Julegavedilemma

[Tuppen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Og husk at hvis man tilbys geit i gave i andre deler av verden, kan det bety at de regner med å få giftemål i retur.

[millact]

Vanskelig dilemma, så jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Kjøpt klær med byttelapp kanskje?

[Meissa]

Vanskelig, men er dette veldig nær familie? Fordi jeg synes 500,- høres så mye ut? Bytte penger? Det hadde nok ikke jeg giddet. Kjøper man ikke noe man tenker den andre kan bli glad for og håper på det beste? Til syvende og sist er det tanken som teller. Byttlapp følger jo automatisk med der det er naturlig, på klær, cd og dvder feks. (jeg ville forøvrig aldri funnet på å kjøpe klær, annet enn til unger fordi det er så individuelt med størrelser og smak).

Underlig å skulle forlange hos gavegiveren hva man skal få. Jeg har en venninne som sender meg ønskeliste hvert år i september, mest for gøy, men også for å gi en pekepinn på hva hun trenger. Det er høvelig med en liste, men jeg passer alltid på å kjøpe noe annet i tillegg til noe på ønskelisten. Det skal være et moment av overraskelse i gaveåpning, syns jeg. Så får det heller være at hun ikke opprinnelig ønsket seg det. Enten så liker hun det hun får og blir glad eller så holder hun kjeft, smiler og er glad og forhåpningsfull til neste år.

Gaveåpning skal ikke være en sånn matematisk og komplisert greie. Det skal være hyggelig for både giver og mottaker. Det er ikke meningen at julegavene skal oppfylle mottakers behov for nye klær eller oppdragelse. Det skal være kos, glede og overraskelser.

[Meissa]

Jeg har forresten en annen venninne som hatet å lage mat, men som allikevel fikk kokebøker i julegaver hvert eneste år hos sin kjære svigermor. Svigermor mente det muligens godt. Sønn og barnebarn trenger jo skikkelig middagsmat, men særlig hyggelig for venninnen min var det nok ikke.

[Høns]

Geil er et godt forslag

Vi kjøper stort sett ting som faller i smak. Gjerne ting vi vet barna har hatt det moro med her, og som foreldrene ikke kjøper inn.

Kjenner at jeg revurderer denne gavepraksisen. Dette er nær familie så å droppe gaver blir også veldig feil.

[007]

Vi både bytter penger og tilbyr oss å kjøpe gaver for andre.
Vi kjøper gaver fra svigers til barna for å unngå bytterushet i romjulen, de klarer ikke å lese en ønskeliste. (Et DS-spill er ikke et hvilket som helst spill, i alle fall ikke et de allerede har. Og selv om barnet er 12 år og ønsker seg klær er det ikke det samme som at jentungen på 174 cm kan gå i klær i str. 152 fra HM.)
Vi voksne bytter penger. Svigers synest det er greit å gi oss penger "for de vet ikke hva vi vil ha eller hva vi trenger og da kan vi kjøpe oss det vi vil ha". Vel, det vet ikke vi ang. dem heller (og de svarer selvsagt at de har alt de trenger når vi spør hva de ønsker seg), så vi følger deres eksempel og gir penger, slik at "de kan kjøpe seg det de trenger og vil ha". Enkelt - penkelt.
(Og hadde det vært opp til meg hadde vi selvsagt ikke byttet penger, men sluttet med hele gavekjøret mellom oss voksne.)

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

(Og hadde det vært opp til meg hadde vi selvsagt ikke byttet penger, men sluttet med hele gavekjøret mellom oss voksne.)

Enig. Jeg foreslo dette for flere involverte en gang, men da ble det ramaskrik fra både den ene og den andre: Hvordan kunne jeg foreslå å ødelegge all julekosen?!? Så gledesdreperen meg fortsetter å kjøpe gaver til både liten og stor, men jeg legger ikke kontanter under treet, altså, det synes jeg er ukoselig. Jeg gir gjerne penger til bursdager og ellers, men til jul synes jeg det må være litt ekstra.

[Meissa]

I vår familie har vi kuttet ut gaver mellom oss voksne for lenge siden. Det er kun de under konfirmasjonsalder som får.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

I vår familie har vi kuttet ut gaver mellom oss voksne for lenge siden. Det er kun de under konfirmasjonsalder som får.

Så kjedelig. : pakkeglad:

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Gaveåpning skal ikke være en sånn matematisk og komplisert greie. Det skal være hyggelig for både giver og mottaker. Det er ikke meningen at julegavene skal oppfylle mottakers behov for nye klær eller oppdragelse. Det skal være kos, glede og overraskelser.

Jeg er enig med Meissa. Jeg koser meg med både å handle gaver, pakke dem inn, og selv å motta julegaver. Jeg har rensket listen min for "pliktgaver", og de som er igjen, er valgt med omhu. Fordi jeg ønsker å gi en hilsen til akkurat de personene. I min familie har vi ikke operert med ønskelister. Selvfølgelig kommer det spørsmål om hva barna ønsker seg, eller trenger. Da gir jeg forslag, både til både klær, leker og andre ting. Og i ulike prisklasser, slik at den som spør skal oppfatte at vi ikke forventer noe i forhold til størrelse eller pris. Når jeg handler, prøver jeg finne noe som kan glede, ut ifra hvordan jeg kjenner mottakeren. Å få høre i ettertid at gaven falt i smak, er selvfølgelig ekstra hyggelig. Likeså, dersom jeg mottar gaver som treffer så godt, at det viser at giver har brukt sin oppmerksomhet og kunnskap om meg til å finne akkurat dette.

I min manns familie er det litt anderledes. Vi får gjerne spørsmål midt i sommerferien om hva vi ønsker oss. Jeg får nesten inntrykk av at det for enkelte er mer et styr de vil ha ut av verden snarest mulig. Samtidig mottar vi detaljerte ønskelister på hver enkelt person, med produksjonsnummer og hylleplass (det er ikke fleip) på ulike ting. Oftest i samme prisklasse. For meg blir dette for foretningsmessig. Samtidig vet vi jo at vi ikke kan bomme på tingene. De er ønsket, og vil komme til nytte.
Men gleden og magien ved gavene forsvinner. Og da forsvinner liksom noe av hensikten også.

Men så tenker jeg at så lenge jeg holder på magien, kosen og gleden ved selve julegavene, så kan jeg også glede meg over at andre setter pris på tingene de får. For jeg vet jo at de gjør det.
Vi er ulike, og ser ulikt på det. Og gleder oss over det på forskjellig vis .

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Samtidig mottar vi detaljerte ønskelister på hver enkelt person, med produksjonsnummer og hylleplass...

Denne må jeg tipse mannen min om, som er av typen som nesten ikke tør å si til folk hva han ønsker seg av redsel for å motta feil type vare (han er opphengt i duppedingser og forbrukertester).

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Denne må jeg tipse mannen min om, som er av typen som nesten ikke tør å si til folk hva han ønsker seg av redsel for å motta feil type vare (han er opphengt i duppedingser og forbrukertester).

En glede å være til hjelp

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Så kjedelig. : pakkeglad:

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Så kjedelig. : pakkeglad:

Jeg synes det er helt greit. Jeg kjøper noe til min mor og min lillesøster for vi har bare oss. På mannen sin side er det en stor familie og alle får nok gaver allikevel. Jeg skal lage drops som jeg sender ved julebrevene med bilder av ungene.
Også får vi gaver til jentene våre, og på julaften ringer vi rundt og takker hver enkelt.

Jeg har noen venninner som vi deler julegaver med, også kjøper vi innad i kjernefamilien. Det blir nok gaver, syns jeg, men jeg ser på gavene til ungene som litt mine gaver også.

Hadde vi skulle ha kjøpt til tanter, onkler, besteforeldre, oldeforeldre og søsken hadde julen blitt en dyr opplevelse og egentlig ganske vanskelig for oss.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

I vår familie har vi kuttet ut gaver mellom oss voksne for lenge siden. Det er kun de under konfirmasjonsalder som får.

Vi har en diskusjon på det hos oss nå - hvor lenge man kjøper gaver. Min søster mener at man får gaver til man er konfirmert - men hun har selv barn som er over konfirmasjonsalder som jeg har lyst å kjøpe gave til.

- noe jeg selvfølelig gjør

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Vi har en diskusjon på det hos oss nå - hvor lenge man kjøper gaver. Min søster mener at man får gaver til man er konfirmert - men hun har selv barn som er over konfirmasjonsalder som jeg har lyst å kjøpe gave til.

- noe jeg selvfølelig gjør

En ting man bør tenke gjennom når man gir gaver lenge til nevøer og nieser hvis man selv har yngre barn, er at man på et vis binder mottakerens foreldre til å følge på. De kan ende med å føle seg moralsk forpliktet til å gi til store nevøer og nieser etter at de selv har egne barnebarn å gi til. Det er ikke sikkert det er et problem, det kommer an på familien, men det er greit å tenke gjennom.

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting man bør tenke gjennom når man gir gaver lenge til nevøer og nieser hvis man selv har yngre barn, er at man på et vis binder mottakerens foreldre til å følge på. De kan ende med å føle seg moralsk forpliktet til å gi til store nevøer og nieser etter at de selv har egne barnebarn å gi til. Det er ikke sikkert det er et problem, det kommer an på familien, men det er greit å tenke gjennom.

Dette er vanskelig. Jeg synes det er koselig å gi nieser og nevøer julegaver selv om de er langt over konfirmasjonsalder. Barna til mine søsken er det ikke problemer med, for jeg og søsknene mine tenker nok likt der.

Men jeg har svigersøstre som nok gjerne vil avslutte gavehandelen ved konfirmasjonsalder. Da har vi bare blitt enige om å gjøre det.
Så i år ønsket en av mine nieser seg hjemmstrikkede strømper til jul. Moren strikker ikke selv, og for meg er det ingen problem. Moren/min svigersøster fikk nok litt panikk med det samme, og begynte å snakke om min eldste datter (på 16) og at hun da måtte kjøpe gave til henne.
Men jeg tror jeg klarte å overbeviste henne om at det ikke er nødvendig. Jeg strikker for å kose meg, og vil gjerne få lov til det i år.

Og til neste år blir det bare min nieses lille datter som får gave. For hun er akkurat begynt i barnehage. Og det er lenge til hun skal konfirmeres

[amo]

Vi skriver ønskelister. Genialt, så lager vi fb-grupper og krysser ut. med tanke på at to av de håpefulle også har bursdag i desember så funker dette veldig bra. Her er min liste som ble distribuert i år:
-brunt "lammeskinn" (Europris funkar fint)
-rundt sink lysehus
-sjal og lue i brunt eller svart
-Body Shop dusj,oljer ol. helst med coconut eller spa serien
-Tigi hårprodukter
-flossete kvitt teppe til spisestua
-d&g light blue parfyme
-ferjekort
-peace-smykke
-treningsklær (topp og bukse)
Alt dette er jo ting jeg likevell hadde kjøpt meg, så jeg sparer det egentlig til ønskelisten og så kjøper jeg det jeg trenger etter jul.Tilsvarende lister bruker besten,mamma,onkel,brødrene mine, eldste datter og mine to små og meg. Det er jo så mye enklere å kjøpe gaver da.

[Darth]

Hvis vi skal begynne å bytte penger så kommer jeg ganske raskt til å foreslå at vi kutter ut hele gavegreiene. Min pappa på 82 år gir penger til oss sånn at vi skal kjøpe gaver til barnebarna, han har ofte et ønske om hva vi skal kjøpe, og det følger vi. Vi får også en pengesum som skal gå til gave til oss (meg og mannen) og han har ofte noen ideer om hva det skal være - og så finner vi noe som vi liker innenfor det han ønsker å gi oss. Det syns jeg er helt greit.

Men om jeg skal gi tre hundre kroner til søstra mi, og så gir hun tre hundre kroner tilbake - da slutter jeg med julegaver. Det samme gjelder tantebarna. Jeg har full forståelse for at de ønsker seg penger, men de må faktisk akseptere at jeg sjelden og aldri gir penger i julegave. Å gi penger er ikke et alternativ - de får gave, fortrinnsvis noe de kan komme til å like, og alltid ting som kan byttes. Jeg er heller ikke interessert i å gi søstrene mine en sum penger som de skal bruke til å kjøpe gaver til ungene sine fra tante og onkel - og jeg er minst like lite interessert i å fly rundt i butikkene for å kjøpe gaver til mine egne unger fra tanter og onkler. For meg forsvinner hele vitsen med å gi gaver til noen bort, og jeg kommer til å foreslå at vi slutter å gi gaver. Jeg har gjort det unntaksvis - sånn som til barnebursdagen nå så var den ene onkelen bortreist og spurte om vi kunne kjøpe noe fra han så fikk vi penger etterpå - det er helt greit, men det er ikke greit som noen fast ordning.

[Malama]

Jeg har fått ønskeliste med produktnummer hos CO fra min bror. Men altså, det var jo ei liste med mange ting, så det ble jo ikke en bestillingsliste heller da, bare noen forslag, og siden søstra er teknisk ubrukelig, var det greit å forklare med nummer hva han mente

Jeg kjøper noen av gavene til ungene fra andre, farmor gir oss penger til å kjøpe for, og har i stor grad styrt store deler av gaven fra mine foreldre (de har dessuten allerede fått det. Man trenger nemlig ulltøyet før jul også. Ungene er små, og setter pris på "restgaven" som ligger under treet også, uten å vite at den er billig fordi de fikk mesteparten av pengene i ulltøy)

Jeg synes det er hakket mindre kjekt at jeg også skal kjøpe VÅRE julegaver fra farmor, og i stor grad er bedt om skaffe, eller spesifisere, gaven fra mine foreldre, i den grad at jeg nok med 99% sikkerhet vet hva som ligger der også. Men det er nok av gaver under treet som jeg ikke vet hva som er i, så det er greit. Så skal jeg jobbe litt med å få min mor til å skjønne at selv om jeg er voksen, og gjerne vil ha gaver jeg ønsker meg og setter pris på, så vil jeg gjerne likevel slippe å få tilsendt linker med beskjed om å se på side ditt og datt for å se om dette er aktuelt.