Skikk, bruk og utdrikningslag

[Røverdatter]

Jeg arrangerte utdrikningslag i mai i fjor og lot bruden få bestemme hvem som skulle være med. Hun ville ha de beste vennene sine og ingen pliktgjester som "måtte" komme fordi de skulle i bryllupet og sånne ting. Alle som var i utdrikningslaget var også invitert i bryllupet, men de hadde da også invitert mange venner i bryllupet og det var ingen det var naturlig å ikke ha med på noen av festene.

Jeg syns man skal gjøre det som hyggeligst for en selv, og hvis det er å invitere nære venner så gjør man det. Kjærestene til mannens venner og andre mer perifere bekjentskaper vet vel selv hvor nær venn de er av bruden, og da er det deres eget problem om de vil snurte pga manglende utdrikningslag.

Jeg har selv vært i utdrikningslag uten å være invitert i bryllup og følte meg verken annenrangs eller som fyllmasse for at forloveren skulle ha inn penger. Bruden var en god venninne fra barndommen som jeg ikke hadde så ofte kontakt med lenger, og jeg forstår godt at jeg ikke ble invitert i bryllup til henne. Det var morsomt og hyggelig å komme i utdrikningslaget likevel.

Vi valgte selv et lite bryllup med få gjester og i utdrikningslaget mitt var det bare to stykker som også skulle i bryllupet.

Jeg syns generelt folk kan svare nei til invitasjoner når de er sure for å ha blitt invitert, og at snurting i stillhet er det rette når man ikke blir invitert.

[Lykken]

Enig med Røverdatter. Jeg synes utdrikningslag er koselig, morsomme og en mulighet for fest. Jeg har aldri blitt invitert som listefyll eller som perifert bekjentskap/kjæreste av noen, men hadde heller ikke blitt snurt. Man vet jo selv hva slags relasjon man har til brudepar og hva som er naturlig mht invitasjon til både utdrikningslag og bryllup. Hadde jeg blitt bedt i utdrikningslag og ikke bryllup (ærlig talt, det er dyrt og folk flest har ikke økonomi til å be absolutt alle, selv om man har lyst) hadde jeg tatt det som en hyggelig gest og anledning til et morsomt lag.
Jeg har opplevd en god blanding av svært gode venninner og litt fjernere venner/gode kollegaer i diverse utdrikningslag etc og jeg synes det er god tone å stille opp med godt humør for å gjøre dagen minneverdig for bruden. (har opplevd sure miner i et lag for noen år siden fordi aktivitetene ikke falt helt i smak og at mannlig stripper manglet, drit i om bruden er superfornøyd og alt var lagt opp i hennes ånd).
Jeg arrangerte mitt første (og siste?) utdrikningslag i vinter som var og da ble jo alt planlagt i forhold til hva bruden liker og hva hun vil trives med. Hun ga meg liste over hvem hun mente skulle være med og det var kun gode venner og to svigerinner (en takket nei og en fikk sykdom på jobb).
Det å kle seg ut som baby, selge boller på karl Johan og drite seg ut er vel veldig last year, for ikke snakke om nittitallet?

[rine]

Jeg har vært i to-tre greie utdrikningslag, men de dreide seg om å treffe venner, spise og drikke, ikke om å gå rundt i byen bak en utkledt baby og være totalt gøy på håret.
Når jeg tenker meg om, er det vel like mye innholdet i utdrikningslagene jeg regagerer på. Det er sikkert nesten ti år siden sist jeg var med på noe sånt, så det er mulig ting har forandret seg? (Kanskje jeg skal takke ja til neste invitasjon? )

[Einhyrningur]

Jeg tror de helt sære greiene er totalt ut, i hvertfall rundt her. Lenge siden jeg har sett noen selge kondomer for et kyss.

Jeg er dog litt preget av å fått telefon fra en god venninne som lurte på om jeg ble veldig sur om jeg ikke ble invitert i bryllup. Hun hadde bare plass til de andre vennene, må skjønne. Når du da blir invitert i utdrikningslag og det forventes at du skal stille i kirka føler du deg en smule annenrangs.

[rine]

Miley: Jeg har vært ute for nesten det samme en gang, og synes generelt det er mye manglende sosial kompetanse ute og går på bryllup-og utdrikningslagfronten om dagen.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tenker ikke at jeg er annenrangs fordi jeg ikke blir invitert i et bryllup, men mer enn en gang har jeg følelsen av å bli invitert i utdr.lag nesten utelukkende fordi forlover har lagt opp til mange og kostbare aktiviteter og trenger å ha med seg mange å dele på. Så da inviterer man f.eks rine- som var kollega med bruden for fem år siden og har vekslet to ord med henne siden. Jeg sier som regel nei til utdrikningslag til folk jeg ikke skal i bryllup til, men det er fordi jeg a) synes de fleste utdr. lag er utrolig kleine (spille inn CD og kle seg ut som en baby, f.eks ) og fordi jeg ikke gidder å bruke alt fra femhundre til tusen kroner for en fest jeg synes er klein, og som er for et menneske jeg kjenner sånn halvgodt. :sær og sur:

Jeg synes ikke du er sær. Jeg ville ikke invitert folk jeg ikke har kontakt med, det blir jo veldig merkelig. Heldigvis er jeg ganske sikker på at jeg slipper å kle meg ut som baby og spille inn CD.

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Jeg er dog litt preget av å fått telefon fra en god venninne som lurte på om jeg ble veldig sur om jeg ikke ble invitert i bryllup. Hun hadde bare plass til de andre vennene, må skjønne. Når du da blir invitert i utdrikningslag og det forventes at du skal stille i kirka føler du deg en smule annenrangs.

Oi! Det hørtes veldig spesielt ut.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Miley: Jeg har vært ute for nesten det samme en gang, og synes generelt det er mye manglende sosial kompetanse ute og går på bryllup-og utdrikningslagfronten om dagen.

Men det er jammen mange ulike meninger om bryllup også. Jeg er helt enig i at det Miley skrev om virket veldig sært, men det er sikkert noen som synes vi mangler sosial kompetanse fordi vi ikke ber tanter og onkler i bryllupet, for eksempel. Det er mange forskjellige, og sterke, meninger om bryllup, jeg ante virkelig ikke hvor mange fastlåste ulike oppfatninger folk hadde om bryllup før jeg nå planlegger et selv. Men jeg synes at brudd på tradisjoner og slikt er noe helt annet enn sosial inkompetanse som rett og slett er dårlig behandling av folk.

[Tjorven]

På 90-tallet (da vi var tidlig i 20-årene) gjorde vi mye kleint i utdrikningslag. Nå er det slutt på sånt. Nå er det en veldig koselig fest med gode venner, hvor ingen kles ut. Ofte går vi ikke på byen heller, men har fest på en hytte eller hjemme hos noen med god mat og masse latter. De utdriknigslagene koster 200-300 kroner å være med på også, og da kjenner jeg at det er veldig lav terskel for å detla.

[Blå]

Jeg har vært invitert i utdrikningslag uten å være invitert i bryllup og syntes det var helt greit. Det er to forskjellige ting. Men om alle de andre i utdrikningslaget skulle i bryllupet ville det helt klart vært annerledes.

Jeg har samme erfaring som Tjorven. Utdrikningslag nå er mer en hyggelig fest for gamle venninner og jeg vil gjerne få det med meg om jeg kan.

[Divine]

Vi hadde bare forlovere til stedet under bryllupet, så det sier seg selv at skulle jeg ha utdrikningslag, måtte det bli med folk som ikke var invitert. Jeg skulle egentlig opp i småfly, men det ble avlyst pga. været. Men vi møttes på koselig restaurant og tok en pub-til-pub-runde etterpå. Ikke noen ekstravagante utskeielser og ikke noe tøys og tull. Kun nære venner ble invitert, ingen "fjerne kollegaer fra for fem år siden".

[Tjorven]

Kollegene som ble invitert i mitt utdrikningslag var folk jeg jobbet med hver dag og festet jevnlig med. Så de kan vel nesten ha gått i kategori venn, sånn egentlig. Men det var gjennom jobben vi hadde blitt kjent.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Jeg tror de helt sære greiene er totalt ut, i hvertfall rundt her. Lenge siden jeg har sett noen selge kondomer for et kyss.

Jeg er dog litt preget av å fått telefon fra en god venninne som lurte på om jeg ble veldig sur om jeg ikke ble invitert i bryllup. Hun hadde bare plass til de andre vennene, må skjønne. Når du da blir invitert i utdrikningslag og det forventes at du skal stille i kirka føler du deg en smule annenrangs.

Jeg tenker da at dere faktisk ikke er så gode venner, at hun er en dårlig venn eller at du føler deg nærmere som venn en det hun faktisk gjør.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg tenker da at dere faktisk ikke er så gode venner, at hun er en dårlig venn eller at du føler deg nærmere som venn en det hun faktisk gjør.

Uansett: Man ringer ikke til noen og sier at "Kari, Anne og Tove blir invitert i bryllupet, men så har jeg bare ikke råd/plass til å invitere akkurat deg, skjønner du, blir du lei deg?"
Jeg tror jeg ville svart ;Ja, jeg blir lei meg og henger opp et tau i bjelken as we speak" rett og slett fordi det er en veldig -fremkallende situasjon for meg.
Jeg har stor forståelse for at bryllup er dyrt og for at man ikke kan invitere femti onkler og alle man gikk i klasse med på barneskolen, men jeg stiller likevel spørsmål når folk som har kjole til 30.000, middag for 75 stykker, limousin, frisørbesøk en god del tusenlapper, blomsterdekorasjoner for det samme + bryllupsreise til Karibien, føler at de er nødt til å invitere 10 stykker bare til kaffe. Der gikk den økonomiske smertegrensa, liksom?

[Nessie]

Det er jo helt legitimt å spørre brura hva hun ønsker, og be henne lage ei liste.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har stor forståelse for at bryllup er dyrt og for at man ikke kan invitere femti onkler og alle man gikk i klasse med på barneskolen, men jeg stiller likevel spørsmål når folk som har kjole til 30.000, middag for 75 stykker, limousin, frisørbesøk en god del tusenlapper, blomsterdekorasjoner for det samme + bryllupsreise til Karibien, føler at de er nødt til å invitere 10 stykker bare til kaffe. Der gikk den økonomiske smertegrensa, liksom?

Jeg kan være enig i dette, om man ser bort fra den overdrevne spissformuleringen. Det er mye rart på kaffegjestelistefronten syns jeg, og hvis ikke det gjøres på en måte som inkluderer kaffegjestene naturlig i selskapet så syns jeg man like greit kan la være å invitere kaffegjestene.

For min del så syns jeg det er såpass langt mellom invitasjoner til både utdrikningslag og bryllup at jeg blir veldig begistret av begge deler enten det er sånn eller sånn. Folk gifter seg altfor sjelden i mine kretser.

[Tjorven]

Jeg er visst ikke så nærtagende, for jeg synes det er helt greit å "bare" bli invitert til kaffen. Har aldri opplevd det som noe dumt. Sist bryllup vi var i var det bare den aller, aller nærmeste familien og forloverne som var i middagen og så var vi en hel haug med folk på kaffe/fest. Det var bare koselig og gøy.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er visst ikke så nærtagende, for jeg synes det er helt greit å "bare" bli invitert til kaffen. Har aldri opplevd det som noe dumt. Sist bryllup vi var i var det bare den aller, aller nærmeste familien og forloverne som var i middagen og så var vi en hel haug med folk på kaffe/fest. Det var bare koselig og gøy.

Jeg synes også det er helt greit å være en del av en gjeng som er invitert på kaffe til et bryllup i nærområdet. Men ikke når:
Hele bryllupsfesten kommer på noen hundre tusen, man har fra 50-100 middagsgjester og 10 stykker blir invitert på kaffe
og ikke når:
Jeg blir invitert på kaffe i en annen del av landet.
Ser du forskjellen?

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg tenker da at dere faktisk ikke er så gode venner, at hun er en dårlig venn eller at du føler deg nærmere som venn en det hun faktisk gjør.

Nå er heldigvis dette noen år siden, så nå dras det mest opp som en kuriositet. Alle forslagene stemte nok, vil jeg tro.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes også det er helt greit å være en del av en gjeng som er invitert på kaffe til et bryllup i nærområdet. Men ikke når:
Hele bryllupsfesten kommer på noen hundre tusen, man har fra 50-100 middagsgjester og 10 stykker blir invitert på kaffe
og ikke når:
Jeg blir invitert på kaffe i en annen del av landet.
Ser du forskjellen?

Ja, veldig enig i det. Har aldri blitt invitert på kaffe selv, men vet om noen som har, til og med veldig langt unna.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes også det er helt greit å være en del av en gjeng som er invitert på kaffe til et bryllup i nærområdet. Men ikke når:
Hele bryllupsfesten kommer på noen hundre tusen, man har fra 50-100 middagsgjester og 10 stykker blir invitert på kaffe
og ikke når:
Jeg blir invitert på kaffe i en annen del av landet.
Ser du forskjellen?

Jeg har blitt invitert til kaffen i et bryllup godt over 100 mil unna (dog på en tid av året hvor det slett ikke hadde vært ulogisk at vi befant oss i nabolaget). Jeg tok meg på ingen måte nær av det heller. Vi takket nei, forresten. Jeg hadde flyforbud siden jeg hadde termin like etterpå.

Hadde jeg vært blant noen ytterst få som ble invitert til kaffen, og "alle andre" hadde blitt invitert til hele greia, så hadde jeg kanskje reagert. Men det har aldri skjedd. Er det så innmari vanlig?