Skal vi snakke om sykelønnsordningen?

[Isprinsessen]

Jeg har stor tro at økt grunnbemanning ville fått ned sykefraværet i helse og omsorgsyrker inkludert skole og barnehage.

Det høres ut som at vi ikke sammenligner eple og eple om vi ser til Sverige og ikke tar høyde for at de har andre ordninger etter 6 mnd fravær og hvordan sykt-barn dager inkluderes i dette. Ofte med småbarn så er jo både foreldre og barn forkjølet samtidig eller når det er omgangssyke så det vil jo slå feil ut om det registreres anderledes.

Men så vil jeg si at jeg føler, og jeg føler bare dette, er at det virker slik at vi er blitt en skjørere befolkning mentalt sett. Leser i avisen at noen tar en forebyggende sykedag for mental helse velvære.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Input: jeg tror dessverre vi har kommet dit at enkelte velferdsgoder må ødelegges. De forrige generasjonene har vært for generøse med regelverket. Se bare på pensjonene. Det er ikke bærekraftig.

Men her er det også litt epler og pærer.

En karensdag er å flytte kostnaden for første dag egenmeldt fravær fra arbeidsgiver og over på den ansatte. Mange statlige og kommunale virksomheter har vel en tariffestet rett til sykelønn, så om akkurat dette tiltaket skal føre til noen stor innsparing for A/S Norge, må man kanskje reforhandle tariffen først?

Hvis A/S Norge skal stramme inn regelverket på noe som er direkte utgifter, er det vel mer effektivt å gå løs på langtidsfraværet? Her tenker jeg vel at mange arbeidsgivere kunne gjort mer for å rehabilitere og tilrettelegge for folk, så det ikke ramler ut.

[Blondie]

Jeg synes denne diskusjonen er utrolig vond, siden jeg står midt oppe i sykmelding selv. For min del er det år med mye belastning i jobb i tillegg til skrantende helse som har bikket over. Jeg hadde ikke blitt noe bedre av å tape (mer) penger på dette.

Samtidig er det selvfølgelig grunn til å være betenkt over at gode ordninger også kan senke toleransen for mange. «Jeg tar med en sykmelding» er ikke en særlig sjelden setning, dessverre, og av egen erfaring tror jeg ikke pandemigenerasjonen vil være mer robust. Jeg tror mye kunne vært løst med forebygging, bedre psykisk helse-oppfølging og kortere ventetider i helsevesenet generelt. (Jeg har ventet henholdsvis 7, 10 og 11 måneder på spesialisttimer, da går et sykmeldingsår fort).

[Polyanna]

Sykt barn- ordningen i Sverige kan jo forklare alt? Det er enorm forskjell!

Ellers hørte jeg også at karensdager der medførte flere «3-dagers». Det er jo ganske logisk.

[Blå]

Enig i at dette er en vanskelig diskusjon.

I utgangspunktet tenker jeg at det er godt at vi har en raus og allmenn sykelønnsordning. Og det er skrekkelig vanskelig å lage et system som ivaretar alle uten at det også gir mulighet for at noen kan utnytte systemet.

Jeg var i butikken nå nettopp og ble ekspedert av en ansatt som virket så forkjølet at jeg syntes det var problematisk, og jeg er ikke spesielt redd for smitte. Det var ingen tvil om at hun burde ha vært hjemme og ikke på jobb i ett serviceyrke.

Jeg har store problemer med å forstå at en karensdag skulle hjelpe. Av alle de årsakene som er nevnt over. I likhet med Nenne ser jeg at muligheten til å jobbe hjemmefra også har gjort det vanskelig å faktisk si at man er syk og tillate seg selv å være syk.

Såvidt jeg forstår er det langtidssykefraværet som er det største problemet. Og her må samarbeidet mellom partene og arbeidet med arbeidsmiljø være et fokus. Jeg jobber selv i offentlig sektor og har av og til vært forbauset over hvor lite innsats som legges inn i at de ansatte skal trives på jobb.

[Hyacinth]

Jeg synes ideen om en karensdag er hull i hodet, og jeg er 100% sikker på hvilke tiltak som ville ha hjulpet på sykefraværet i min bransje (undervisning). Dessverre er det jo ingen som er villige til å lytte (nok).

[Hyacinth]

Og uten at jeg har satt meg inn i dette, så hadde Mímir Kristjánsson en uttalelse i går om at fortellingen om det norske sykefraværet har store feil. Det gjør at premisset for diskusjonen blir gal.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0V0E...ke-som-vi-tror

[Fersken]

Blondie er inne på en annen ting også. Sett i sammenheng med de lange ventetidene på helsehjelp, så er det mange som er sykemeldt unødvendig lenge før de kommer i behandling/får hjelp. Som igjen sikkert kan relateres til at det ikke er en god grunnbemanning og de nedskjæringene det har vært i offentlig sektor de siste 10 årene (ostehøvelkuttene anyone?).

Og det er den gruppen som blir rammet hardest av karensdag som kanskje heller ikke har helseforsikring via jobb som gjør at man kan få helsehjelpen privat. Slik som veldig mange av hjemmekontor-adelen kan.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Sykt barn- ordningen i Sverige kan jo forklare alt? Det er enorm forskjell!

Ellers hørte jeg også at karensdager der medførte flere «3-dagers». Det er jo ganske logisk.

Ja, jeg lurer veldig på hvordan det å ta vekk IA-avtalen skal hjelpe. Det blir veldig anekdotisk, men jeg husker fra min egen barndom at voksne rundt meg var borte i tre dager hver gang de var syke, selv om det kanskje ikke var nødvendig, men de hadde jo uansett "brukt opp en 3-dagers". Samtidig blir jeg overrasket hver gang jeg "kommer på" hvor mange egenmeldingsdager jeg har hatt med IA-avtalen. 24 dager er 2 dager hver eneste måned, og folk har jo ferie i minst én av de månedene. Jeg synes det er rart at man ikke vurderer å kutte ned på, fremfor å gå tilbake på hele ordningen?

At vi som samfunn har mer psykisk uhelse enn tidligere generasjoner, er det vel ingen tvil om. Vi er mer ensomme og mer stressa. Jeg synes det er for lett å avskrive psykisk sykdom som "diffuse plager", samtidig som det er alt for vanskelig å få hjelp til psykisk sykdom.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tror mye kunne vært løst med forebygging, bedre psykisk helse-oppfølging og kortere ventetider i helsevesenet generelt. (Jeg har ventet henholdsvis 7, 10 og 11 måneder på spesialisttimer, da går et sykmeldingsår fort).

Må utheve dette.
Jeg syns det er direkte usmart at folk må stå i helsekø så lenge at de går over sykemeldingsåret og taper inntekt (som f.eks gjelder en alenemor med tre barn som jeg kjenner) og får enda trangere økonomi, pluss at jobben hennes må ansette vikar på viss tidsperiode. Det er tap for henne, tap for stedet hun jobber, og tap for Norge generelt, tenker jeg.
I tillegg går hun så lenge med ubehandlet sykdom at det fort kan balle på seg og ende med uføretrygd (basert på den lave innkomsten hun får som aap eller hva det heter når man ikke får vanlig lønn mer).

Det er jo ikke lønnsomt i det hele tatt.

Dette i kontrast til broren hennes som jobbet i et privat firma med forsikringer og ordninger som gjorde at "her kan man ikke være sykemeldt, plutselig blir du sendt til f.eks Tyskland for operasjon").

[Isprinsessen]

Hadde vært interessant å sett på hvordan raskere helsehjelp/ kortere ventelister på helsehjelpen samy økt grunnbemanning i helse og omsorgsyrker (og sikkert andre yrker også) hadde påvirket sykefraværet og samfunnet. Men det er kaldt det koster penger, mest på kort sikt tror jeg, før resultatene kommer og da er det billigere for politikerne å innføre karensdag.

[Millen]

En annen ting er at jeg tror generelt at arbeidsgivere er for dårlig til oppfølging av langtidssykmeldte. Om du er syk og så og si aldri hører fra arbeidsgiver kan det være lettere å være borte fra jobb. (tenker ikke her på alvorlig, terminal sykdommer osv).

Debatten er interessant, særlig siden jeg er langtidssykmeldt selv pga utbrenthet, og jeg bruker forsikringen gjennom jobb til psykolog feks.

[Pegasus]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Jeg klarer ikke forstå at ikke noen vil forstå at konstant underbemanning og arbeidspress fører til høyere sykefravær.

Dette. Det er et ordtak som heter "å spare seg til fant". Det er dyrt å drive rovdrift på folk.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Polyanna har gode poenger.

Personlig savner jeg et omforent premiss for debatten. Hva er den reelle forskjellen på sykefraværet sammelignet med andre land når du tar bort evt. ulikheter i statistikken, som for eksempel tidsperiode for sykelønn, andre ordninger (arbeidsavklaringspenger o.l.)?

Hvor mange som er arbeidsledige kan også være en del av forklaringen. Mange steder i Norge er det flere ledige jobber enn det er arbeidsledige. Da kommer det folk inn i arbeidslivet som er helt på grensa til at de egentlig er arbeidsføre. Så klart det blir høyere sykefravær da! Men alternativet er at de går arbeidsløse eller er uføre, så det er jo mye bedre at de får bruke sin restarbeidsevne.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Pegasus, her.

Dette. Det er et ordtak som heter "å spare seg til fant". Det er dyrt å drive rovdrift på folk.

Ja!

[rine]

Er grunnbemanningen permanent for lav, eller er det for få på jobb fordi så mange er sykmeldte?

Jeg tror ikke på karensdager, det vil slå veldig skeivt ut, men vi trenger mer fleksibilitet i arbeidslivet, bedre ledere, bedre oppfølging og ikke minst en gedigen snuoperasjon av holdningene våre. Hvor ble det av "yt etter evne, få etter behov", liksom? Evnen til å yte er iallfall i fritt fall hos stadig flere av oss, mens kurven for hva vi ønsker at staten skal hjelpe oss med, og alt vi gir andre enn oss selv ansvaret for, er omvendt proporsjonal.
Som alltid i slike tråder er man gode på å finne fram grunner for hvorfor sykefraværet er mye høyrere i Norge enn andre land. Ingen av dem forklarer det skyhøye sykefraværet. Jeg mener at ordningen i seg selv i kombinasjon med en veldig annerledes mentalitet hos dagens arbeidsføre befolkning sammenlignet med de som var i jobb da ordningen ble innført er forklaringen. Vi må endre på begge deler, tror jeg. Men, jeg er redd for at politikerne er for feige til komme med endringer som monner denne gangen også, dessverre. Det blir sikkert drevet "rovdrift" på mange arbeidstakere rundt om i verden. At så veldig mange av disse befinner seg i Norge tviler jeg sterkt på.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Men her er det også litt epler og pærer.

En karensdag er å flytte kostnaden for første dag egenmeldt fravær fra arbeidsgiver og over på den ansatte. Mange statlige og kommunale virksomheter har vel en tariffestet rett til sykelønn, så om akkurat dette tiltaket skal føre til noen stor innsparing for A/S Norge, må man kanskje reforhandle tariffen først?

Hvis A/S Norge skal stramme inn regelverket på noe som er direkte utgifter, er det vel mer effektivt å gå løs på langtidsfraværet? Her tenker jeg vel at mange arbeidsgivere kunne gjort mer for å rehabilitere og tilrettelegge for folk, så det ikke ramler ut.

Hvis du leser svaret mitt, så ser du at jeg ikke tror karensdag er løsningen. Jeg tror å øke grunnbemanning mange steder er lurt. I tillegg tenker jeg det kanskje kan være lurt å teste karensdag ett eller to år. Det er det lov å mene. Det er godt mulig jeg tar feil, da kan den ballen legges død. Men grunnbemanning er altså det jeg heier på mest. Da tror jeg også økt mulighet for tilrettelegging kommer litt på kjøpet.

[Trixie]

Jeg jobber i barnehage og er sykmeldt. Og jeg blir så frustrert.
1: jeg ble spurt av kommende behandler om jeg hadde helseforsikring så kunne jeg kjøpe meg tidligere plass (ventetid er 12 mnd), nei jeg har ikke råd til det. Vi har heller ikke en slik ordning på jobb.
2: jeg jobber daglig med smitte, null beskyttelse, også under korona, og vi skal betale for det tydeligvis? Hele vinterhalvåret går vi med infeksjoner rundt oss. Sitter med syke barn med feber på fanget, barn som kaster opp på oss osv.
3: ekstrem underbemanning som ingen gjør noe med gjør oss mer utsatt for smitte.

De kommunene som har gitt økt bemanning (f.eks vikar inn ved kontortid, en ekstra ansatt på huset) har fått merkbar redusering i sykefravær. Vi jobber oss syke.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er grunnbemanningen permanent for lav, eller er det for få på jobb fordi så mange er sykmeldte?
på.

Barnehagen og også sykehjem når jeg jobbet der så var grunnbemanningen for lav.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir sikkert drevet "rovdrift" på mange arbeidstakere rundt om i verden. At så veldig mange av disse befinner seg i Norge tviler jeg sterkt på.

Veldig mange andre steder i verden får man sparken, så man har ikke statistikk å sammenlikne med.