendigvis er sær. Hvis han tar opp den fortrolige saken med deg igjen, synes jeg det er - tja - indiskret av ham, og det ville jeg også mislikt. Hvis du ikke vil at han skal vite "hemmeligheten" i det hele tatt, synes jeg du bør gjøre dette klart for venninnen din når du sier det til henne - si at "jeg regner med at du snakker med 'Knut' om det meste, men akkurat dette vil jeg at du holder for deg selv og ikke en gang sier til ham", eller noe slikt.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Shanti, her.

Er litt redd for at jeg kan oppfattes som sær og vanskelig hvis jeg tar det opp med henne, fordi det for henne er den mest selvfølgelige ting i verden at hun og hennes mann deler absolutt alt. Jeg håper derfor dere kloke FP-kvinner kan gi meg noen råd. Ville dere reagert på at alt du forteller en god venninne i fortrolighet fortelles videre til hennes mann, eller er det bare jeg som er sær?

Jeg er akkurat som venninna di i det at jeg kan dele alt med mannen min. Jeg gjør det allikevel ikke, for det er nok rimelig mange ting jeg snakker med venninner om som han ikke har særlig interesse av å høre om.

Hvis hun forteller ham absolutt alt, ville jeg ikke bli overrasket over om en del går inn den ene øra og ut den andre.

[Observatøren]

Jeg regner med at de som forteller meg ting, stoler på min evne til å vurdere min egen mann. Dersom det kommer frem at dette er for intimt og nært, får han ikke vite det. Likevel stoler jeg på ham, og vet at han aldri vil tråkke i baret - til det har han gode sosiale antenner.

[Tante Sofie]

Ingen av mine venninner har gifta seg med mannen min, så eg ser difor ingen grunn til at han skal innlemmast i deira privatliv via meg. Det dei vil dele med han, får dei sjølv fortelle han!

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg er akkurat som venninna di i det at jeg kan dele alt med mannen min. Jeg gjør det allikevel ikke, for det er nok rimelig mange ting jeg snakker med venninner om som han ikke har særlig interesse av å høre om.

Hvis hun forteller ham absolutt alt, ville jeg ikke bli overrasket over om en del går inn den ene øra og ut den andre.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

[polarjenta]

Jeg forteller veldig sjelden ting som venninnene mine forteller meg til mannen min. Jeg syns ikke det er nødvendig rett og slett. MEn jeg vet at noen av mine venninner forteller ting videre til sin mann, så jeg pleier rett og slett å si direkte at dette vil jeg at du ikke forteller din mann, og da er det som regel greit.

[Milfrid]

Da hadde jeg blitt snurt Selv holder jeg potte tett om ting jeg føler er veldig privat, og blir jeg bedt spesielt om å ikke si det til noen, så sier jeg det ikke til en sjel. Jeg er veldig flink til å holde på hemmeligheter .

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det som det er, at du ikke ønsker at hun sier noe til mannen din. Si det på en fin måte, og er hun en god venninne så forstår og aksepterer hun.

Jeg har et par gode venninner som jeg ikke deler alt med, og det er fordi de har en tendens til å dele litt for mye med andre. Gjerne ikke folk som kjenner deg, men andre. Det merker jeg fordi jeg får vite mye om andre jeg ikke kjenner . Men som sagt, da vet jeg jo hvor jeg har dem, og forholder meg deretter. Min erfaring er i alle fall at de som snakker mest om seg selv og sitt og lite om andre er de man kan stole mest på

[Azi]

Jeg deler det meste med mannen min. Men om noen ber meg la være å si til mannen min for dem vil det skal kun være mellom oss to, så sier jeg heller ikke noe. Vennineprat er vennineprat.

Men ellers så snakker vi om alt mulig meg og mannen. Og jeg forventer heller ikke at mine venner ikke skal si det jeg har sagt til dem så lenge jeg ikke har bedt dem om noe annet!

[Carrera]

Jeg har en venninne som sier alt til sin mann, inkl ting hun får beskjed om å holde for seg selv. "Taushetsplikten" gjelder ikke der...

Man blir nøye på hva man sier til slike venner.

[Anne C]

Jeg er også en "sånn" som forteller mannen min det meste. Men IKKE hvis det blir poengtert at det IKKE skal sies til han. Hvis det skulle være slik at det jeg blir fortalt er noe som har med feks sex å gjøre, DA sier jeg det ikke videre altså.

[Ginger2]

Jeg forteller mannen min det aller meste, bortsett fra det som blir meg fortalt i fortrolighet. Det holder jeg selvfølgelig for meg selv. Venner har hatt en tendens til å betro seg til meg, så jeg tror og håper de føler de kan stole på det.

Dessuten/ heldigvis(?) har jeg en mann som ikke sier så mye så om jeg skulle lekke er han uansett en propp....

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Ginger2, her.

Jeg forteller mannen min det aller meste, bortsett fra det som blir meg fortalt i fortrolighet. Det holder jeg selvfølgelig for meg selv. Venner har hatt en tendens til å betro seg til meg, så jeg tror og håper de føler de kan stole på det.

Dessuten/ heldigvis(?) har jeg en mann som ikke sier så mye så om jeg skulle lekke er han uansett en propp....

Helt likt her. Og dine venner føler nok at de kan stole på deg. I hvert fall gjør én det.

[lille my]

Jeg forteller ikke ting venninner forteller meg i fortrolighet videre til mannen.
For jeg ønsker ikke at de skal fortelle til sine menn det jeg forteller dem i fortrolighet.