Snakker man dialekt på Lillehammer?

[Wingman]

Opprinnelig lagt inn av Estrella, her.

Je vet itte je ama.

trur den er Gjøvik, Toten feil sida ta Mjøsa.

[Lisa]

På Gjøvik sier de "ikke" men på Toten ja, der er det itte je ama.

Gjøvik og Toten er IKKE det samme altså.

[star]

Opprinnelig lagt inn av merch, her.

trur den er Gjøvik, Toten feil sida ta Mjøsa.

Å nå, det sies nå itte på rett sia ta Mjøsa lenger ned også.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Altså: alle i Norge snakke dialekt, selv de som snakker tilsynelatende bokmålsnært. Bokmål er et skriftspråk, akkurat som nynorsk, og dialektene innenfor et område kan høres tilsynelatende like ut, men det er kun på et overfladisk plan.

Sånn. Det var godt å få det ut.

[Tangina]

Er det ikke slik at lillehamring er preget av at mange osloboere reiste dit på rekreasjon før i tida og at bymålet dermed ble ganske oslofisert sammenlignet med de andre mjøsbyene Hamar og Gjøvik?

[Candy Darling]

Jeg tror Ine har fått med seg at østlandsdialekt også er dialekt nå, altså.

Jeg kan ingenting om Lillehammer, men kan avsløre at innbarket trysling er en av de vanskeligste norske dialektene å forstå for meg. :telefonsamtalen med rørleggeren friskt i minne:

[Lisa]

Riktig det Tangina og hvis man drar inn klasseperspektivet så er det fasinerende å se forskjeller på Lillehammer og Gjøvik. Lillehammer har en betydelig høyere andel av den "kreative" middelklassen en det Gjøvik har. Dette ser man jo også på boligprisene og ikke minst kulturtilbudet disse byene har. Utrolig interessant at to så like steder innenfor samme geografiske område kan være så forskjellige som disse stedene. Er du i område er det bare å ta seg en spasertur ned gågata i Gjøvik versus Lillehammer så skjønner du fort tegninga av det jeg snakker om.

Og ja, jeg er lokalkjent, ikke en "synser" utenfra.

[Wingman]

5år i Lillehammer i nyere tid. så støtter meg fortsatt til at Lillehammer har ganske så lite dialekt men du skal finne mye dialekt i regionen. Øyer/Gausdal/Ringsaker.

[Lhi-My]

Jeg har nær familie på Lillehammer og har bodd der 15 år av mitt voksne liv. Mange av den eldre garde sier faktisk je og itte. De yngre gjør det ikke. Mine nieser og nevøer som er vokst opp på Lillehammer (og som nå er i 20-årene) sier "jeg" og "ikke". Besteforeldrene deres (min søsters svigerforeldre, som er i begynnelsen av 70-årene) er innfødte lillehamringer og sier "je" og "itte". Faren deres som også er innfødt lillehamring sier "je", men han sier "ikke", så det er nok en tydelig endring på gang der. Både de eldre og de yngre sier "dekk" om dere. Det er stor forskjell på dialekten blant yngre og eldre lillehamringer. Det er også stor forskjell innad blant aldersgruppene. Lillehammer er en by med stor tilflytning både nå og tidligere og det preger selvsagt også dialektene som snakkes der. Mine nieser og nevøer har venner som snakker mer bokmålsnært enn mange Oslofolk gjør, mens andre har har en langt bredere og mer original Lillehammer-dialekt.

Å påstå at Lillehammer ikke har noen dialekt blir jo helt feil. Det snakkes like mye dialekt i Lillehammer som det gjøres i Øyer, Gausdal eller Brøttum. Disse dialektene er riktignok mer særpregende enn nåtidas Lillehammerdialekt, så det er nok lettere å legge merke til f.eks. Brøttum-dialekta. Men Lillehammer har likevel dialekt. Strengt tatt finnes det vel ikke et eneste sted i Norge der man ikke snakker dialekt.

[Palmen]

Å rekk driv med dekk da?

[Syrin]

Kva er definisjonen på "dialekt"? Korleis kan ein snakke mykje eller lite dialekt liksom? Finst der eit slags nullpunkt eller "ikkje- dialekt"? Ein fra Oslo har vel like sterk dialekt som alle andre? Regerer berre på enkelte framstillingar her...

Har ein nordlending meir dialekt enn ein bergenser? Kva da med ein fra Halden, eller Asker?

[-ea-]

Henger her og lurer sammen med Syrin.

[Tangina]

I osloområdet var det i hvert fall før i tida (min oppvekst) bare oppsal- og vika-mål som var anerkjent som dialekter - andre varianter av oslosk var sosiolekter. Jeg husker at dette opprørte meg sterkt - skulle ikke jeg ha noen dialekt, liksom? Det var vel imidlertid slik at man likevel snakket Oslo-dialekt selv om man hadde en sosiolekt-variant, eller? Kanskje noen av språkviterne våre kan opplyse oss?

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Kva er definisjonen på "dialekt"? Korleis kan ein snakke mykje eller lite dialekt liksom? Finst der eit slags nullpunkt eller "ikkje- dialekt"? Ein fra Oslo har vel like sterk dialekt som alle andre? Regerer berre på enkelte framstillingar her...

Har ein nordlending meir dialekt enn ein bergenser? Kva da med ein fra Halden, eller Asker?

Du tar utgangspunkt i kongen. De som snakker ganske likt han har lite dialekt, i motsetning til de som snakker veldig annerledes, de har mye dialekt. :enkel:

[Toffskij]

Dialekter er geografisk betingede varianter av samme språk. Sosiolekter er sosialt betingede varianter av samme dialekt (altså i samme geografiske område). Ergo har alle en dialekt.

I hele Norge er det sånn at det har utviklet seg mer ensartede regionale dialekter, som typisk nærmer seg dialekten i den største/viktigste byen i regionen. Naturlig nok har Oslo den aller sterkeste effekten her, siden hovedstadsdialekten (særlig visse av sosiolektene) har høy prestisje, og et stort område på Østlandet i utgangspunktet har dialekter som står Oslo-dialekten nær lyd- og intonasjonsmessig, sånn at det er lett å legge seg nærmere opp mot Oslo uten «avslørende» aksent.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Du tar utgangspunkt i kongen. De som snakker ganske likt han har lite dialekt, i motsetning til de som snakker veldig annerledes, de har mye dialekt. :enkel:

Hvis jeg begynte å høres ut som kongen, ville jeg blitt alvorlig bekymret. Sonja ville vært enda verre.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Dialekter er geografisk betingede varianter av samme språk. Sosiolekter er sosialt betingede varianter av samme dialekt (altså i samme geografiske område). Ergo har alle en dialekt.

I hele Norge er det sånn at det har utviklet seg mer ensartede regionale dialekter, som typisk nærmer seg dialekten i den største/viktigste byen i regionen. Naturlig nok har Oslo den aller sterkeste effekten her, siden hovedstadsdialekten (særlig visse av sosiolektene) har høy prestisje, og et stort område på Østlandet i utgangspunktet har dialekter som står Oslo-dialekten nær lyd- og intonasjonsmessig, sånn at det er lett å legge seg nærmere opp mot Oslo uten «avslørende» aksent.

Hva skal til for at en sosiolekt blir en dialekt? Det er jo ofte slik at sosiale klasser bor i samme geografiske område, og det vil jo dermed bli både geografi og klasse som bestemmer dialekta? Om man vokser opp i et sosiolekt-område uten å tilhøre klassen, vil man jo likevel ende opp med å snakke likt som naboene? Det er jo også varianter av for eksempel oslo vestsk som ikke har noe med klasse men med geografi å gjøre. For eksempel mener jeg å kunne høre forskjell på Ullern-oslosk og sentrum vest-oslosk (i hvert fall blant mine jevnaldrende).

[Toffskij]

Ja, det er jo typisk sånn at sosiale skiller ofte er geografiske, men om man ser på språket i Oslo vest, vil man se at det utgjør en «øy» i dialektområdet rundt. Språket i Oslo øst deler trekk med og flyter naturlig over i østlandsdialektene rundt byen, mens språket i Oslo vest har trekk som dette området mangler helt. Og det er sosiokulturelle grunner til at det er sånn. De avvikende trekkene i Oslo vest kommer fra (prestisjefylt leseuttale av) dansk, de har oppstått fordi folk bevisst ønsket å distansere seg fra dialektområdet de bodde i. Det er jo heller ingen tvil om at folk legger seg over i vestlig retning av sosiale grunner fortsatt (jeg gjør det mot min vilje, og knoter generelt verre), så jeg synes det er rimelig å snakke om sosiolekter i Oslo fortsatt. Men det er klart, for barn født i Oslo vest (i mange generasjoner), er det jo ikke noe bevisst valg, de tilegner seg omgivelsenes språk som alle andre barn.

[Tangina]

Jeg synes dette er intessant i forhold til samfunnsvitenskapelige perspektiver på sosiale grupper og stedstilhørighet og når en gruppe faktisk blir en gruppe. Sted og stedstilhørighet er liksom min greie, kanskje det har en liten rot i min misnøye med å bi tilskrevet en sosiolekt i barndommen.

[Maxine]

Oi, hær va'de mye rart å læsa! :bor midt i mellom toten og lillehammer: