Hva betyr kvinnedagen for deg?

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

JA!! Hva ER dette med at "i dag skal kvinnene hylles"?? Jeg vil ikke hylles!! Jeg vil ha respekt og samme muligheter og verdi som en mann.

Jeg opplever gratulasjonen og "hyllingen" som en gest til alle kvinner som har kjempet - og fremdeles kjemper for kvinnesaken.

Det får da være måte på hva man skal bli snurt for ...

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg opplever gratulasjonen og "hyllingen" som en gest til alle kvinner som har kjempet - og fremdeles kjemper for kvinnesaken.

Det får da være måte på hva man skal bli snurt for ...

Hvorfor får det være måte på? Jeg opplever det helt fjernt at majoriteten ser ut til å feire dette som en ekstra morsdag så og si, på lik linje med damenes tale. Artig og gøy, men lite mer. Uten substans whatsoever. Gratulerer meg her og der, og hvis man kommer inn på likedtilling og harde fakta så møtes det "må kvinner og menn bli så fordømt like". Det må jeg da få mene noe om.

Blir som caroline berg eriksen sin kronikk om de sure feministene som ødelegger for likestillingen. Gud forby at kvinner skal være ekle og sure, lizm.

[mkj]

For meg personlig er ikke dagen viktig. Jeg markerer den ikke på noe vis.

Men jeg ser at den er viktig for mange og synes det er fint at dagen finnes selv om jeg selv ikke gjør noe ut av den. Kvinnekampe. trengs fortsatt, men det er andre enn meg som står på barrikadene. Livet jeg lever i dag er et resultat av kampen kvinner har kjempet før meg,

[Kirsebær]

For meg er dagen viktig. Jeg går ikke i tog eller roper kjempehøyt med knyttet neve, men jeg anerkjenner dagen som en svært viktig dag for alle verdens kvinner. Og menn.
Jeg snaker med Poden om kampen kvinner har tatt før oss, hvor langt vi har kommet i Norge i dag i forhold til hvordan mange kvinner har det rundt om i verden, og hvordan vi kan se at likestillingskampen fortsatt trengs her hjemme også.
Jeg snakker om utdanning, kunnskap og likeverd, om hvordan vi uten å ønske det kanskje behandler guttebarna og jentebarna forskjellig. Om vaner og automatikk som vi kan endre ved å være bevisst på hva vi ønsker.

Og jeg snakker mye med ham om forventninger vi blir møtt med.
Vi kan selv bestemme vår egen vei. Man kan skape sine egne forventninger til seg selv som går på tvers av samfunnsnormen. Jeg kan bygge loft og pappa kan bake kake, eller omvent, fordi vi har lyst. Jeg kan skifte dekk og pappa kan vaske klær. Eller omvent.
Her i norge kan det også bli bemerket når man gjør ting som ikke er forventet ut i fra kjønnstilhørigheten, men i en del andre land er det faktisk helt, helt utenkelig å bytte slik på forventede roller.

Og selv om jeg ikke er en veldig engasjert feminist i hverdagen, så er jeg helt klart feminist, og i dag er dagen for å forklare de man har rundt seg hvorfor. Og hvorfor alle burde være det.
Jeg syns ikke det bare handler om å kjempe for kvinners rettigheter. Det handler om å ha en holdning og et verdisett som grunnpilar i kroppen. En grunnpilar som sier at mennesker er mennesker. Før vi definerer hvilket kjønn vi tilhører, skal vi definere oss alle som likeverdige mennesker. Hvis den definisjonen kommer først, vil det også falle mer naturlig at man har de samme mulighetene og rettighetene i verden.

[Pelle]

Kvinnedagen er en dag der jeg ofte er sur og litt gretten. Det er fordi jeg blir innmari provosert av "hylle kvinnen-utsagn" og "gratulerer med dagen", som om det var en festdag. Dette er ingen morsdag eller bursdag. For meg er dette en dag som handler om alt som er urettferdig i verden og i Norge. Jeg har nok fått et mer globalt perspektiv med tiden, og det må vi fanden meg holde på.

Samtidig som vi også jobber videre i Norge. På forrige fest jeg var på, stod plutselig alle kvinnene på kjøkkenet og sullet med maten (slags spleiseparty), mens mennene satt ute i stuen og drakk alkohol. Jeg satte meg med mennene, og ble på humoristisk vis spurt om hvorfor jeg ikke gvar på kjøkkenet - fordi det var så påfallende at jeg var eneste kvinne i stuen. Vi kan ikke ha det slik!!!! (I-landsproblem, jeg vet det).

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

(...) På forrige fest jeg var på, stod plutselig alle kvinnene på kjøkkenet og sullet med maten (slags spleiseparty), mens mennene satt ute i stuen og drakk alkohol. Jeg satte meg med mennene, og ble på humoristisk vis spurt om hvorfor jeg ikke gvar på kjøkkenet - fordi det var så påfallende at jeg var eneste kvinne i stuen. Vi kan ikke ha det slik!!!! (I-landsproblem, jeg vet det).

Neeeiii, det er ikke i-landsproblem, det er et problem overalt. En av de tingene som gjør at unger endrer seg er jo nettopp forventningene de får til seg selv og andre på grunn av hva de observerer.

Heldigvis, i min slekt er det ganske jevnt fordelt hvem som hjelper til med ryddingen og hvem som sitter og prater og når, men det har ikke alltid vært slik. Det er bevisste valg som Helten og jeg, Broder'n og dama, Onkel og kona har tatt opp gjennom årene. Blant venner er det dessverre fortsatt veldig kjønnsdelt hvem som gjør hva.

Jeg mener kvinnedagen fortsatt er viktig, både for kvinner i Norge, men også får den internasjonale likestillingskampen. Selvsagt er alle andre dager i året viktige også, men ja, jeg markerer gjerne dagen litt. Morsdagen deriomot gir jeg blaffen i.

[Polyanna]

Jeg syns det er fint med en egen dag for å sette søkelyset på viktige saker for kvinner, og liker for eksempel mange av sakene mediene har kjørt nå i dagene før kvinnedagen.

Tog gir jeg blaffen i, da, men fint for dem som liker sånt.

Det er som en del andre merkedager, som markeringer for krystallnatten eller av da Donau gikk, av frigjøringsdagen, 17. mai, 150-årsjubileumet for Stortinget, etc. Det er mange ting det er viktig å tenke på hver dag, men hvis alt er like viktig hele tiden, så drukner alt litt.

[Maverick]

Det er en fin anledning til å ha på meg Wonder Woman-genseren min, i det minste. Jeg blir ofte litt trist av 8. mars fordi jeg synes det er mye pur idioti i mediene.

Jeg liker at denne type dager gir mulighet for litt ekstra fokus og kanskje skoleprosjekter for den oppvoksende generasjon. Og samtaler rundt middagsbordet.

[Tallulah]

Jeg liker alle dager som gjør at man kan samle fokus. Det er vel ingen som er uenige med at likestilling er viktig året igjennom, og ser heller ikke at 8. mars gjør det umulig.

Jeg liker at det settes av tid og fokus til likestilling i mediene, uten at det må sloss med alle andre mediesaker.

For meg er det en dag som har vært viktig siden fødselen, og jeg kommer fra en lang linje feminister. Det hender jeg går i tog, og det hender at jeg ikke gjør det. For meg er kampen for likestilling viktig fordi det er mye som gjenstår, og nye problemstillinger dukker opp.

[vixen]

Jeg synes selvfølgelig likestilling og rettferdighet er viktig alle andre dager i året, men synes det er veldig fint med en dag der det blir satt ekstra på dagsorden. Viktig for bevisstgjøring over alle de kampene som andre har vunnet før oss og diskusjon rundt hva som står igjen. Jeg er vokst opp med en syttitalsfeminist til mor og er vant til å markere dagen. Likestilling har vært oppe på agendaen i dag både i lunsjen og på eksterne møter jeg har vært på. Temaene har vært alt fra fedrekvote, pensjonspoeng for kvinner som jobber deltid og kvinners rettigheter i andre deler av verden. Det synes jeg er fint.

[Kanina]

Alle de andre dagene i året er vi jo opptatt med å utrette fantastiske ting, like bra som menn, så det er praktisk at det er satt av en dag til likestillingsfokus. Så slipper vi å gå i tog hele resten av året.

[Anne C]

Til nå har denne dagen ikke betydd noe spesielt for meg, jeg har ikke vokst opp med dette i det hele tatt. Men nå i midten av 40-åra så kjenner jeg mer og mer på at dette er en viktig dag. Jeg vil ikke gratuleres eller hylles eller noe, jeg vil at kvinner skal være like viktige i alle deler av verden for eksempel. Jeg vil ikke være lik mannen, men jeg vil heller ikke at jeg eller noen andre skal straffes fordi vi er født med "feil" kjønn. Dette er ikke veldig gjennomtenkt det jeg skriver her altså, men poenget er at jeg vil at dagen skal være viktigere for meg enn den har vært opp til nå.

[Lille meg]

Jeg syns denne videoen var herlig:

(Kilde: youtube.com)

Hørte jeg på radioen i dag at en Høyre-kvinne sa at kvinnedagen var minst like viktig for menn? Det har jeg tro på.

[Mjau]

Jeg syns dagen er viktig.
Mest fordi den minner oss på hvor viktige alle sakene vi kjemper for hver dag er. Og at vi da prater litt ekstra om disse sakene, feks med våre barn, eller andre som av ulike årsaker ikke er så opptatte av, eller ikke vet så mye om, disse sakene.
Det å ha litt ekstra fokus på dette en dag i året gjør ikke at man glemmer disse viktihe sakene resten av året, men dagen gjør at enda fler kanskje får øynene opp for sakene, og at man på den måten tar et lite byks mot målet, forhåpentligvis.

Abortdebatten i Norge er en god grunn i seg selv til å markere kvinnedagen. Nettopp fordi vi tydeligvis trenger å minnes på hva for en viktig rettighet fri abort faktisk er.

[Mjau]

Haha! Sakene, sakene, sakene.. Jaja...

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Haha! Sakene, sakene, sakene.. Jaja...

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Haha! Sakene, sakene, sakene.. Jaja...

Saaaklig!

[Kirsebær]

For meg er det også litt underlig å gratulere med kvinnedagen, men jeg ser "alle" gjør det, så det er jo mest sannsynlig jeg som tenker feil.
For meg ville "Hurra for kvinnedagen" vært et mer riktig utsagn, hvis man skal si noe slikt, noe som uttrykker at vi er glad for at vi har dagen, eller for fokuset den gir

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Hvorfor får det være måte på? Jeg opplever det helt fjernt at majoriteten ser ut til å feire dette som en ekstra morsdag så og si, på lik linje med damenes tale. Artig og gøy, men lite mer. Uten substans whatsoever. Gratulerer meg her og der, og hvis man kommer inn på likedtilling og harde fakta så møtes det "må kvinner og menn bli så fordømt like". Det må jeg da få mene noe om.

Jøss, vi må ferdes i ekstremt ulike miljøer, for jeg merker ikke noe av dette. Ja, man sier gratulerer med dagen. Jeg oppfatter det som en reminder og en takk til hva våre forkvinner har fått til (jippi for dem og oss som står på), og at vi skal huske på at dagen fremdeles er relevant og viktig.

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Blir som caroline berg eriksen sin kronikk om de sure feministene som ødelegger for likestillingen. Gud forby at kvinner skal være ekle og sure, lizm.

Ja, den leste jeg også. Ganske trist, egentlig. Og en enorm sammenblanding av greier. Hun klager over at hun får pes for at hun reiser fra datteren, men at det får ikke mannen hennes. Og det er jo et problem, men det er jo ikke de sure og ekle feministene som kritiserer henne for dette. Jeg syns egentlig Aslak Borgersrud kronikk fungerer som et utmerket svar til henne.

En dag for bøll, flauhet og faenskap

Sitat:

Når vi gremmes over sinte feminister, så gjør vi akkurat det samme som storsamfunnet har gjort i 101 år. Når vi synes det er flaut å gå i tog, når vi ikke vil bli satt i bås med plagsomme damer uten innestemme, så gjør vi akkurat det mannssamfunnet (igjen, unnskyld uttrykket) har villet ha oss til å gjøre i hundre år, minst: Vi kjemper, med vår flauhet og motvilje, mot brautende kvinnfolk og for det bestående. Egentlig sier vi følgende: «Nå har likestillingen gått langt nok!».

Og det faller ærlig talt på sin egen urimelighet.

Bøll, flauhet og faenskap har vært kjerneverdier for den norske kvinnekampen i alle tider. Det skal det fortsette med. Og de damene som går i tog, som ser litt gamle og rare ut, det er de damene som dreiv med bøll, flauhet og faenskap de forrige gangene det var nødvendig.

Dessverre ser gamle bøller ut som alle andre gamle folk. Du ser ikke så lett på dem at de er bøller lengre. Men de er det. Og de bør få din respekt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jøss, vi må ferdes i ekstremt ulike miljøer, for jeg merker ikke noe av dette.

Mulig. Jeg jobber med en haug kvinner rundt 60 år og kjenner en haug menn uten nevneverdig utdannelse. Mulig det er forklaringen. Dette er jo folk jeg omgås, uten at det er mine nærmeste venner som jeg inviterer på fest.

Jeg hadde problemer med CBE-kronikken. Det var mer et leserinnlegg enn en kronikk synes jeg, kronikker har normalt mer dybde. Her var det jo full sammenblanding. Jeg synes kommentering av borte fra barn er tåpelig i den settingen uansett, men OM jeg hadde vært kritisk til slikt, så hadde jeg jo ikke kommentert hennes mann. det er jo ikke hans blogg!! Hun kan jo ikke ta det til inntekt for ettellerannet i den retningen hun gjør.

Essensen hennes er at vi kvinner ødelegger for vår egen manglende likestilling, så vi kan takke oss selv, så vidt jeg forstår det. Og kommer man med saklig kritikk i kommentarfeltet blir det med en gang tatt til inntekt for "kvinne er kvinne verst - se her er det i praksis". Jeg tror aldri jeg har sett menn bli angrepet slik - at alt de måtte ha a kritikk blir avfeid fordi de er av samme kjønn som kronikøren og det ederfor ikke er gyldig. "De er bare mizunnelige." Og jeg blir sur av applaus fordi det er "deilig å se noen som for en gang skyld støtter seg på forsking". Hallo!! Man kan jo ikke ta en hvilken som helst rapport og ramse opp noe vilkårlig og dermed Ha Rett!!

Ikke er jeg fan av Kari J. heller - synes hennes opptreden er generelt usymatisk -, men man kan da være feminist likevel. Det blir jo som å si at man ikke er humanist og opptatt av generelt menneskeverd fordi en aller annen dust også er det.