Hvem kan bo i en skilsmisseleilighet?

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tenker at med en slik boløsning har man ikke strikte min/din-uker, men at ungene går temmelig fritt i mellom.

Jeg tenker at det kan være like naturlig med delte uker når man bor slik. Hvis det skal være et poeng at barna er omtrent like mye hos begge, det varierer jo fra familie til familie.

Jeg ser for meg at det er dører av typen ytterdører fra barnas ganag og inn til foreldrenes leiligheter. Slik at man kan lukke og være hos den ene forelderen uten å ha lyder og lukter fra den andre.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg tenker at det kan være like naturlig med delte uker når man bor slik. Hvis det skal være et poeng at barna er omtrent like mye hos begge, det varierer jo fra familie til familie.

Jeg ser for meg at det er dører av typen ytterdører fra barnas ganag og inn til foreldrenes leiligheter. Slik at man kan lukke og være hos den ene forelderen uten å ha lyder og lukter fra den andre.

Den løsninger høres ille ut synes jeg, verre enn å flytte fram og tilbake.

Da lurer jeg på hvor viktig det rommet er? Rom med ytterdører til mamma og pappa og annenhver uke er den ene åpen og den andre låst.

Jeg tror jeg som barn ville foretrukket en fysisk avstand til den forelderen som ikke var tilgjengelig for meg enn å ha den på andre siden av veggen med stengt ytterdør i mellom.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Den løsninger høres ille ut synes jeg, verre enn å flytte fram og tilbake.

Da lurer jeg på hvor viktig det rommet er? Rom med ytterdører til mamma og pappa og annenhver uke er den ene åpen og den andre låst.

Jeg tror jeg som barn ville foretrukket en fysisk avstand til den forelderen som ikke var tilgjengelig for meg enn å ha den på andre siden av veggen med stengt ytterdør i mellom.

Jeg har lest om en familie som hadde en leilighet som dette. Jeg tror de praktiserte at barna var annen hver uke hos hver forelder. Jeg har barn som liker forutsigbarhet og tydelige rammer. Da hadde det vært ille for dem å ikke vite fra dag til dag hvor de skulle spise middag og hvem som ønsket dem god natt. Skulle jeg bodd slik hadde jeg også hatt behov for rammer som sa når jeg kunne være ute om kvelden og når jeg var hjemme med barna. Nå kunne nok ikke jeg bodd slik uansett, så mulig dette passer for helt andre typer enn meg.

[Tussa]

Vi kunne bodd sånn i åra etter vi blei skilt. No har familiane vokse seg større på kvar side men dei åra vi var skilt med nye kjærestar kunne vi fint bodd sånn.

Eine av mine barn syns fortsatt det er pyton å ha skilte foreldre, 9 år etter skilsmissen. Logistikken, savnet, reglane, venner i nærheten osv, alt er slitsomt og problematisk. Det barnet hadde elska bo sånn.

[Tussa]

Og eg ikkje trur ikkje eg hadde syns det var grufullt å høre krangling eller kos på den andre sida av døra. Akkurat det trur eg kanskje hadde vore meir utfordrande for ungane, dei hadde nok hatt lyst til å besøke/være hos den andre om en ikkje likte middagen, måtte vaske badet osv

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Og eg ikkje trur ikkje eg hadde syns det var grufullt å høre krangling eller kos på den andre sida av døra. Akkurat det trur eg kanskje hadde vore meir utfordrande for ungane, dei hadde nok hatt lyst til å besøke/være hos den andre om en ikkje likte middagen, måtte vaske badet osv

Sønnen min hadde i hvert fall spist middag der det IKKE ble servert torsk.

Etter noen år med diverse matkasser mener han at torsk er djevelens verk, og så kommer det annenhver uke uansett hva han gjør. Snuppa liker heller ikke torsk, men hun ser at broren har det langt verre enn henne, og er så skadefro at hun nå synes torsk er helt greit nå.

[Blondie]

Mannen og jeg så med undring på dette konseptet på Dagsrevyen i går og var skjønt enige om at vi nok ikke hadde klart dette. Det er nok fasiten når vi selv som gift ser på det som totalt uaktuelt.

Det er jo helt topp om det funker for noen, men det er jo også noen som klarer å bo i generasjonsbolig. Jeg får utslett og hjerteflimmer bare ved tanken på å dele bolig med mamma eller svigermor. Jeg liker å ha en romslig privatsfære.

[Input]

Sånn generelt synes jeg ofte det er alt for lett for foreldre å si "jeg er ikke lykkelig og det er bedre for barnet mitt at jeg er lykkelig enn ulykkelig" og så ta avgjørelser som egentlig ikke er til det beste for barna. Når man er forelder har man ansvar for å få situasjonen til å fungere og kanskje rett og slett skjerpe seg litt. Nå mener jeg ikke at barn blir ulykkelige av å ikke bo veldig nært begge foreldrene, men at dersom jeg synes det var vanskelig å bo sånn, mens barnet mitt synes det var helt topp, hadde det i grunnen vært mindre viktig hva jeg følte. Jeg kan deale med mine egne følelser og opplevelser, og det er min plikt som forelder å gjøre det.

(Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om ekstremtilfellene der den ene har utsatt den andre for vold f.eks.)

[Acsa]

Vi flyttet inn og ut det første året etter at vi gikk fra hverandre, mens ungene bodde i huset. Det kunne ha gått lenger dersom vi hadde hatt økonomien til tre boliger, jeg bodde hos venner, foreldre o.l. og sleit meg helt ut. Jeg vet om noen som har hus + hybel sånn at de som ikke bor i huset med ungene bor i hybelen, men det er mye gnisninger om renhold, ryddighet, spor etter besøk av andre osv.

Jeg tenker at denne leilighetsløsningen kan fungere dersom man allerede har etablerte nye partnere og alle kommer greit overens, men det gir lite rom for at den forelderen som ikke har ungene kan ha besøk, og jeg ville ikke satt pris på å møte på eksens one night stand i gangen på vei til barnehagen med ungene. Det krever også enda mer enighet og kommunikasjon om felles regler, så det bør være en eksepsjonelt knirkefri skilsmisse.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg tenker at denne leilighetsløsningen kan fungere dersom man allerede har etablerte nye partnere og alle kommer greit overens, men det gir lite rom for at den forelderen som ikke har ungene kan ha besøk, og jeg ville ikke satt pris på å møte på eksens one night stand i gangen på vei til barnehagen med ungene. Det krever også enda mer enighet og kommunikasjon om felles regler, så det bør være en eksepsjonelt knirkefri skilsmisse.

Ja, boformen forutsetter vel også at begge parter prioriterer barnets beste framfor muligheten for ONS i tide og utide. At de prioriterer barnets beste framfor en hel del ting egentlig.

[Isolde]

Jeg tenker at dette er løsningen for få, men kan fungere for noen.

Vi bodde noe alla dette i 6-7mnd når jeg gikk siste året på barneskolen. Mamma hadde solgt sitt hus og holdt på å bygge nytt. Pappa sin kjellerleililighet var tom så vi flyttet inn der. Mamma med ny samboer og et ekstra barn, vi på våre rom i pappa sitt hus.

Pappa og mamma kommer ikke overens så hvordan det faktisk gikk er jeg litt overrasket over. Pappa var mye vekke på jobb, mesteparten av tiden egentlig. Når han var hjemme bodde vi mest hos han, når han var vekke var vi ho kun hos mamma. Begge hadde nye partnere. Men dette var en periode hvor pappa sin kone hadde eget hus også.

Mem det var nok den perioden av oppveksten som var mest stabile for vår del. Vi hadde jo bare et hus å forholde oss til.

[Joika]

Jeg tror en sånn løsning fordrer at man evner som forelder å se en annen vei ganske ofte, når det kommer til hva den andre foreldren foretar seg og ikke på sin egen fritid.

En ONS er liksom ikke noe som er noe krise, det som er krise er nye kjærester som introduserer i hytt og pine. Syntes jeg.

[Chablis]

Kunne fint bodd på den måten jeg.
Det tror jeg hadde vært det beste for barnet vårt også.

[Filifjonka]

Jeg syns dette virker som en god løsning for de som samarbeider bra. Tenkte faktisk på den ideen der da jeg hadde delt omsorg for barn.

[Trixie]

Jeg tror at jeg og den siste eksen ( ) kunne gjort dette, ikke den andre.
Vi prøver å gjøre det så bra for ungene som mulig og jeg bor i gangavstand til begge, i samme skolekrets også. Det fungerer greit.

[Elise]

Jeg synes dette så helt supert ut, jeg. Men jeg aner jo ikke hvordan klimaet ville vært mellom oss etter et eventuelt brudd.

[polarjenta]

Jeg kunne bodd sånn, men ikke xen min.

[Pelen]

Jeg syns dete r spennende, men ser at foreldrene må ha en uproblematisk relasjon.

Men hva om den ene vil selge? Man må ha noen regler for det.

[Input]

Ja, det er mulig, Tallulah, men det hadde i hvert fall vært drepen for min unge. Men han er jo temmelig liten, kanskje han hadde taklet det bedre når han blir eldre. Jeg tror det hadde vært ganske vanskelig for meg også.

[Sol]

Vi kunne bodd sånn, og det ville vært gull for barna. Jeg tror ikke det ville vært veldig vanskelig å ha en uke på hvert sted heller, egentlig.

Vi voksne gjør valg som barna må ta konsekvensen av, og jeg blir sint og lei meg når jeg ser barn som må bære ansvar for flytting fram og tilbake, at tingene deres blir med fra det ene stedet til det andre, beskjeder osv. De syns ofte det er slitsomt, dessuten, og det syns jeg at vi voksne skal ta inn over oss. Barna har ikke valgt dette livet, vi voksne har valgt det for dem, og jeg tenker at man kan strekke seg så langt man kan under de forutsetningene som ligger til grunn, for å gjøre barnas tilværelse enklest mulig.