Hvor fornøyd hadde du blitt?

[Anne C]

Jeg hadde blir kjempeskuffet. Og hadde ikke klart å skjule det.

[Matilda]

Kjøkkenhåndklær.

[Input]

Jeg hadde kjøpt støvsugerposer om jeg var deg.

[Lizzie]

Hadde blitt kjempeskuffet og på ingen måte klart å skjule det. Kanskje til og med litt sint.

[Einhyrningur]

Usikker på hva min venninne ville gjort, men jeg hadde gitt kjøkkenhåndklær. :hvasøren:

[Niobe]

Jeg hadde blitt skuffet.

[Myria]

Jeg synes vel det var litt dårlig gjort å benytte noens bursdag som anledning til å kjøpe en bruksgjenstand som husholdningen trenger, men som bursdagsbarnet selv hverken har ønsket seg eller får nevneverdig glede av. Jeg hadde absolutt blitt skuffet. Jeg ville heller hatt en liten og billig ting ment akkurat for meg enn noe stort og relativt dyrt hvor giveren hadde helt andre ting enn min glede i tankene.

[Darth]

Skuffet. Nei, sur egentlig.

Micropop må jo være bra bursdagsgave i mai?

[Polyanna]

Jeg hadde blitt forferdelig lei meg. Ikke over at det var en praktisk gave, men det var jo ingen gave i det hele tatt!!! Og at han ikke hadde giddet å høre etter/huske hva jeg faktisk ønsket meg.

Og, jeg kjenner meg selv, jeg hadde IKKE lidd i stillhet. Jeg skulle nok klart å komme opp med en mesterlig martyrheten selv-forestilling. (Jeg er verden beste martyr. Jeg er en så god martyr at dersom det var OL i martyrhet, så hadde jeg latt være å vinne, med vilje. )

[veobra]

For meg er skalljakke minst like kjedelig å få i gave som Micro. Mikroen var i det minste en overraskelse. Jeg hadde ikke blitt skuffet. Jeg blir glad for alt av gaver. Vi gir dessuten ofte praktiske ting i gave. Heller det enn ett eller annet som er funnet på som havner i en skuff.

[Niobe]

I en periode hadde vi dårligere råd. Da var bursdagsgavene våre stort sett praktiske ting, og ofte dyrere ting vi trengte til huset. Det var greit. Men så endret ting seg, og da sa jeg fra til mannen min at jeg ønsket meg ting til meg. Han ser ikke problemet med praktiske gaver, og han ønsker seg veldig sjelden noe. Jeg synes gaver er kjempegøy, han bryr seg ikke, han var nødt til å bli gjort oppmerksom på hvor forskjellige vi er.

[nokon]

Eg blei skuffa over ein mikro eg fekk av søstrene mine til trettiårsdagen, så eg høyrer deg. Veldig sært å gi hvitevarer i gave, sånn generelt.

Eg meiner ikkje prinsipielt at ein aldri skal kjøpe gaver andre i husstanden har glede av, men ein bør kjøpe noko som signaliserer litt omtanke for mottakaren. Viss ikkje kan ein la vere. (Eg blei veldig glad for sonos-høyttalaren eg fekk av mannen eit år, for eksempel, men den ønska eg meg jo. Då var han imidlertid litt usikker på om det var for mykje til oss begge, men sidan eg hadde sagt at eg ønska meg det, tok han sjansen).

[Einhyrningur]

Jeg er og en kjempemartyr, så mannen tør ikke lengre gjøre slike stunt.

[Kaprifol]

Jeg hadde nok kjøpt en lekker skalljakke i min egen størrelse og gitt den til ham i bursdagsgave. Eller en pose mikropop.

[Adrienne]

Jeg hadde blitt skikkelig, skikkelig lei meg, og ville nok gitt ettertrykkelig uttrykk for det også. En ting er at det er noe du mener dere ikke trenger, en annen ting er at han jo åpenbart ikke har hørt etter når du har sagt hva du ønsker deg.

[Niobe]

Jeg er ikke i for å gjøre igjen med å kjøpe en kjip gave til ham. Og det er fare for at han ikke hadde skjønt poenget uansett. Men jeg hadde nok tatt en prat om dette med gaver. Det tok noen år å finne ut av disse tingene for oss, etter at vi var gift. Og etterhvert tror jeg også det imponerer ham hvor mye jeg kan legge ned i en gave, og hvor gjennomtenkte de kan være. Jeg vet han setter pris på det.

[Addison]

Kanskje du får den egentlige gaven i morgen?

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Akseliane, her.

Kanskje du får den egentlige gaven i morgen?

That would be the day! Mulig han gjør et forsøk på å reparere i siste lita mens jeg er på jobb i morgen. Men jeg tviler. Kjenner han for godt til det gitt.

Jeg skjønner absolutt hva du mener Niobe. Akkurat nå er jeg bare barnslig skuffet og lei meg. Han skal definitivt få vite hva jeg synes om det når det passer seg sånn.
Vi har ikke knapt med penger, og ingen avtale om at vi kjøper praktiske familiegaver. Det har hendt til jul, men aldri bursdag. Det er min dag, og gaven bør være personlig. Han har åpenbart ikke samme oppfatning. Jeg burde jo forventet noe sånt, etter såpass mange år sammen. Men jeg slutter liksom aldri å håpe heller da vettu.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

That would be the day! Mulig han gjør et forsøk på å reparere i siste lita mens jeg er på jobb i morgen. Men jeg tviler. Kjenner han for godt til det gitt.

Jeg skjønner absolutt hva du mener Niobe. Akkurat nå er jeg bare barnslig skuffet og lei meg. Han skal definitivt få vite hva jeg synes om det når det passer seg sånn.
Vi har ikke knapt med penger, og ingen avtale om at vi kjøper praktiske familiegaver. Det har hent til jul, men aldri bursdag. Det er min dag, og gaven bør være personlig. Han har åpenbart ikke samme oppfatning. Jeg burde jo forventet noe sånt, etter såpass mange år sammen. Men jeg slutter liksom aldri å håpe heller da vettu.

Ja, jeg forstår hva du mener. Det hadde vært veldig mye mer sjarmerende om mannen min tenkte ut selv at det hadde gledet meg å få en personlig gave, og la litt ned i å finne en. Men han er ikke sånn, og han hadde antagelig aldri sett lyset på egen hånd. Og siden jeg visste det ville fortsette å skuffe meg, så var det bedre å si i fra og forklare ham hvorfor gaver er annerlede for meg enn for ham. Jeg kan på andre siden bli frustrert og litt lei av ta han aldri ønsker seg noe, og bare synes det er styrete at jeg skal gi ham noe gave, men så har jeg også innsett at han faktisk blir glad for det meste. Det gjør det jo veldig enkelt. :P

[amylin]

Jeg fortalte det til kjæresten. Hun begynte å le. "Sånt gir man ikke." Sa hun. Jeg er enig, og veldig glad for at kjæresten har full forståelse for det.

Jeg hadde nok gitt kjøkkenhåndklær eller støvsuger eller noe til hans bursdag.