Vurderer Montessori-skole for sønnen min

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Ingen matematikkundervisning?

Jo, men det er svært, svært lenge til Knerten skal lære noe av mattetimene på skolen. De har overhodet ingen tilrettelegging, og han er nå omtrentlig på 3.klassenivå. Vi regner med at vi står for matteopplæringen av ungene i flere år fremover. De etterspør det og vi har kompetansen.

[Miss Norway]

Vi har Montessori som nærmeste skole, og hadde plass der til lillesøster. Hun blånektet, og under sterk tvil lot vi henne begynne på nærskolen der hennes heltinne storesøster går.

Fordelene er mange, men èn er både fordel og ulempe: Små klasser. Vi har et jevnt tilsig fra Montessori til nærskolen, der dem som flytter over nær sagt alle begrunner det likt: For få jevnaldrende klassekamerater til at de finner noen som fungerer som venner over tid. Med så få å "velge blant" er det ekstra sårbart når/hvis man ikke finner noen match.

Pedagogikken, tilpassingen og oppfølgingen (fantastisk med så mange lærere pr. elev!) er mye bedre enn på de fleste nærskoler ville jeg tro. Vår digre barneskole er heldigvis slett ikke verst, og vi er veldig fornøyd også der, men valget var vanskelig.

[Skilpadda]

Jeg har hørt veldig mye bra om Montessori-opplegget, og ville gjerne hatt sønnen min der hvis det hadde vært en skole i en lettere tilgjengelig del av byen. Vi har valgt en annen privatskole (den tyske), og en del av motargumentene er kanskje de samme. Den største ulempen ved å velge noe annet enn nærskolen synes jeg helt klart er å ikke ha klassekamerater i nærområdet. Det er ikke til å legge skjul på at dette er en stor ulempe - hvor stor den er avhenger jo av hvor (langt unna) de andre klassekameratene bor, og i hvilken grad man kan skaffe seg venner i nærområdet på andre måter. Det hjelper at ganske mange av de andre ungene også bor langt unna skolen og de andre kameratene, slik at man er flere i samme båt, og foreldrene jevnt over er innstilt på å legge til rette for at de likevel kan omgås utenom skolen. Og når de blir litt eldre, kan de jo lettere reise kollektivt hjem til hverandre på egen hånd.

[Knerten]

Hadde det vært Montesorriskole i nærheten, hadde mine barn gått der.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og når vi vet at det er barnas sosioøkonomiske bakgrunn som har dedidert mest å si for skoleresultatene, (beklageligvis) tror jeg det stort sett spiller liten rolle hvilken skole man velger. Det undrer meg faktisk når folk automatisk velger privatskole i stedet for offentlig uten engang å prøve den offentlige først.

Jeg tror veldig få automatisk velger privatskole. Men at man velger før man har prøvd nærskolen synes jeg er helt logisk, det å bytte skole er ikke noe man ønsker å gjøre ofte, man vil helst treffe noe som virker på første forsøk slik at ungen kan beholde klassen sin. Vi var på omvisninger og samtaler med rektor, leste erfaringer og snakket med foreldre i nærmiljøet. Og endte på nærskolen selv om det var under sterk tvil. Og da var reisevei og venner i nærmiljøet viktiste argument, hadde de aktuelle skolene ligget nærmere der vi bor kan det hende utfallet hadde blitt annerledes. Eller hvis vi ikke hadde hatt en veldrevet nærskole. Vi er fortsatt i tvil om vi burde valgt annerledes selv med ulempene med reisevei. Men vi bytter ikke nå med mindre vi flytter.

[oslo78]

Jeg er så sosialdemokratisk av meg at det ikke i min villeste fantasi ville falle meg inn å velge privatskole. Jeg tenker som så at det faglige skal vi vel alltids få pynta på hjemme hvis det skulle skorte, men verdien av at barn i et nabolag går på samme skole og har felles referanseramme og miljø er det ikke så lett å erstatte. Også tenker jeg at barna mine som er relativt enkle og veltilpassede barn er fine barn å ha i den offentlige skolen og sikkert kan bidra til et godt klassemiljø.

Det betyr ikke at jeg hadde sendt dem på en hvilken som helst skole (jmf diskusjonen om å være eneste norske i klassen), men at "godt nok" er mer enn bra nok for at jeg sender barna til nærskolen uten å blunke. Og hadde den ikke vært "god nok", ville vi heller flyttet enn å sende barna ut av nærmiljøet sitt.

Men sett bort fra disse tingene, tror jeg Montessoriskoler stort sett er veldig gode skoler som helt sikkert også er i kategorien "gode nok" og som jeg gjerne hadde sendt barna mine til dersom det var den naturlige nærskolen.

[Katta]

Det hører med til historien vår at vi var usikre på hvor i byen vi kom til å bo da vi vurderte privatskoler, tanken var at da kunne man beholde skolen på tross av flytting. Jeg angrer litt på det nå, for det er hinsides vanskelig å finne seg et sted å bo innenfor en ganske liten skolekrets.

[star]

Det var med i vurderingen en kort periode da søskenbarna til gutta har gått/gikk der. Men så flyttet skolen på seg i feil helt feil retning og da var det ihvertfall uaktuelt.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Vi har Montessori som nærmeste skole, og hadde plass der til lillesøster. Hun blånektet, og under sterk tvil lot vi henne begynne på nærskolen der hennes heltinne storesøster går.

Fordelene er mange, men èn er både fordel og ulempe: Små klasser. Vi har et jevnt tilsig fra Montessori til nærskolen, der dem som flytter over nær sagt alle begrunner det likt: For få jevnaldrende klassekamerater til at de finner noen som fungerer som venner over tid. Med så få å "velge blant" er det ekstra sårbart når/hvis man ikke finner noen match.

Pedagogikken, tilpassingen og oppfølgingen (fantastisk med så mange lærere pr. elev!) er mye bedre enn på de fleste nærskoler ville jeg tro. Vår digre barneskole er heldigvis slett ikke verst, og vi er veldig fornøyd også der, men valget var vanskelig.

Vi har valgt denne skolen, og ser absolutt poenget med små klasser. Både pluss og minus. På plussiden er det utrolig fint å se hvordan forskjellige unger kan finne sammen og "lære" å like hverandre og være sammen på tross av at de er veldig forskjellige. Når det ikke fungerer så er det selvsagt vanskelig, fordi det ER bare den lille gruppen man har å forholde seg til. Noen av dem som har sluttet har beholdt søsken i en annen klasse, der det har fungert fint. Og innimellom kommer tilsiget motsatt vei, der noen ønsker det "lille og trygge".

Nå er vi veldig heldige, og har rett og slett to gode skoler å velge mellom, begge i nærområdet.

Her er det også et poeng at privatskolen er mer mangfoldig etnisk sett enn nærskolen...

Jeg liker veldig godt måten barna blir sett på i Montessoriskolen, og at man jobber veldig "med" dem og ikke mot dem. Et eksempel: Små barn liker å jobbe i varierte stillinger, av og til på en pult, av og til på et gulv. Så lenger de jobber konsentrert så kan de derfor velge: Finne seg en arbeidsplass på en pult og legge materiellet de skal jobbe med der, eller finne en arbeidsmatte, rulle den ut på gulvet, og jobbe der. Når de blir større så velger de selv pulter mer og mer. De lærer å respektere andres arbeid, å holde orden, og fokusere på en ting om gangen, å finne ro og konsentrasjon. Og matematikkmateriellet er vakkert.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Fordelene er mange, men èn er både fordel og ulempe: Små klasser. Vi har et jevnt tilsig fra Montessori til nærskolen, der dem som flytter over nær sagt alle begrunner det likt: For få jevnaldrende klassekamerater til at de finner noen som fungerer som venner over tid. Med så få å "velge blant" er det ekstra sårbart når/hvis man ikke finner noen match.

Dette gjorde at yngste søskenbarnet til gutta bytta til nærskolen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg liker veldig godt måten barna blir sett på i Montessoriskolen, og at man jobber veldig "med" dem og ikke mot dem. Et eksempel: Små barn liker å jobbe i varierte stillinger, av og til på en pult, av og til på et gulv. Så lenger de jobber konsentrert så kan de derfor velge: Finne seg en arbeidsplass på en pult og legge materiellet de skal jobbe med der, eller finne en arbeidsmatte, rulle den ut på gulvet, og jobbe der. Når de blir større så velger de selv pulter mer og mer. De lærer å respektere andres arbeid, å holde orden, og fokusere på en ting om gangen, å finne ro og konsentrasjon. Og matematikkmateriellet er vakkert.

Altså- jeg er ganske sikker på at den offentlige skolen har kommet litt lengre enn "alle må sitte på pulten sin heeele tiden" den også. Baser, stasjoner, nivåer, grupper. Mitt inntrykk er at det er mye opp til elevene hvor og hvordan de vil jobbe på vår skole også, men matter har de kanskje ikke.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

De lærer å respektere andres arbeid, å holde orden, og fokusere på en ting om gangen, å finne ro og konsentrasjon. Og matematikkmateriellet er vakkert.

Det var noe av det som appellerte aller mest, og som vi savner aller mest.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

De lærer å respektere andres arbeid, å holde orden, og fokusere på en ting om gangen, å finne ro og konsentrasjon. Og matematikkmateriellet er vakkert.

Hm, jeg føler at det er det de jobber med på vår offentlige nærskole. Er det fakta at offentlige skoler mangler dette altså?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hm, jeg føler at det er det de jobber med på vår offentlige nærskole. Er det fakta at offentlige skoler mangler dette altså?

Dette er av de tingene jeg synes de er gode på på vår skole også. Men jeg tror det i større grad avhenger av den enkelte skole.

Skolen driver stasjonsundervisning (TIEY) i norsk i 1.-4.-klasse. Dette synes jeg fungerer svært bra, og ungene er fornøyd. (Og lærerene også visstnok.) De får til og med jobbe på gulvet på en av stasjonene. Jeg skulle ønske de kunne gjøre det samme i matte også fordi det blir lettere å differensiere undervisningen da.

[Miss Norway]

Montessori har en annen tilnærming. Dagen er organisert rundt barnas biorytmer, med konsentrasjonskrevende arbeid før lunsj feks. Og så er det mindre fokus på "Nå må du gi fra deg xxx for nå har Tina ventet veldig lenge på den, du må dele vettu..." Holder man på med noe/en ting, så er det ditt privilegium å holde på så lenge du vil, uten misunnelse eller mas eller avbrudd. Først når materiellet er tilbake i hyllen er det fritt frem for noen andre.

[rine]

Himmel og hav: Vår nærskole har respekt for andre, og ro og orden som sosiale mål på ukeplanen gjennom hele året, og jeg har inntrykk at at de i stor grad lykkes med det også. Og må de ikke dele i private skoler, sier dere? Ah- det var mat for fordommene mine, altså.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hm, jeg føler at det er det de jobber med på vår offentlige nærskole. Er det fakta at offentlige skoler mangler dette altså?

Det kommer vel veldig an på skolens solsioøkonomiske nedslagsfelt, vil jeg tro. På vår nærskole mangler det ikke, men det er sikkert mange steder det mangler.

[Neket]

Vi (mannen) vurderte privatskole, både Montessori og internasjonal skole. Den internasjonele var altfor langt unna, og ikke minst så dyr at jeg nesten kastet opp når jeg så prisene. Montessori er nærmere (6km), men langt nok unna til at det blir for langt å gå, og uten hensiktsmessig offentlig transport (bygda). Jeg har hørt mye bra om skolen, men for oss (meg) var det uten tvil nærskolen. Vi har en fantastisk skole med bare 100 elever, tilpasset opplæring fungerer til en viss grad (supert med læreren de har nå, not so much med læreren de hadde før).

Jeg snakket med en lærer som har jobbet på nærskolen 32 år på avslutningen forrige uke, og når jeg nevnte at det ikke var mange som hadde samme jobb så lenge nå for tiden sa han at han aldri hadde hatt grunn til å bytte jobb, finere skole fantes ikke, det var han sikker på.

[meisje]

Jeg kunne nok ha sent barna mine til en slik skole dersom det passet seg geografisk, eller at det var et problem på den skolen vi var på med mobbing eller undervisningsopplegg som ikke passet til mine barn.

Det som overrasker meg mest av alle svarene her er at det er ingen som har påpekt det jeg har sett på mitt tantebarn som gikk hele barneskolen på montessori skolen.

Hun er en kjempeflink jente som er veldig språklig og intellektuell. Dog har hun ikke klart å komme over terskelen i terskel faget matematikk.

Montessori metodens svakhet er at man skal selv velge å jobbe med det som interesserer en mest. Når skal man jobbe med de fagene som en ikke trives med eller er svak i dersom læreren ikke sørger for at fagplanen dekkes? Hun måtte ha ekstra undervisning i matte i 6 år etterpå, og selv da måtte hun ta opp videregående fordi hun ikke fikk stå karakter i matte. (Snittet hennes ellers var over 5)

[noen]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg er så sosialdemokratisk av meg at det ikke i min villeste fantasi ville falle meg inn å velge privatskole. Jeg tenker som så at det faglige skal vi vel alltids få pynta på hjemme hvis det skulle skorte, men verdien av at barn i et nabolag går på samme skole og har felles referanseramme og miljø er det ikke så lett å erstatte. Også tenker jeg at barna mine som er relativt enkle og veltilpassede barn er fine barn å ha i den offentlige skolen og sikkert kan bidra til et godt klassemiljø.

Dette er er jeg veldig enig i. Privatskole kunne blitt et alternativ hvis barnet mitt hadde det veldig dårlig over tid i offentlig skole og skolen og vi foreldre ikke klarte å gjøre noe med det.