Mobiltelefon og etikette

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men betyr det at du må være uhøflig? Dropper du alltid den du snakker med i person til fordel for telefonen når den ringer? Og gjerne uten en "unnskyld, jeg må ta denne"?

Jeg synes det er direkte dritkjedelig å gå på café med "mobilmennesker", som må sjekke telefonen hele tiden, svare på SMS, ta telefonen uten å informere om det, og som snakker leeenge rett ved siden av meg, bare ikke med meg.

Nå om dagen, jepp. Jeg har behov for å være tilgjengelig nesten døgnet rundt, og må derfor ta det som kommer inn. Det er også telefoner fra andre tidssoner, slik at vanlig "åpningstid" ikke funker.
Er jeg i sosiale settinger, f. eks med venner, på kafè o.l prøver jeg jo selvfølgelig å gjøre samtalen så kort som mulig, evt ber om å få ringe opp dersom det er et alternativ.
De jeg omgir meg med har heldigvis innsikt i, og forståelse hvorfor det må være slik.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

på Maverick. Jeg har pr. tiden ikke mindre enn 5 stk, og de må besvares når de roper.

Men jeg regner med du informerer dem du er sammen med at du er på jobb, og at du må svare dersom tlf ringer.
Også tenker jeg at dersom det er slik at man vet at tlf kommer til å ringe ofte så er det kanskje like greit å droppe f.eks kafebesøk sammen med venner akkurat da.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Men jeg regner med du informerer dem du er sammen med at du er på jobb, og at du må svare dersom tlf ringer.
Også tenker jeg at dersom det er slik at man vet at tlf kommer til å ringe ofte så er det kanskje like greit å droppe f.eks kafebesøk sammen med venner akkurat da.

Jada, alle vet hvordan dette fungerer, og synes det er greit.

Jeg vil nok ikke droppe den lille sosiale omgangen jeg har med folk på grunn av at det kanskje kan komme en samtale jeg må ta.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jada, alle vet hvordan dette fungerer, og synes det er greit.

Jeg vil nok ikke droppe den lille sosiale omgangen jeg har med folk på grunn av at det kanskje kan komme en samtale jeg må ta.

Nei, men det mente jeg da heller ikke. Jeg mente at dersom man vet at det kommer til å komme mange samtaler er det kanskje like greit å droppe det. Er det sånn at det kan komme alt fra ingen til 15 samtaler, så er det jo greit med kafe sålenge de man er sammen med er klar over muligheten

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

på Maverick. Jeg har pr. tiden ikke mindre enn 5 stk, og de må besvares når de roper.

Da tror jeg vi skal gjøre hverandre en tjeneste og ikke tilbringe kvelden sammen.

Arbeid er så mangt.

Når jeg er i jobb har jeg vakt hvert 6. døgn og kan bli oppringt om pasienter når som helst. Jeg pleier å informere om det hvis jeg blir invitert noen steder, og særlig om muligheten for at jeg må gå umiddelbart hvis det blir nødvendig (for å rykke ut til en pasient på jobb). Jeg har taushetsplikt, så kan ikke snakke sånn at andre hører samtalen heller.

Men dere som er on call i dagevis over lengre perioder - hender det ikke at dere får negative reaksjoner? Selv om det bare er sånn det er for dere og omgivelsene vet om det?

[Tuva Birgitte]

Jeg tar ikke telefonen hvis det ikke er noe viktig (f.eks barnevakten). Jeg tar av lyden på telefonen og sender ev. en kort beskjed som "ringer deg senere" eller lignende hvis jeg føler det er nødvendig. Når jeg er med nære venner så kan det hende jeg tar telefonen, men da avslutter jeg samtalen ganske kjapt.
Jeg synes det er en uting at folk absolutt skal være så tilgengelige for alle uansett hva de gjør. Hva med å være tilgjengelig for den man er med

Jeg tar også jobbsamtaler hvis jeg er på jobb, for ordens skyld.

Som regel, ihvertfall.
Hvis de ikke maser sånn.

[Bomull]

Jeg svarer ikke jeg, hvis jeg f.eks sitter på café og ikke venter en viktig telefon. Da sender jeg heller en melding om at jeg er opptatt, med spm om det er noe viktig. Eller jeg svarer og sier at det ikke passer så bra, alt ettersom. Er jeg i festligere lag, liker jeg uansett å trekke meg litt unna; går ikke alltid langt bort, men bare det å reise seg og gå til den andre siden av rommet føles mer riktig - også fordi jeg gjerne blir litt forstyrret av at andre prater aktivt rundt meg når jeg selv sitter i telefonen, like mye som jeg tenker at de rundt meg ikke har noe med min telefonsamtale å gjøre.

Men, jeg er alltid tilgjengelig som sådan - og sjekker mobilen min ofte for meldinger og anrop; det kan jo være det gjelder unger, foreldre osv osv. Så jeg følger med, og har telefonen mye fremme, så får folk synes det er så skjemmende de bare vil.

[Señora]

Jeg reagerer ikke i lunsjen på jobb, hvor vi skal være tilgjengelige, men jeg setter pris på at de som mottar samtaler i lunsjen går i andre enden av lokalet. Jeg vil fjase, le og ha det gøy i lunsjen, telefoner må vike for det.

Vakttelefoner er også helt i orden, da har man kanskje gitt beskjed på forhånd at man har vakt eller lignende om man skal på besøk til noen?

[Sneglo]

Jeg skrur stort sett av lyden, det er veldig sjeldent jeg har den på egentlig. Og hvertfall hvis jeg er sammens veninner eller i andre selskap.

Det er rart hvordan det er blitt til at man skal være tilgjengelig for alle til enhver tid. Strengt tatt tar jeg meg selv i det innimellom hvis noen ikke tar mobiltlf. "Jøss lurer på hvorfor de ikke svarer" Idiotisk egentlig men...

[-ea-]

Men det er forskjell på nødvendige jobbtelefoner og skravletelefon fra en annen venninne enn den man er på besøk hos.
Jeg er av den sorten som helst har tlf på nesten lydløs i veska, men jeg har også gått rundt med jobbtlf som jeg måtte besvare når den ringte.

[Katta]

Jobbtelefoner blir noe helt annet. Det samme blir viktige telefoner fra skole etc. Jeg tror alle skjønner forskjellen selv om de ikke vet om det på forhånd også. Jeg har også måttet ta mobilen på jobb en gang, men da hadde jeg sagt fra til de skadelidende på forhånd. Det meste går bra hvis man bare gjør det på en skikkelig måte og lar folk forstå at dette egentlig ikke er slik det skal være, men dog nødvendig.

[Skremmern]

De er bare så viktige at det overskygger alt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Men dere som er on call i dagevis over lengre perioder - hender det ikke at dere får negative reaksjoner? Selv om det bare er sånn det er for dere og omgivelsene vet om det?

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

De er bare så viktige at det overskygger alt.

Eh? Hva pokkern babler du om, Skremmern?

Jo, jeg får negative reaksjoner, familien min blir gal av telefonene, kjæresten har vurdert å spyle de ned i do, og venner utenom arbeidssammenheng skjønner ikke greia.

Men sånn er det bare. Jeg får ikke gjort noe med det. Jobben min stenger ikke, det er ikke forskjell på tirsdag og søndag, og ting pågår døgnet rundt.

Og jo, jeg tar hensyn, jeg unnskylder meg, og jeg drar ikke i middagsselskap hvis jeg vet at det er en typisk "ringer hvert femte minutt"-kveld. Allikevel er det selvfølgelig et pes.

Men så er jeg jo så viktig, da. Så da er det greit.

[Skremmern]

Mav: Jeg synes det er ille hvis dere er så viktige og det er så important å ta den telefonen, at det ikke er mulig å være høflig, engang.

[GydaG]

Jeg kan ikke fordra fikling med tlf over alt.
Min mann hadde en jobb som forstyrret ham til alle døgnets timer, enda han ikke egentlig hadde "vakt". Det var bare en del av greia han ikke kom unna, og jeg hadde mange ganger lyst til å hive telefonen langt til havs når han "avspaserte" for å ha en fridag sammen med oss, men tilbragte 80% av den i telefonen allikevel.
Veldig glad for at han har byttet jobb, og nå går det jo faktisk flere dager mellom hver gang han blir ringt etter utenom arbeidstid.

En ting er at man har vakttelefon og unnskylder seg og i det minste ikke er til bry for andre tilstede i sosiale sammenhenger, det har vel de fleste forståelse for, men jeg kommer aldri til å forstå de som er så avhengige av telefonen at de må oppdatere fb og ellers uviktige saker når man har tatt seg bryet med å treffe andre folk.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Mav: Jeg synes det er ille hvis dere er så viktige og det er så important å ta den telefonen, at det ikke er mulig å være høflig, engang.

"Viktige" er det du som sier. Og som jeg har presisert, jeg tar hensyn, og jeg unnskylder meg, men noen ganger må jeg si sorry, gå, og bli borte ti minutter, og eventuelt komme tilbake, hente veska og løpe.

Men at folk reagerer på at telefonene ikke står på lydløs, eller at jeg unnskylder meg hvert femte minutt, det har jeg forståelse for, men kan ikke gjøre noe med. Enkelt og greit.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

De er bare så viktige at det overskygger alt.

Vet du, jeg synes du er så tåpelig som går ut fra at folk som av en eller annen grunn må være tilgjengelige tror de er viktige og oppfører seg uhøflig. Du legger premisser du overhodet ikke har bakgrunn for å uttale deg om.

[Nextlife]

Ellers så henger jeg meg stort sett på det Maveric sier. Det er ikke alle som har 9-16 jobb med fri om kvelder, i hekger og i det som kalles ferietid.
Noen av oss jobber i litt mer ustrukturerte bransjer og med helt andre ordninger.
Men vi går på kafè likevel

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Vet du, jeg synes du er så tåpelig som går ut fra at folk som av en eller annen grunn må være tilgjengelige tror de er viktige og oppfører seg uhøflig. Du legger premisser du overhodet ikke har bakgrunn for å uttale deg om.

Jeg hadde ikke giddet å sitte på café med noen som snakker mer i telefonen enn med meg.