Er du eventyrlysten?

[him]

Nja? Nei? Jeg vil karakterisere meg selv som nysgjerrig, men ikke eventyrlysten. Og det innebærer for meg at jeg selvfølgelig vil smake på froskelår, men ikke hoppe i strikk. Eventyrlysten, da tenker jeg at det må være et element av (reell eller følt) fare, mens nysgjerrig er å prøve nye ting uten det elementet.

[Milfrid]

Tja? Jeg var trygghetsjunkie før i alle fall. Men jeg merker at det gjorde noe å flytte til USA. Jeg kuttet på mange måter navlestrengen og har ikke samme behovet for å ha røtter i nabolaget der jeg vokste opp. Jeg liker spennende mat, jeg liker å reise, og jeg tar berg- og dalbaner jeg aldri hadde våget å ta før. Så i praksis er jeg mye er eventyrlysten nå enn før, selv om jeg ikke er den som står aller først i køen for absolutt alt som er nytt og spennende.

[Tallulah]

Nja. Det kommer helt an på hva man mener som eventyrlysten. Jeg reiser gjerne verden rundt til nye steder, men krever en viss grad av komfort og sikkerhet. Sikkert en god del mindre enn mange andre, men definitivt mer enn den jevne backpacker. Jeg smaker på det meste av mat, men har liten interesse av mat man bare serverer til turister som vil skryte av det hjemme; som slangebloddrinker og levende mus. Snegler har jeg spist siden jeg var liten, og har smakt på sprøstekte gresshopper.

Jeg kommer aldri til å kaste meg ut i strikk eller fallskjerm, men er mer eventyrlysten enn de som foretrekker hotell. Så midt på treet.

Mannen min mener for øvrig at jeg er for high maintenance for campinghytter i Sverige, og han hadde rett. Selv om jeg har sovet på harde misjonssenger trukket i plast i et rom fyllt av edderkopper i Afrika.

[Pepper Lemon]

De tingene jeg nevnte i første innlegg var egentlig ment som et forslag til hva eventyrlyst kan være. Jeg antar at folk har en formening selv, om de er av den eventyrlystne sorten eller ei, om det så gjelder helt andre ting. Det kan jo være eventyrlyst bare det å måtte flytte innimellom, fordi det må skje noe.

Selv har jeg funnet ut at jeg ikke er eventyrlysten. Og sliter med at jeg ikke tar hensyn til det, jeg synes støtt jeg havner i situasjoner hvor jeg gjør ting som skremmer vettet av meg, eller er bare slitsomt selv om det er ment å være gøy. Jeg tar meg i å drømme om fred og ro og en støvklut eller en bok. Jeg trodde jeg syntes det var gøy å få oppleve litt av hvert, men egentlig er det altså bare slitsomt.

[Agurke]

Det Maverick sa.

[Toffskij]

Jeg er ganske eventyrlysten når det gjelder reising, og liker det underlige, uventede, ubegripelige og uprøvde. For eksempel trives jeg noe voldsomt når ting ikke går som planlagt og man må finne på en annen løsning. (Sist sett under generalstreiken i Athen i juni; jeg syntes et av turens høydepunkter var å problemløse seg ut av det avsperrede sentrumet og fuske seg om bord i en egentlig full båt fra Rafina. )

Direkte fare liker jeg ikke, men jeg liker litt rot og uvisse.

[Ulvefar]

Absolutt. Har lagt merke til at jeg er mistenkelig fornoeyd med tilvaerelsen naar jeg sitter paa et lasteplan/jeep /hest/ etc humpende ut etellerannet sted hvor hvasomhelst kan skje.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg tar meg i å drømme om fred og ro og en støvklut eller en bok.

For meg kan det å lese en bok være en del av et eventyr. Jeg leser ofte bøker som utfordrer meg. Et eksempel jeg bruker ofte er "Mørke midt på dagen" av Andrew Solomon (halvfaglig bok om depresjon), i starten beskriver den tortur og jeg ble fysisk kvalm av den (det er ikke så veldig ofte jeg blir det). Den boken berørte meg mye mer en feks drapene på Utøya. Men det er ikke så rart, for angående Utøya tok jeg et valg om å holde en viss avstand til det som skjedde, jeg har blant annet ikke sett på TV, mens med denne boken valgte jeg å ta den inn over meg. Jeg kunne ha lagt den vekk, men gjorde det ikke.

[Pebbles]

Jeg får ikke til å svare i pollen, for jeg elsker å reise til nye steder og treffe nye mennesker og i det hele tatt oppleve nye ting - men jeg er samtidig forsiktig anlagt og ville hatet å skulle prøve en risikosport eller å reise til setedr der det ikke er trygt.

Jeg er ikke rastløs, jeg trives veldig godt i egen hverdag og i eget selskap med en bok i timesvis, samtidig som jeg har et jevnt behov for å se nye nyanser, oppleve nye ting, ha samtaler jeg ikke har hatt før, se byer jeg ikke har sett før.

Så jeg er eventyrlysten - men ikke en grenseløs sådan.

Jeg svarte nei, selvom jeg kan svare ja på eksemplene i HI.
Jeg elsker å reise, se og lukte nye steder, trenger ikke se severdighetene men vil heller skape min egen opplevelse og så aldri Markusplassen i Venezia fordi den ble ignorert til fordel for en lokal kunstutstilling vi fant fordi vi soste rundt i noen bakgater der folk hadde tid til å snakke litt og det var en katt som ville klappes.

Men jeg svarte nei likevel fordi jeg er ekstremt risikoavers. Jeg er helt koko dårlig på å takle for dårlig sikkerhetsmargin på alle andre fronter enn fart og motorsykler. (Der kan jeg til gjengjeld ta av en del. )

[Bobbelur]

"Annet" - jeg er litt både og.
Jeg er litt bekymret for å skulle finne frem på fremmede flyplasser, ukjente steder og bli kjent med mennesker som jeg ikke aner noe om. Samtidig gikk det kjempefint å reise til England på kongress - jeg klarte meg fint og ble kjent med masse flotte mennesker.
Jeg liker å utfordre meg selv på nye strikkeoppskrifter, ny mat, heftige turer i 'skumle' bergogdalbaner, men server meg laks og jeg smaker ikke engang på den.
Ut på tur med ryggsekk, sovepose og telt og jeg planlegger lite, men blir superirritert når jeg oppdager at "Nå har vi faen meg mistet stien!". Vel, det siste er jo mest fordi det å traske i terreng uten sti er så slitsomt.

Jeg er nok mer eventyrlysten på enkelte områder enn min partner, men jeg er ikke den som oppsøker adrenalinkick eller eksotiske reisemål. Det må være utfordrende nok, men ikke for mye. Om dere skjønner?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

For meg kan det å lese en bok være en del av et eventyr.

Godt poeng. Jeg har lest bøker som har forandret meg i så stor grad på innsiden, at det skulle godt gjøres at en ytre handling ville ført til samme forandring.

Jeg kjenner noen som er så mye på farta at de aldri gir seg ro til å se innover. Det å gå i dypet av seg selv krever like mye eller mer mot som å reise til et avsidesliggende sted.

Så i teorien kan en tilsynelatende trygghetssøkende person som sitter hjemme med nesen i en bok være ute på et langt mer nervepirrende, utfordrende og skummelt eventyr en hun som vinker uredd til familien og legger ut på backpackertur til ukjente land.

Selv prøver jeg å strekke meg både innover og utover, men jeg liker å ha jevnlig kontakt med min trygge base og jeg trives ikke om omstendighetene er helt uforutsigbare - det fører til angst og uro for min del.

[Floksa]

Nei, i svært liten grad.

[Nenne]

Ja, jeg er i grunnen det, bare jeg har sikkerhetsnettet i orden. Årene med småbarn satte ned tempoet kraftig, men nå begynner det å bli litt mer fart her igjen. Ungene er med på alt!

[Marlen]

Nei, over hodet ikke.

[Magica]

Ja jeg er eventyrlysten, og impulsiv. Liker ikke at alt skal være så planlagt. Jeg liker ikke risiko og ekstremsport, men å finne på snåle og annerledes ting, reise og sånn, det liker jeg.

[Harriet Vane]

Vi har små mange små småbarn for tiden at de helt store eventyrene blir det ikke akkurat nå. Men ellers er jeg en avslappet happy-go-lucky-person og synes det å finne frem, finne ut av det eller det å fikse opp i kaos er kjempegøy. Jeg håper ungene mine blir sånn også, at de ikke blir stresset av ting ikke går etter planen eller må underholdes konstant.

Jeg kan smake på hva som helst, er lite redd av meg, men liker et minste minimum av sikkerhet og komfort.

[Cuyahoga]

For tiden er jeg mindre eventyrlysten og kaosglad enn jeg bruker være, og er heller ganske hverdagskjær.

Direkte risikosøkende har jeg aldri vært, men jeg liker at ting skjer rundt meg og jeg liker i utgangspunktet å håndtere og takle kaos.

[polarjenta]

Nei, jeg er ikke spesielt eventyrlysten. Reiser ikke så mye, og savner det heller ikke. Klart noen ting liker jeg, jeg liker å smake på ny mat(til en viss grad), jeg liker å bli kjent med nye folk.

[Christa]

Jeg liker å reise, oppdage nye steder. Før barn så var det haiking og packpacking for alle penga. Lokal transport selvf og aldri, aldri at jeg skulle på noe alà Sunwing Resort, men den kamelen har jeg spist opp.
Jeg liker å smake på ny mat og prøve meg frem hvis jeg er i et nytt land med, for meg fremmed matkultur. Liker og finne de lokale stedene.
Men når det kommer til sport er jeg pyse. Ikke noe bungy jump på meg.
Så det er både og.