Å ikke gi beskjed

[polarjenta]

Jeg gir alltid beskjed ja. Nå er det veldig sjelden det har vært nødvendig, ene gangen var storebror syk, andre gangen var han bortreist.

Storebror hadde sin første barnebursdag i fjor, og hadde invitert førskoleklubben, og da kom ikke bestekompisen, og jeg syns det var noe merkelig at foreldrene ikke ga beskjed om at han ikke kom.

[Embriksmamma]

Vi gir alltid beskjed, ja - men jeg tror aldri noen av ungene har vært nødt til å takke nei til en bursdagsfeiring.

En del vil jo ha svar på om man kommer eller ikke og da svarer vi, såklart.

[Kaija]

Det er snodig hvordan høflighetskulturen varierer, til og med fra klasse til klasse på samme skole. Hos eldsten har vi flere ganger sittet med halvt selskap, uten at folk har meldt avbud. I mellomsten sin klasse har det vært vanlig å gi beskjed.

[Maysen]

Gir alltid beskjed ja.
Men jeg ser dette ofte via jobben, at det er nok ikke vanlig praksis for alle.
Har opplevd en som skulle feire bursdag, mente de hadde invitert 12-13 stk, og det dukket opp 1 gjest

[Susse]

Jeg gir alltid beskjed og har på alle mine år med barnebursdager kun opplevd to ganger å ikke få besekjed av gjester. Begge gangene viste seg for øvrig å være misforståelser/kommunikasjonssvik i delte hjem.

[Heddamor]

Selvfølgelig, noe annet kunne ikke falt meg inn. Men merker at mange har en slapp holdning til det å gi beskjed generelt. Som f.eks. avtalt besøk mellom små venner (når foreldrene har avtalt). Syns det er dårlig gjort å ikke gi beskjed når det kommer noe i veien. Å ikke gi beskjed om at man ikke kommer i bursdag eller at man ikke kommer på avtalt besøk, syns jeg vitner om liten respekt for andre mennesker.

[United]

Ja, jeg gir beskjed med en gang.

Her skrev jeg tydelig (A4-ark til alle) at de som kom måtte gi beskjed per mail, tlf eller sms. Men vi forberedte oss på at alle kom. To bare dukket opp uten å ha sagt noe og tre som ikke kom, sa fra i god tid. .

[Maz]

Jeg skulle ønske vi alltid ga beskjed, men sannheten er at vi en gang har glemt en bursdag. Da ba vi bursdagsbarnet om unskyldning og hun fikk gave på etterskudd.

Jeg tror de fleste hos oss gir beskjed.

[Rose]

Det er vanlig å gi beskjed når man ikke kan komme. Det gjør de heldigvis i mellomste sin klasse. Var ikke alle som gjor det i eldste sin klasse og det var utrolig irriterende.

Man venter jo alltid en stund hvis alle ikke er kommet med å starte besøket også, kjedelig for ungene å ikke komme i gang også.

[Apple]

Jeg gir alltid beskjed, også bekreftelse på at han kommer. Pleier å be om der samme selv for å få bekrefte at de har mottatt invitasjonen. Litt behov for kontroll, ja.

[Madicken]

Men hvor er dere som ikke gir beskjed? Dere seks av elleve, eller deres like, som ikke ga beskjed om frafall i Faras selskap?

[Pelikan]

Det å ikke gi beskjed viser mangel på respekt for andre og mangel på folkeskikk. Vi har heldigvis kun en elev (eller rettere sagt foreldrene) i tøtta sin klasse som ikke gir beskjed.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Men hvor er dere som ikke gir beskjed? Dere seks av elleve, eller deres like, som ikke ga beskjed om frafall i Faras selskap?

Har du ikke skjønt at vi vet jo ikke om at vi er blant dem? Vi tror jo alt er i orden, for vi har jo gitt beskjed på alt vi har fått vite om?

[Anita72]

Her i huset gis det tilbakemelding til den som inviterer etter hva som står i invitasjonen. Står det si i fra hvis du ikke kommer, ja så sier jeg kun fra hvis de ikke kommer. I invitasjoner som vi selv sender ut ber vi vennligst om å gi beskjed om de kommer eller ikke- alså svar utbedes uansett. Hvis du skriver på invitasjonen f.eks at du skal si i fra hvis du kan komme så må du regne med at folk gjør det de får beskjed om. Men det er min tolkning da...

[Pebbles]

Når fristen for tilbakemelding har utløpt, sender jeg melding til de jeg ikke har fått svar fra. Sist var det to takknemlige mødre i den andre enden hvor det ene barnet hadde glemt å levere og det andre hadde mistet/ikke fått (vet ikke hva som hadde skjedd). Det var også en litt beskjemmet forelder som hadde glemt hele greia selv (og det kan skje, det synes jeg ikke er vanskelig å ha forstelse for). Om jeg ikke hadde sendt melding, hadde disse barna uteblitt - men som det var, ble det stort oppmøte og fin feiring. Jeg kommer til å fortsette å gjøre det slik.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Har du ikke skjønt at vi vet jo ikke om at vi er blant dem?

Jeg innrømmer at jeg er litt novise i dette gamet, i og med at jeg (ennå) ikke har særlig erfaring med ransler fulle av borkomne greier og bunngrums.

[Jinx]

Ja jeg gir alltid beskjed. Jeg skriver i invitasjon at det er fint om de gir beskjed om de kommer eller ikke.Også sender jeg mld til de som ikke har svart.

[Arran]

Opprinnelig lagt inn av Jinx, her.

Ja jeg gir alltid beskjed. Jeg skriver i invitasjon at det er fint om de gir beskjed om de kommer eller ikke.Også sender jeg mld til de som ikke har svart.

Signerer denne. Gir beskjed enten hun kommer eller ikke når femåringen inviteres i bursdag. Ber om tilbakemelding på om de kommer når vi selv inviterer, og purrer de jeg ikke har hørt noe fra per sms et par dager før.

[Madicken]

Selvsagt, man gir alltid beskjed om man kommer eller ei når man inviteres til noe. Med mindre man mangler sosiale antenner eller er fullstendig blottet for normal folkeskikk, da.

[Høst]

Vi gir alltid beskjed. Alltid. Og finleser invitasjonene, ettersom det varierer om folk vil ha beskjed dersom man kommer, evt beskjed dersom man ikke kommer...Men beskjed gir vi.