Er du flink?

[Harriet Vane]

Tja. Jeg er jo flink. Ganske skoleflink, flink til å spille, tegne, flink i å tilegne meg kombinasjoner av teoretisk og håndbåren kunnskap, som matlaging eller hage. I jobben min er jeg på nasjonalt toppnivå på noen felt, faktisk. Jeg er den som kan - om ikke mest - ganske mye på noen områder av det jeg jobber med og blir invitert til å holde innledninger eller fortelle om hvordan vi løser ting fra inn- og utland.

Jeg er regnet som flink på jobben fordi jeg er kjapp, sterk strategisk og analytisk og gjerne ser konsekvenser av ting et par hakk videre enn de fleste. Jeg leverer raskt, jeg er til å stole på, formidler godt, er en trygg sjef. Jeg er ikke spesielt redd for å prøve noe eller lære meg noe nytt, og det lønner seg.

[Bokormen]

Nei.

Det eneste jeg kommer på er at jeg er ganske god på kjedelige rutineoppgaver. Det blir veldig synlig på en arbeidsplass hvor det er en del store personligheter som er opptatt av å konkurrere, være på hugget, og generelt synes de er flink-flink-flink-flink-flinke. Og som derfor bruker lite tid på å fullføre ting, ordne opp i papirer fra avsluttede prosjekter og andre ting som tar tid, men gir lite heder og ære.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nei.

Det eneste jeg kommer på er at jeg er ganske god på kjedelige rutineoppgaver. Det blir veldig synlig på en arbeidsplass hvor det er en del store personligheter som er opptatt av å konkurrere, være på hugget, og generelt synes de er flink-flink-flink-flink-flinke. Og som derfor bruker lite tid på å fullføre ting, ordne opp i papirer fra avsluttede prosjekter og andre ting som tar tid, men gir lite heder og ære.

Det er en ekstremt underkommunisert viktig evne, og sånne som deg er uunnværlige for sånne som meg.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er en ekstremt underkommunisert viktig evne, og sånne som deg er uunnværlige for sånne som meg.

Nå lyste du opp dagen min!

(Sitter i denne stund med bunker datert langt tilbake i 2017 )

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nei.

Det eneste jeg kommer på er at jeg er ganske god på kjedelige rutineoppgaver. Det blir veldig synlig på en arbeidsplass hvor det er en del store personligheter som er opptatt av å konkurrere, være på hugget, og generelt synes de er flink-flink-flink-flink-flinke. Og som derfor bruker lite tid på å fullføre ting, ordne opp i papirer fra avsluttede prosjekter og andre ting som tar tid, men gir lite heder og ære.

Jeg lover deg at jeg har blitt veldig mye flinkere til å se og sette pris på dem som fikser detaljer, rutinearbeid og ferdigstilling. Livet mitt er så mye bedre med sånne rundt meg. Ikke for at de skal rydde opp etter meg, men fordi jeg kan slippe helt det de har ansvaret for, og være bombesikkert på at det leveres med kvalitet.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg lover deg at jeg har blitt veldig mye flinkere til å se og sette pris på dem som fikser detaljer, rutinearbeid og ferdigstilling. Livet mitt er så mye bedre med sånne rundt meg. Ikke for at de skal rydde opp etter meg, men fordi jeg kan slippe helt det de har ansvaret for, og være bombesikkert på at det leveres med kvalitet.

Signerer dette.

Jeg er "prosjekt-person" og jobber mye med omorganisering og innføring av nye rutiner/prosesser, og er flink til det jeg gjør. På jobb altså. Hjemme er jeg en katastrofe.

[Nessie]

Tja.
Jeg får forsåvidt høre at jeg er flink. Både på jobb og privat, av venner og kollegaer. Innen ulike områder.

Men ta jobb da. Jeg føler i grunn det er andres forventninger som kan være lave, jeg synes iallefall en del kollegaer blir imponert fort Jeg har fått høre på jobb at jeg kan justere ned «flinkheten» min litt, og at det da fortsatt vil være bra nok. Men jeg jobber nok mest ut i fra mine egne krav til meg selv, og hva jeg synes er bra nok.

På skolen var jeg midt på treet, og jeg var en liten sliter som måtte jobbe mye på ungdomsskole og videregående. Det førte nok til at jeg hadde gode studievaner til høgskole og master, så der følte jeg meg flinkere i grunn.

Men jeg jobber litt med det med å være «flink pike», som det prates en del om. Og som jeg over tid har fått tilbakemelding på å være. Og da jobber jeg med fokuset «bra nok», istedet for at alt må være perfekt. Men det er mer privat enn på jobb.

Men det er nok mer sånn at jeg er passe flink til flere ulike ting, og er nok ikke så smal sånn sett. Og jeg er effektiv og god på å lære noe nytt.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Det Candy sa.

Å vere flink i jobben min er absolutt en del av min identitet!

Enig. Jobb er veldig viktig for min identitet og.

Jeg får forsåvidt høre at jeg er flink. Både på jobb og privat, av venner og kollegaer. Innen ulike områder.

Men ta jobb da. Jeg føler i grunn det er andres forventninger som kan være lave, jeg synes iallefall en del kollegaer blir imponert fort Jeg har fått høre på jobb at jeg kan justere ned «flinkheten» min litt, og at det da fortsatt vil være bra nok. Men jeg jobber nok mest ut i fra mine egne krav til meg selv, og hva jeg synes er bra nok.

På skolen var jeg midt på treet, og jeg var en liten sliter som måtte jobbe mye på ungdomsskole og videregående. Det førte nok til at jeg hadde gode studievaner til høgskole og master, så der følte jeg meg flinkere i grunn.

Men jeg jobber litt med det med å være «flink pike», som det prates en del om. Og som jeg over tid har fått tilbakemelding på å være. Og da jobber jeg med fokuset «bra nok», istedet for at alt må være perfekt. Men det er mer privat enn på jobb.

Men det er nok mer sånn at jeg er passe flink til flere ulike ting, og er nok ikke så smal sånn sett. Og jeg er effektiv og god på å lære noe nytt.[/quote]

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hvor smart du føler deg, har jo svært mye med omgivelsene dine å gjøre. Om man er flink til noe og satser på den tingen, vil man jo typisk før eller seinere havne sammen med noen som er enda flinkere. Jeg var f.eks. flere år i prosjektgruppe med to stykker som vi bare kan kalle Wolfgang og Amadeus. De var helt uforglemmelig morsomme å jobbe sammen med, selv om jeg jobbet vettet av meg for å matche dem sånn noenlunde. Men det var jo mye morsommere det enn å gå rundt blant litt mer vanlige kolleger og føle meg Flinkest™.

Ja, dette er jo den positive siden av mynten for min del. Selv om folk objektivt sett er mye flinkere enn meg føler jeg lite på det - jeg føler meg ikke mindre flink selv om jeg er sammen med flinke folk. "Ulempen" er jo at jeg ikke følger meg mer flink selv om jeg er sammen med folk som kan mindre enn meg. Kan vel si at jeg flinketsfølelsen kommer innenifra, og er mer knyttet til hvor mye jeg jobber heller enn hvordan jeg presterer. Kanskje?

[Maverick]

Tja. Jeg er flink til det jeg gidder å være flink til. Skulle ønske jeg gadd å være flink til å følge opp rutiner og gjøre kjedelig papirarbeid.

Var skoleflink og får til ting jeg prøver på stort sett.

[Che]

Jeg er sånn halvflink i mye. Ikke "driitflink", men heller ikke ubrukelig.

Jeg er flink til å få unna ting.

[Anne C]

Jeg er flink i jobben min. Det er vel strengt talt det jeg føler meg flinkest til.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg er flink i jobben min. Det er vel strengt talt det jeg føler meg flinkest til.

Underskriver. Litt dumt fordi om man ikke jobber, kan man føle seg litt lite flink. Jeg er ikke så opptatt av å være flink, egentlig, men jeg er opptatt av å gjøre en god jobb, det kan gå litt vel langt mht tid og krefter.

[Harriet Vane]

Jeg er ekstremt opptatt av å sette sammen team og bruker mye tid på å finne folk som passer inn i hele spekteret på jobb. Vi kan virkelig ikke fylle kontoret med kreative utadvendte bråkebøtter som bare har en masse ideer og ikke greier eller ønske å lande dem. I organisasjonslivet har jeg også brukt tid på å kartlegge styremedlemmer, og koble alle opp mot de oppgavene som må gjøres. (Sånn typ: Ja, du er en ESFP, men av og til må man planlegge og gjennomføre.) og jeg er nøye på å skryte mye av dem som leverer på rutineoppgaver, for uten dem går det ikke rundt.

[Sol]

Kunne signert Candy her. Jeg er litt for lat til å bli skikkelig god i noe, men kan bli god i alt om jeg gidder. Jeg har forsket og vært best på et område i endel år. Nå er jeg god på å kunne mye. Min største styrke er at jeg tilegner meg ting fort og da ofte med mer dybde enn andre. Jeg er dessverre veldig lite flink til å gjøre ting mange ganger, så jeg setter uhorvelig pris på mennesker som er flink på den måten Bokormen beskriver seg selv på!

[Ru]

Jeg befinner meg nå i et (elektronisk) møte der jeg er hentet inn som ekspert. På et felt jeg ikke kan en skit om.
Men jeg er god på å late som, da. Og det viser seg at jeg kan en hel masse mer enn de andre i møte, så man trenger ikke kunne mye for å være ekspert i rette foraet.

Jeg er flink til jobben min. Jeg er knakende god til deler av den, og så er det noe som jeg faktisk er dritgod på.

Det jeg er aller best på er egentlig å være litt Pippi; jeg er løsningsorientert og tenker at alt kan fikses.

[isola]

Jeg er flink til å sette i gang, men ikke så god på gjennomføring og avslutning. Med mindre jeg har et ordentlig, motiverende press på meg. Helst skal det være ordentlig kleint å ikke bli ferdig i tide. Da går det. Ellers er det viktigere for meg å være god der jeg er, enn å klatre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei. Ikke bredt og ikke dypt.

Rart, jeg oppfatter deg som veldig flink. (Flink er nok et veldig lite presist ord, så mulig man legger mye forskjellig i det) Har du lyst til å være det?

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Flinkhet har mye med vilje å gjøre, at man er villig til å gi litt ekstra, konsentrere seg og å gå inn i de sakene som kommer.

Vi mener mye av det samme med "flink". Når jeg sier at jeg ikke er flink så går det mest på at jeg er dårlig til det du beskriver. Jeg klarer meg selvfølgelig, og synes ikke nødvendigvis at det å være flink i alt man gjør er det ultimate. Mange områder hvor jeg tenker det er helt unødvendig å "gi alt".

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Og det viser seg at jeg kan en hel masse mer enn de andre i møte, så man trenger ikke kunne mye for å være ekspert i rette foraet.

Ja, der er jeg ofte. Tviler ikke på at mange andre tenker jeg er flink, men jeg selv vet jo at det er masse jeg ikke kan.

[Blå]

Ja, jeg vil faktisk si at jeg er flink. I likhet med mange her så er jeg god på å lære meg nye ting (og ofte på å høres ut som om jeg kan mye om dem før jeg egentlig har lært det). Jeg analyserer raskt og tør ta avgjørelser og derfor er jeg effektiv. Og så er jeg flink til å snakke med folk og tilpasse meg de omgivelsene jeg er i, så jeg er ganske god til å formidle og til å bygge nettverk. Jeg er nok mer ganske flink i mye enn veldig flink i noe, altså en allrounder, men ikke en spesialist. Men det er også det jeg trenger å være i jobben min.

Jeg er ikke verdens beste på å fullføre og gjøre alle de kjedelige tingene til slutt. Men jeg har lært meg det.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Vi mener mye av det samme med "flink". Når jeg sier at jeg ikke er flink så går det mest på at jeg er dårlig til det du beskriver. Jeg klarer meg selvfølgelig, og synes ikke nødvendigvis at det å være flink i alt man gjør er det ultimate. Mange områder hvor jeg tenker det er helt unødvendig å "gi alt".

Det er jo en interessant diskusjon. Jeg kan også være temmelig lat, og vurdere at jeg ikke trenger å gi alt i alle tilfeller. Veldig ofte faktisk.

Når det kommer til breddekunnskap så er jeg nok også en klassisk potet, jeg vet litt om mye. Akkurat passe flink til det meste jeg trenger og ønsker å gjøre, også er jeg veldig god på et smalere felt som jeg trenger i jobbsammenheng.