Personlig hygiene++ hvis man er i koma lenge

[Bokormen]

Jeg hørte om noen som hadde store brannskader, og ble holdt i kunstig koma. Dette fordi det var bedre mht bandasjeskift og slikt, alternativet var visstnok narkose.

(Mulig jeg bruker begrepene helt feil her altså. :ikkemedisiner: )

[Karamell]

Jeg tenker også at barbering av legger neppe burde prioriteres.

[007]

Barbering av legger (og bikinilinje, for den del), sminke og krølling av hår er ikke en del av den daglige hygienen, og prioriteres derfor ikke. Det samme gjelder for så vidt ansiktshår/skjegg, men menn barberes daglig og jeg pleide å nappe lange hakehår på kvinner. Men ikke bryn.

[banana]

Takk for info! FP vet så mye, altså. Av og til lurer man bare.

Når jeg står foran speilet og napper hakehår og bartehår har jeg en gang eller to grublet på om disse ville få vokse fritt hvis jeg lå i koma 2 måneder av en eller annen grunn. Det har nemlig blitt en del av dem etterhvert, og jeg tør ikke tenke tanken på hvordan det ville sett ut om alle fikk vokse ut!

[007]

Pårørende napper ofte hakehår, bryn og ordner litt på håret om det lar seg gjøre.

[Input]

Min erfaring er at pårørende oftest fikser sånne ting. De vet om det er viktig. Så mannen din eller annen familie hade sikkert nappet hårene.

[Niobe]

Jeg jobbet noen år som assisstent i hjemmesykepleien, og i starten var jeg overrasket over hvor mye tid som måtte settes av til to ting: få i seg mat, og få den ut igjen. Jeg tror ikke man tenker over sånt når man bare kan slenge i seg mat når man er sulten, og sette seg på nærmeste do når maten skal ut igjen. For personer med lammelser eller av andre grunner nedsatt førlighet, så blir systemet veldig tregt. Første gangen jeg var med på å få sele på en lammet bruker, løfte vedkommende opp av sengen med heis, gjennom rommet, inn på badet, over på toalettstol, sette klystér, massere magen, massere endetarmen, få på sele igjen, heise opp og inn i seng, få av sele igjen, rette på liggestilling og laken, og så rydde bort utstyret igjen etterpå, så gråt jeg nesten av både lettelse og skam da jeg gikk på do etterpå.

[banana]

Man tar mye som en selvfølge, ja. Det er mulig at hår på haka ikke blir den største kamelene å svelge om man ligger i koma. I den grad man svelger kameler i det hele tatt i den situasjonen.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Man tar mye som en selvfølge, ja. Det er mulig at hår på haka ikke blir den største kamelene å svelge om man ligger i koma. I den grad man svelger kameler i det hele tatt i den situasjonen.

Jeg kan også tenke sånn, du er ikke alene. F.eks kan jeg tenke på hvordan jeg skal gjøre det hvis jeg brekker armen, hvem skal nappe da - jeg ber ikke mannen, lizzm.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Jeg kan også tenke sånn, du er ikke alene. F.eks kan jeg tenke på hvordan jeg skal gjøre det hvis jeg brekker armen, hvem skal nappe da - jeg ber ikke mannen, lizzm.

Og hvis du brekker begge armene - hvem skal tørke deg bak?

[-ea-]

For meg høres det ganske absurd ut å bekymre seg for å havne i koma fordi man da ikke får fjernet hår på leggene eller haka. Sorry, men.

Det er 8. mars i dag, folkens, vi har annet å bry oss om!

[banana]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

For meg høres det ganske absurd ut å bekymre seg for å havne i koma fordi man da ikke får fjernet hår på leggene eller haka. Sorry, men.

Det er 8. mars i dag, folkens, vi har annet å bry oss om!

Jeg gjør ikke det, altså. Det hele var jo tankespinn. Man kan drive med sånt uten at de ligger en reell bekymring bak.

[My]

Da min stemor var ut og inn av søvn og koma på det siste pga kreft sørget også nærmeste pårørende (det vil si min far og hennes søster) for en del slike små ting som var viktig for henne. Som at de smurte henne med hennes vanlige fuktighetskrem, hadde på henne litt av favorittparfymen, passet på at håret var slik hun likte det, fikk tatt på henne de litt finere toppene hennes, som de visste at hun følte seg vel i, i stedet for sykehusskjorte o.l. Hun var ikke så lenge i det stadiet at det var aktuelt med napping eller barbering, men hadde det vært behov for det hadde de nok garantert nappet hår i ansiktet også. Min stemor jobbet selv på skjermet avdeling på sykehjem før hun ble syk selv, og var svært nøye på slike ting når det gjaldt sine egne pasienter. Verdighet til det siste, selv om de ikke var til stede mentalt, var en av hennes store kjepphester. Heldigvis var de som jobbet på avdelingen der hun lå på slutten også svært opptatt av at pasientens verdighet skulle bli ivaretatt.

Dette var noe av det min svigermor var rasende over da hennes gamle mor var på sykehjemmet. Den gamle hadde hele sitt liv vært svært pertentlig, veldig nøye på hvordan håret skulle være, at alt skulle være på plass, opptatt av å ta seg bra ut og av hva andre syntes om henne. Da hun var veldig svak og ikke helt mentalt tilstede på slutten tok de ansatte henne inn i dagligstua blant andre folk, nærmest bare i nattskjorte, med håret til alle kanter, og hun hang til siden med åpen munn, og slik lot de henne sitte. Hun hadde aldri, ALDRI vist seg slik blant folk om hun hadde vært klar i hodet. Svigermor var svært nøye med å ta på henne pene klær, rulle opp og legge håret hennes slik hun likte det, og passe på at hun var presentabel når hun hadde anledning til å være der (noe som heldigvis var nesten daglig). Hun ble så sint at tårene sprutet da hun så sin mor eksponert på denne måten.

Så de heldige har også pårørende som ivaretar slike forfengelighetshensyn (ja, ikke dohjelpen da, det har man heldigvis rutinerte pleiere til).

[banana]

Jeg synes det er utrolig nyttig å høre om disse tingene. Dette med verdighet er utrolig viktig, synes jeg. Og jeg har en mor som er nokså gammel og kanskje trenger hjelp til både det ene og det andre med tiden, det er bedre at jeg blir sjokka her og så kommer til hektene når jeg får tenkt meg om enn at jeg blir det foran henne når den tid kanskje kommer. Og at jeg vet at noen ting kanskje blir min oppgave, så kan jeg tenke igjennom hva det blir.

Jeg liker å finne ut av ting jeg av en eller annen grunn begynner å gruble på (og det er langt fra alltid at det ligger noen bekymring bak ).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

For meg høres det ganske absurd ut å bekymre seg for å havne i koma fordi man da ikke får fjernet hår på leggene eller haka. Sorry, men.

Det er 8. mars i dag, folkens, vi har annet å bry oss om!

Man kan vel være nysgjerrig på noe uten at det ligger bekymring bak?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Man kan vel være nysgjerrig på noe uten at det ligger bekymring bak?

Ja, helt uavhengig av hvilken dato det er også.

[Karamell]

Jeg har jobbet på gamlehjem. Det var en nokså skrekkslagen uerfaren 20-åring som ble bedt om å massere endetarmen på en eldre dame etter å ha satt Microlax. Men jeg håper ikke den gamle damen merket hvor skrekkslagen jeg var da. Jeg var ikke hjelpepleierstudent, men en lærerskolestudent i sommerjobb.

[Niobe]

Jeg var innlagt på sykehus en gang og hadde ikke lov å reise meg opp, ikke for å gå på do en gang. Dagen etter jeg ble utskrevet så fikk jeg mensen, og etterpå tenkte jeg på det i flere måneder. For det hadde aldri slått meg at jeg plutselig kunne havne i en situasjon der noen andre måtte skiftet bind på meg.

[Divine]

Jeg har alltid lurt på om de sjekker om syke/skadede kvinner som kommer på sykehus, bruker tampong. Jeg har alltid vært redd for å havne på sykehus og så har ingen funnet ut at jeg bruker tampong og så DØR jeg av tampongsyken. :dramatisk:

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har alltid lurt på om de sjekker om syke/skadede kvinner som kommer på sykehus, bruker tampong. Jeg har alltid vært redd for å havne på sykehus og så har ingen funnet ut at jeg bruker tampong og så DØR jeg av tampongsyken. :dramatisk:

Kanskje det finnes et eller annet smykke du kan bruke, som betyr "Jeg er kvinne, om jeg skulle havne i koma: sjekk om jeg kan ha en tampong innvendig."