Hen og de/dem?

[Pelle]

Jeg ønsker veldig å omtale folk slik de selv vil. Men synes det er veldig vanskelig med de/dem pga flertallsformen. «De kommer kl 18», når det er 1 man har invitert? I mitt hode blir det veldig unaturlig og jeg må stoppe opp og tenke. Hen er null problem. Men skulle gjort mitt beste.

[Tjorven]

Jeg synes det har vært helt problemfritt å ta i bruk ordet hen. Men jeg også strever med å bruke en flertallsform om én person.

Forsåvidt også på engelsk, men der er det ikke så ofte noen problemstilling for min del. På engelsk er det vel ikke noen like åpenlys entallvariant heller.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

På engelsk er det vel ikke noen like åpenlys entallvariant heller.

Det var det vel ikke på norsk heller, vi adopterte det fra Sverige.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og jeg vil gjerne forstå og lære meg å bruke rett omtaleform.
De er ikke «flere» og ønsker å tiltales dem nettopp fordi de er flere personer i en?

De føler seg vel ikke som flere personer? De er bare ikke hankjønn eller hun hunkjønn. (Og her er "de" lik gruppen av mennesker som ønskes å omtales med dette pronomenet og altså i flertall. )

Jeg synes det er mer forklarende å bruke et nytt ord som har en spesifikk betydning heller enn å skulle bruke et eksisterende ord som også betyr noe annet.

[liefje]

Snakket akkurat med noen fra Nederland om dette. De syntes vi var så heldige i Norge som faktisk hadde hen-ordet og kunne ikke skjønne at de som ikke vil omtales som hun/han var glade for det i stedet for å ønske å bruke de/dem. Jeg tenderer til å være enig og vet at det vil være veldig vanskelig for meg å venne meg til å bruke de/dem, men det blir vel kanskje lettere etter hvert.

[zinatara]

Nå var dette på engelsk, men jeg opplevde å bli forvirret når det ble snakket om flere personer der den ene var ikke-binær og brukte they/them. Fordi det fort hørtes ut som om noe som kun gjaldt denne personen gjaldt alle som ble omtalt. Så noen ganger er det kanskje lurt å bruke navn i stedet.

Men ellers syns jeg det er nokså uproblematisk å bruke de pronomen som personen ønsker. Dersom det føles unaturlig kan man også velge å bruke navnet deres og i samtale med dem vil man jo gjerne ikke omtale dem i tredjeperson uansett. Og det ubehaget jeg evt. har med å endre min måte å snakke på er sannsynligvis mye mindre enn deres ubehag ved å bli omtalt med feil pronomen.

[Kjøkkenskriveren]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Nå var dette på engelsk, men jeg opplevde å bli forvirret når det ble snakket om flere personer der den ene var ikke-binær og brukte they/them. Fordi det fort hørtes ut som om noe som kun gjaldt denne personen gjaldt alle som ble omtalt. Så noen ganger er det kanskje lurt å bruke navn i stedet.

Jajo, rent praktisk hadde det jo vært mer, øh, praktisk med et helt eget ord som ikke hadde noen andre betydninger, men engelsk kan ikke akkurat anklages for å være overveldende rasjonelt.... på engelsk har man, som det framgår av wikipedia-linken allerede postet, en lang lang historikk med å bruke "they/them" som entallspronomen for å peke på en uspesifisert person av uspesifisert kjønn. Shakespeare brukte det sånn og da må det søren meg være bra nok. Den moderne anvendelsen hvor det også brukes til å peke på en SPESIFISERT person av uspesifisert kjønn er i det minste et moderat logisk trinn videre fra tidligere praksis, og ikke noe tatt helt ut av løse lufta.

(Er en del språk som er heldige nok til å bare ha ett, kjønnsnøytralt, pronomen i utgangspunktet. Akkja.)

[tink]

Jeg er enig med mange av dere. Vil gjerne anstrenge meg for å omtale folk slik de ønsker å bli omtalt selv, men klarer ikke egentlig å forstå hva som er galt med hen, og opplever de/dem veldig som flertall eller den høflige 2.-persons formen: De.

Så tenker jeg litt på de gamle folka som nektet å slutte å si n-ordet, for de hadde jo aldri "ment noe rasistisk med det", og lurer på om jeg holder på å bli like gammel som de.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Så tenker jeg litt på de gamle folka som nektet å slutte å si n-ordet, for de hadde jo aldri "ment noe rasistisk med det", og lurer på om jeg holder på å bli like gammel som de.

Hehe, jeg tenkte akkurat det samme. Skrev det faktisk også, men tok det bort igjen, for jeg var usikker på om jeg var på krenk-overdrive.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

De kan jo ha svært personlige begrunnelser for de/dem kontra hen, og da blir de rent språklige argumentene litt irrelevante.

Det er jeg veldig enig i, selv om det som sagt blir rart for meg. Jeg klarer ikke forstå hvorfor hen er et objekt noe mer enn hun eller han, eller de for den del. Men det er jo selvfølgelig fordi det ikke angår meg.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er jeg veldig enig i, selv om det som sagt blir rart for meg. Jeg klarer ikke forstå hvorfor hen er et objekt noe mer enn hun eller han, eller de for den del. Men det er jo selvfølgelig fordi det ikke angår meg.

Nei, den koblingen er ikke helt intuitiv for meg heller, men hvis jeg skal spekulere litt kan det hende det handler om at hen gir en slags intetkjønnsassosiasjon? Det finnes jo mange ulike måter å forstå og føle kjønnsidentitet på, og jeg synes oftest jeg hører ikke-binære beskrive seg som noe flytende og fleksibelt mellom de to tradisjonelle kjønnskategoriene, snarere enn en mer statisk kjønnsnøytral eller ikke-kjønnet identitet. Kanskje gjenspeiler de/dem dette bedre enn hen for mange?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Så tenker jeg litt på de gamle folka som nektet å slutte å si n-ordet, for de hadde jo aldri "ment noe rasistisk med det", og lurer på om jeg holder på å bli like gammel som de.

Jeg håper, håper, håper at dette ikke er grunnen til mine betenkninger. Mitt "problem" med å bruke de/dem er at jeg ikke skjønner om det er snakk om en eller flere personer, og det kan noen ganger være upraktisk. Det er jo en grunn til at pronomen i utgangspunktet har både entalls- og flertallsformer.

Jeg skjønner greia med å ta i bruk oversettelsen av det engelske uttrykket, men er det ikke bedre å bruke et faktisk fungerende ord som vi har på norsk?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg håper, håper, håper at dette ikke er grunnen til mine betenkninger. Mitt "problem" med å bruke de/dem er at jeg ikke skjønner om det er snakk om en eller flere personer, og det kan noen ganger være upraktisk. Det er jo en grunn til at pronomen i utgangspunktet har både entalls- og flertallsformer.

Men da er det jo bare å bruke navnet? Siden vi allerede har gått ned den veien, så blir det litt som å måtte forklare noen med utseende der det er irellevant, når man f.eks. kan bruke navnet.

Jeg har vært i en situasjon der jeg måtte presentere en hel haug med mennesker der jeg var usikker på hvordan flere av dem definerte seg selv. Jeg måtte være litt kreativ når jeg skrev om dem, men det gikk jo fint.

Jeg er enig i at det kan vøre litt forvirrende, men det er ikke akkurat en veldig uoverkommelig forvirring.

[Stompa]

Av ulike grunner er jeg så vant til å lese they/them i entallsbetydning på engelsk at jeg ikke egentlig har noe problem med de/dem - selv om jeg bruker hen så lenge jeg ikke spesifikt blir bedt om å bruke de/dem.

For meg er det et større problem at jeg har en dialekt der vi sier han/ho foran egennavn (han Per, ho Kari), og DET er problematisk når elever skifter kjønnsidentitet. Det føles veldig, veldig feil å bare si navnet uten pronomen, og det er utrolig fort gjort å glemme seg. (Jeg har de siste årene hatt mange slike elever.)

[Maverick]

Egentlig er det jo en veldig interessant effekt av anglifiseringen av språket som jeg tipper føles mye mer naturlig for kidsa som snakker engelsk hele tiden, enn for den litt eldre garden.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Også skjønner jeg ikke helt argumentene for hvorfor ikke hen er greit nok, må jeg innrømme. Har fått forklaringer, men opplever dem som litt oppkonstruerte. Tenker vel heller at vi burde jobbe mer for å gi innhold til hen-formen.

Ja, det har jeg tenkt også.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Mitt "problem" med å bruke de/dem er at jeg ikke skjønner om det er snakk om en eller flere personer, og det kan noen ganger være upraktisk. Det er jo en grunn til at pronomen i utgangspunktet har både entalls- og flertallsformer.

Jeg skjønner greia med å ta i bruk oversettelsen av det engelske uttrykket, men er det ikke bedre å bruke et faktisk fungerende ord som vi har på norsk?

Jeg er så enig og selv om jeg er fæl til å bruke engelske ord selv, jeg slenger dem inn titt og ofte, særlig på jobb, så er jeg veldig bevisst på å unngå direkte oversettelser som bare blir tullete og oppkonstruerte.

[liefje]

Jeg lurer også på om de har egne ord for ting som fetter/kusine/onkel/tante etc. som er mer nøytrale. Jeg synes det er vanskelig å omtale min (tidligere kalt) fetter hvis jeg omtaler hen. Kan jeg fortsatt si etter eller har de egne ord for sånne ting også? (Skulle såklart spurt vedkommende, men kanskje noen av dere vet).

[Myria]

Søskenbarn er jo helt nøytralt i alle fall. Jeg har aldri brukt fetter/kusine, men sier søskenbarn om alle.

[My]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Jeg lurer også på om de har egne ord for ting som fetter/kusine/onkel/tante etc. som er mer nøytrale. Jeg synes det er vanskelig å omtale min (tidligere kalt) fetter hvis jeg omtaler hen. Kan jeg fortsatt si etter eller har de egne ord for sånne ting også? (Skulle såklart spurt vedkommende, men kanskje noen av dere vet).

*Søskenbarn om fetter/kusine

*Mamma sitt søsken, pappa sitt søsken, om tante/onkel.

*Min mann/kone/samboer (hva man måtte ha) sitt søsken, evt min bror/søster sin partner om svoger/svigerinne.

Etc

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

*Søskenbarn om fetter/kusine

*Mamma sitt søsken, pappa sitt søsken, om tante/onkel.

*Min mann/kone/samboer (hva man måtte ha) sitt søsken, evt min bror/søster sin partner om svoger/svigerinne.

Etc

Dette med å kalle fettre og kusiner for søskenbarn, er vel dialektavhengig? Jeg (opprinnelig fra Bergen, nå Oslo) har aldri brukt det, men det er jo et ord som finnes så jeg skal huske på det når jeg omtaler min fet…, mitt søskenbarn.