Hvem var du på videregående?

[Frøydis]

Jeg var den som var med i så og si alle gjengene. Jeg hang med nerdene, med utskuddene og med de populære. Sikkert fordi jeg var skoleflink, rar men samtidig godt likt. Jeg er sikkert lik i dag.

[Bloppy]

Jeg er veldig langt unna i klesstil i hvertfall.

Ellers har jeg fortsatt noen likhetstrekk fra den gang. Jeg er fortsatt utålmodig, kjapp i replikken og litt rappkjefta. Jeg liker meg godt sammen med gutter, for de er litt røffere.

Ellers så hang jeg med litt feil folk. Og de påvirket meg nok i stor grad. Spesielt med tanke på klær og holdninger. Glad jeg har forandret meg på de punktene i hvertfall. Klærne signaliserte jo veldig meninger, og det er ikke alltid positivt. Jeg fikk endel bemerkninger på det, og kommentarer slengt etter meg. Men jeg var sterk og hevet meg over det. I dag skjønner jeg de godt og gremmes litt når jeg tenker tilbake.

[vixen]

Jeg var middels flink på skolen. Gjorde bare akkurat nok til at det ble ok i de fleste fag, men var ofte på god fot med lærerne. Ikke poppis blant guttene som kjæresteemne, men hadde mange venner av begge kjønn. Skravla og latteren gikk høyt og mye. Var nok kanskje litt "styrete". Var OD-ansvarlig, redaktør for russeavis, leder for et lokallag i en org og satt i fylkesstyret i en annen.

I dag er jeg nok ganske lik den jeg var den gangen, men er mye flinkere til å jobbe enn til å gå på skole. Hele livet på skole/universitet så har jeg egentlig ikke gjort mer enn jeg må for å få et greit nok resultat. Jobbmoralen er betydeligere høyere. Som type er jeg lik meg. Tror jeg.

[Katta]

Jeg var hun som ikke fikk det helt til sosialt og som hadde feil interresser på fritiden (musikk).Og som drev på med dette hele tiden og leste irriterende lite til å ha såpass bra karakterer som jeg hadde. Og som ikke skjønte dette med mote og ikke var opptatt av fester over hodet. Garantert profilert ut som en av taperne i en sånn film.

[Karamell]

Jeg var "hun vanlige". Next door girl. Men så var jeg også kjæreste med nabogutten, som gikk på en annen videregående skole. Jeg var ikke så ulik den jeg er i dag, men jeg er hakket mer selvsikker i dag.

Jeg hadde nok venner, fikk middels karakterer og skilte meg kun ut i fransktimene som "den eneste som svarte på hva ulike ord betyr". Jeg var ikke den flinkeste i fransk, men de flinke svarte aldri.

I russetiden var jeg hun skom klinte med E i klassen selv om hun hadde en ett år yngre kjæreste på den andre skolen. Falt lett for smiger, allerede den gangen.

[Nextlife]

Jeg var hun som ropte høyest uansett hva det gjaldt. Det ble mye roping ettersom den sjåvinistiske jævelen av en lærer vi hadde måtte håndtere en klasse med bare jenter.
Jeg var skoleflink, både i yrkesfaget og i de andre fagene.
I den tiden hadde man en karakteristikk som kaltes freak, det var meg. Hullete og fillete i tøyet, palestina, psykedeliske hårfarger osv. Veldig mye statementsymboler på både klær og tilbehør.
Leder og medlem i all verdens utvalg og komiteer.

[Robyn]

Jeg var smart men uhyre skolelei og en anelse lat, så jeg var skulker'n som såvidt åpnet bøkene før prøver og allikevel fikk 4-ere. Fagene jeg interesserte meg for og gjorde en liten innsats i fikk jeg stort sett toppkarakterer i.

Jeg gikk for å være 'fin' med mitt lange, lyse hår og min slanke og nokså atletiske kropp, likte å feste og hang med de fleste. Endte allikevel oftest opp på 'nerdebordet' i kantina da jeg syns det var der det var mest interessant å henge. Så var jeg heller ute med 'de kule' i helgene. Har aldri vært veldig sosial (men heller ingen einstøing) og slapp få ordentlig innpå meg. Hadde mange bekjente men få nære venner.

Jeg opplever i dag at det er flere som husker meg enn omvendt, men jeg er allikevel ingen jente som har skreket høyt og gjort meg bemerket på den måten.

Klesstilen min var vel litt sporty. Mye dongeri, treningsklær, joggesko og Converse. Men i helgene var jeg jålete med det nyeste av 90-talls-moten. Rysjebluser, pen-shortser og the works.

[Flubby]

Jeg var hun som gjorde minst mulig lekser, og de som ble gjort var i siste liten, og jeg fikk ufortjent gode karakterer. Spesielt i realfagene. Jeg kom alltid for sent til første time, og var særdeles dårlig likt av klasseforstanderen min. Misnøyen var dessuten gjensidig.
Jeg var også hun som hadde noen få venner, en handfull bare, og var lojal mot dem. Mest fordi jeg var så keitete og sjenert sosialt sett. Etter 3 år på videregående var det fremdeles mange i klassen jeg knapt hadde vekslet ord med hvis jeg absolutt ikke måtte. Jeg drakk ikke alkohol, og skulket 90% av klassefestene. Aktiv speider, kom ofte på skolen i fjellsko og anorakk, og hadde 3 år eldre kjæreste som også var speider. Dessuten hadde han Volvo, og var ekstremt u-hip Jeg var ikke opptatt av mote, 0g orket ikke anstrenge meg for å "passe inn". Jeg har adri vært et utpreget flokkdyr.

[Synnemor]

Jeg var hun flinke, som alltid kunne leksa og fikk gode karakterer. For øvrig var jeg sikkert ganske kjedelig - hadde noen venninner jeg var sammen med, men brukte fritiden på lekser og trening. Jeg var ekstremt ordentlig, aldri noe fest og fjas. Foreldrene mine hadde en svært enkel tenåring å håndtere!

I dag, 20 år senere, er jeg ganske så lik meg selv egentlig.

[Elise]

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

Slik var jeg også.
Jeg hadde også den uvanlige kombinasjonen idrett og data, og selv om vi var flere som hadde den kombinasjonen var jeg eneste jente. Jeg var 1 av 2 jenter som tok et it-driftsfag siste året, og eneste jente som hadde ballspill valgfag.

Og der er jeg fortsatt. Jobber med sånn derre data og liker å drive med ballspill.

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

Her var jeg og.

Om jeg er så ulik i dag? Vanskelig å si. Jeg er mer seriøs enn det jeg var da, men fnisete og skravlete er jeg nok fortsatt. Innimellom ihvertfall.

[emin]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

Der har du meg også, dvs. jeg gjorde som regel leksene da, men fikk likevel bare middels resultat. Jeg var ellers opptatt av fest og moro, hadde en grei vennegjeng og var på hils med enda flere. Opptatt av sminke og mote, og skiftet en periode kjæreste like ofte som andre skifter undertøy. Midtveis i 2.året så traff jeg mannen, så roet meg etter det og nå er jeg gift og har 3 barn med han. Så etter at jeg ble myndig så har jeg vært snill.

[jolie]

Jeg var en freak light. Hadde eksteriøret men manglet engasjementet.

[Jinx]

Jeg var den som pratet høyt og mye. Hadde en gjeng jeg var i,mange jenter og gutter. Hadde samme kjæreste gjennom alle årene på vgs (og er gift i dag).Jeg var den som ble gravid og var det store samtaleemnet i en periode. Men brydde meg lite om slikt. Middels/flink på skolen og jobbet masse på Shell.

[Kokosrull x]

En ganske så usikker og sjenert jente, som ikke trodde hun hadde noe som helst å stille opp med. Sa ingenting i timene, for det som kom ut ville sikkert være fryktelig dumt likevel.

Jeg ante ikke hvem jeg var. Følte meg så annerledes, og stakk meg ut ved å være veldig høy allerede fra 12-års alder. -Helt forferdelig for en som bare vil forsvinne i mengden.

Så jeg havnet i "restegjengen" med en blanding av nerdejenter, kunstnere og innvandrere som ikke kunne så godt norsk. Godhjerta jenter, men jeg følte meg ikke hjemme der heller siden jeg verken var kunstnerisk eller belest. Jeg spilte i korps og elsket det uforpliktende samværet, og elsket å sitte på rommet mitt og skrive til ørtogfjerti brevvenner. Der kunne jeg øse ut alt som var inni meg av underfundigheter, tanker, humor - og intelligens. For jeg var ikke dum, jeg bare ante ikke hvor jeg passet inn. Og da er det umulig å konsentere seg om skolen. Lære om historie? Lære om hvem kjente folk var? Jeg visste jo ikke engang hvem jeg selv var.

MEN - jeg hadde én bestevenninne oppi alt dette, vi hang sammen i tykt og tynt, og er nære venner fremdeles. Vi var også ute og festa omtrent hver helg, for jeg oppdaga at jeg turte å snakke med folk i fylla. Alle vet jo hvor vellykka det er.... :-P Oppdaget også at jeg hadde ganske så draget på gutta, men turte ikke noe mer enn å kline i fylla. Turte ikke ha kjæreste, da ville han jo oppdage hvor lite annet enn utseende jeg var.

Kunne fortsatt og fortsatt. Tiår senere fant jeg ut hva som feilet meg:
Jeg var (og er!) INTROVERT!

Men ikke lenger en sjenert en!!

[Cumulus]

Jeg var sinnsykt jålete. Masse sminke, tupert hår, miniskjørt og høye støvletter. Veldig frekk i kjeften, høy av selvtillit og tøffere enn toget.... hadde ingen politiske menineg, var null interressert i fag og skulka mye. Hadde aldri kjæreste på skolen. I 1.gym hadde jeg en kjæreste fra en annen by, som jeg dro og besøkte. Han var det peneste jeg noengang hadde sett. nHan hadde lyst halvlangt hår med tøff sideskill og store brune øyne og Monclair-jakke. Han dumpa meg etter kort tid, og kjip var han også....

Jeg har forandret meg så mye at ingen kjente meg igjen på reunion-festen for litt siden.... nå er jeg meget politisk engasjert, har 8 års universitetsutdannelse og bruker omtrent aldri sminke. Men LITT jålete er jeg fortsatt.

[mkj]

Jeg var nok ganske anonym på sett og vis. Ikke kul, ikke soss og ikke freaker. Bare var der. Jeg hadde kjæreste og etter hvert samboer og knyttet ikke sterke vennskapsbånd på videregående.

Var flink på skolen, men det var alle på min skole, så mange var flinkere enn meg, særlig i norsk. Der var jeg mer middels +.

Når jeg ser dette nå så så jeg jo dønn kjedelig ut, og det var jeg sikkert også. Men da som nå var jeg nok ganske skravlete og har var ikke redd for å ta ordet i klassen og kommentere og diskutere.

[Cuyahoga]

Vet ikke.

Jeg tror i ettertid jeg var mer populær enn jeg oppfattet det som da, egentlig. Jeg hadde mange gode venner, og hadde mye moro. Jeg bodde på hybel fra jeg var 15 og husket at jeg (nok med god grunn) følte meg litt mer voksen enn de av klassevennene mine som bodde hjemme.

Jeg spilte forresten i korps, besøkte biblioteket minst en gang i uka og fikk toppkarakterer, men aner ikke om det plasserte meg i nerdekategorien. Jeg tror ikke det, men jeg har aldri hatt gode antenner på sånt (er oppriktig lite opptatt av hva andre synes om meg).

[Isbjørn]

Jeg var den stille og usynlige som ikke snakket frivillig i timen. Nå er jeg rake motsetningen, holder foreldremøter og snakker lett i forsamling. Har holdt foredrag med mikrofon og danset "Oh, alele" foran 100 foreldre.