Moralsk spørsmål: Er det greit å ikke snakke sant hvis det gavner noe/noen?

[Drømmedama]

Jeg synes selv at det er trygt med sannhet. Dermed synes jeg heller ikke det er fryktelig vanskelig å si sannheten til andre, jeg tenker selvsagt at det er mitt ansvar å formidle sannheten på en ok måte og å ivareta mottakeren og å ta den reaksjonen som måtte komme på en ok måte.
Jeg opplever at det ofte er senderens egen vegring og engstelse som kommer i veien for formidling av sannheten, det at det er vanskelig å si det som det egentlig er, det og en overdreven frykt for mottakerens reaksjon.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Jeg synes selv at det er trygt med sannhet.

Ja, der sa du det! Å være ærlig er så utrolig trygt. Jeg ønsker ikke å lyge, rett og slett fordi jeg ville vært skrekkslangen for å bli tatt i løgn.

Samtidig må jeg si at det eksemplet som rine kom med, er et eksempel hvor jeg tenker at det å "bøye sannheten" kanskje kan være nyttig. Hvis man ikke fungerer som kontaktlærer og man selv ikke ser det, så tror jeg det vil være fint å framheve andre sider. Hvis man i tillegg er ganske sikker på at det å være direkte vil føre til sykemelding og kanskje også at personen faller ut av arbeidslivet, så mener jeg det er viktig å få flyttet personen.

[Pebbles]

Jeg tenker at en kan si det meste så lenge en er bevisst på hvordan en sier det. Ledere som vegrer seg veldig for ærlighet mister jeg respekt for. En må ha mot for å være en dugelig leder (og menneske), men en må samtidig være klok og ydmyk nok til å ta vare på mottakeren på skikkelig vis.