Hjelp meg å takle fri

[kiki]

Jeg kjenner meg også igjen. Det siste halvåret har jeg studert, hatt eksamener, vært i praksis, tatt ekstravakter, gått gjennom samlivsbrudd, solgt hus, flyttet. I tillegg har jeg tre små barn. Og nå når jeg sitter her og "bare" har barna og sommerjobb å tenke på, så klarer jeg ikke slappe av. Jeg føler hele tiden at jeg burde gjort noe. Enten noe nyttig eller noe som gjør at jeg føler jeg får utnyttet tiden. Setter jeg på en film, så blir jeg skikkelig stresset av å bare sitte her. Men det handler nok mye om at jeg føler meg så tom inni meg også. Og at jeg føler tiden er så begrenset at jeg må fullt ut nytte den.

Til helgen har jeg både unge- og jobbfri, første gang på 5 år. Og jeg er allerede stresset. Hva skal jeg finne på? Må jo gjøre noe kjekt når jeg har sjansen. Har lyst til å reise bort, men hvem skal jeg be med meg? Jeg vet liksom ikkje helt hvem jeg kan spørre etter samlivsbruddet, siden vi hadde vært sammen siden vi var 17 år og bare har felles venner.

Og dette var sikkert til veldig stor hjelp for deg.

[Elise]

Jeg har snakket med psykologen om dette i dag. De tipsene jeg fikk fra henne var:
1. Gi meg selv små belønninger for vel utførte oppgaver - det kan være en film, episode av tv-serie, nett-tid eller hva som helst.
2. Sette opp en plan for hva jeg skal gjøre de forskjellige dagene i uka, men SMÅ mål. F.eks å fikse en klesvask en dag, støvsuge en etasje en annen dag. Jeg vet at når jeg først begynner, så gjør jeg ofte mer enn bare det som står på lista, dersom "kravet" er ganske smått. Også trenger jeg ikke å ha dårlig samvittighet over alt det andre jeg gjerne kunne ha gjort.

[ullmor]

Jeg skjønner ikke hva som er vanskelig. Vil du får gjort ting eller sliter du med å klare å slappe av?

[Pesten]

Høres ut som meg. Jeg jobber best under press og da først får jeg tingene gjort.

[Katta]

Si til deg selv at det er helt normalt å bruke den første uka av ferien til å være stresset og ikke greie å roe ned. Si til deg selv at poenget med ferie er å gjøre mindre enn vanlig. Det at du ikke får gjort noe er kanskje fordi du egentlig trenger et par dager med beina høyt og en tekopp? I såfall er det like greit å innvilge seg det uten dårlig samvittighet.

Jeg har forresten endret mine jobblister i feriene. Istedenfor å ha en haug ting som helst skal bli ferdige, bestemmer jeg meg for en avgrenset oppgave hver dag. Så er resten av dagen avslapning og fritid. Brukbar oppgave er "levere bøker på biblioteket". Eller "rydde i badeskapet". Ikke "systematisere alle bodene og gå gjennom klærne til alle i familien".

[gajamor]

Jeg bruker dette flylady-forumet når jeg vil ha god samvittighet. Tre små oppgaver er akkurat så lite at man rekker å huske dem, men såpass mye at man føler man har utrettet noe den dagen.

[kiki]

Hm, jeg leste kanskje innlegget litt feil. Jeg leste det som at du ikke klarte slappe av, men problemet er kanskje at du ikke får ting gjort?

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Hm, jeg leste kanskje innlegget litt feil. Jeg leste det som at du ikke klarte slappe av, men problemet er kanskje at du ikke får ting gjort?

For meg er det begge deler. Jeg klarer ikke å slappe av, fordi det er så mye burde-burde rundt meg, men så klarer jeg ikke å få gjort det heller. Hver dag ender med dårlig samvittighet over at jeg ikke har gjort et fornuftig slag hele dagen, og mer stress over alt som burde vært gjort. Og om jeg er ekstra heldig får jeg i tillegg litt kjeft av gubben for å være så ineffektiv, fordi han må trå til med husarbeid etter 12 timer på jobb. Og selv om jeg ikke har gjort NOE i løpet av dagen, har jeg heller ikke slappet av.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

For meg er det begge deler. Jeg klarer ikke å slappe av, fordi det er så mye burde-burde rundt meg, men så klarer jeg ikke å få gjort det heller. Hver dag ender med dårlig samvittighet over at jeg ikke har gjort et fornuftig slag hele dagen, og mer stress over alt som burde vært gjort. Og om jeg er ekstra heldig får jeg i tillegg litt kjeft av gubben for å være så ineffektiv, fordi han må trå til med husarbeid etter 12 timer på jobb. Og selv om jeg ikke har gjort NOE i løpet av dagen, har jeg heller ikke slappet av.

Her er jeg også. Huset er fullt av burde-burde, og jeg blir helt apatisk av tanken og ender opp med ingenting. Altså ingenting er vel ikke sant, men etter at maten er lagd, spist og man har ryddet opp etter middagen, vasket klær og kanskje brettet noen fra som ble hengt opp i går. Ryddet ut av skolesekker. Ja da er det tid for kveldsmat, kveldsstell.Etter at ungene har lagt seg så kjenner jeg at dagen er bortimot slutt for min del. Da er det 'ingentingtid' for alle pengene.

Jeg vet at om jeg tok 20 min hver dag av denne tida så ville det hjelpe meg noe voldsomt, men de 20 min virker som fjell på den tida.

Det jeg prøver å gjøre er å bruke litt mindre tid på middag og klesvask, sånn at jeg kan få tid til å skifte på senger eller vaske et bad f.eks.

[Maverick]

Er det at du faktisk må får gjort noe og ikke får det til som er problemet, eller at du føler at du må gjøre noe uten egentlig å ha grunn til det, og så får dårlig samvittighet over å ikke gjøre noe?

[Skremmern]

Jeg har 1000 prosjekter i ferien, det er kanskje løsningen for deg også?

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har 1000 prosjekter i ferien, det er kanskje løsningen for deg også?

Jeg har noen prosjekt som varer i 1000 dager, men som egentlig burde ta bare én dag.

[Rug]

Jeg kommer drassende med mitt vanlige tips: timeren. For meg er timeren uunnværlig. Jeg kan feks sette timeren på ti minutt, og bestemme meg for å rydde på kjøkkenet i den tiden. Ti minutter klarer jeg alltid, samme hvor stor mangelen på motivasjon er.

Noen ganger gidder jeg ikke mer enn ti minutter, andre ganger blir det gjerne 12. Oftere og oftere ser jeg at jeg er så nær målet at jeg liksågodt gjør meg ferdig med det samme. Uansett kan jeg ta en ti minutter der jeg gjør noe jeg har lyst til etterpå.

[Katta]

Timer funker ikke for meg. Jeg håndterer nemlig ikke å legge fra meg noe som ikke er ferdig. Jeg må heller bestemme meg for en avgrenset oppgave og si til meg selv at "så langt og etterpå tur ut" eller noe sånt.

[zeppelin]

Tusen takk for alle gode råd. Det er så godt med alle disse kloke FP hoder. Jeg får i grunnen bare mer bekreftelse på noe som sakte men sikkert går opp for meg for tiden. En sammenheng som jeg syns er vanskelig å forstå, men som gjelder i stor grad i mitt liv. Skal prøve å formulere presist hva jeg vil frem til.

- Ved å ikke ta meg tid til avkopling, avslapping, hyggelige gjøremål og "ingenting" orker jeg ikke å gjøre det som er nødvendig av de viktige tingene. Dette fører til masse dårlig samvittighet, som igjen stjeler energien fra meg. Det hjelper ikke på at jeg allerede er "utbrent", sliten og bestandig trøtt. (presist liksom...)

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Kanskje vi kan utfordre hverandre til å gjøre en ting hver dag, og så melder vi om vi har klart det? Jeg må sortere og fjerne et tonn blader fra soverommet mitt.

Ingen dum ide!

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg skjønner ikke hva som er vanskelig. Vil du får gjort ting eller sliter du med å klare å slappe av?

Begge deler og det føles som to sider av samme sak.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Si til deg selv at det er helt normalt å bruke den første uka av ferien til å være stresset og ikke greie å roe ned. Si til deg selv at poenget med ferie er å gjøre mindre enn vanlig. Det at du ikke får gjort noe er kanskje fordi du egentlig trenger et par dager med beina høyt og en tekopp? I såfall er det like greit å innvilge seg det uten dårlig samvittighet.

Jeg har forresten endret mine jobblister i feriene. Istedenfor å ha en haug ting som helst skal bli ferdige, bestemmer jeg meg for en avgrenset oppgave hver dag. Så er resten av dagen avslapning og fritid. Brukbar oppgave er "levere bøker på biblioteket". Eller "rydde i badeskapet". Ikke "systematisere alle bodene og gå gjennom klærne til alle i familien".

Takk, dette gikk rett hjem hos meg.

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Hm, jeg leste kanskje innlegget litt feil. Jeg leste det som at du ikke klarte slappe av, men problemet er kanskje at du ikke får ting gjort?

Som sagt over, er det begge deler. Virvlet inn i hverandre.

Kanskje kan det sier slik
- Jeg får ikke til å slappe av, fordi jeg ikke får ting gjort OG jeg får ikke ting gjort fordi jeg ikke får til å slappe av.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Er det at du faktisk må får gjort noe og ikke får det til som er problemet, eller at du føler at du må gjøre noe uten egentlig å ha grunn til det, og så får dårlig samvittighet over å ikke gjøre noe?

Jeg tror du treffer spikeren på hodet her ja. Jeg går konstant med en følelse av at jeg må få gjort noe. Hos meg er det jo grunn til det også, siden jeg er tripperarbeidende (jobb, studier og hjem). Dette er hva jeg tenker og forteller meg selv, som sikkert er grobunn for samvittigheten: Hvis jeg bruker ferien på å slappe av og kose meg får jeg dårlig samvittighet, fordi det er jo nå jeg virkelig har tid til ting. Alt jeg ikke fikk tid til gjennom arbeidsåret skal jeg jo ta tak i nå! Jeg må jo komme ajour....

Opprinnelig lagt inn av Miraluca, her.

Du har ikkje noe hobby eller noe som du kan bruke tid på som du trives med da? Sånn at det føles som du gjør noe meningsfyllt, samtidig som du sitter å slapper av? Eksempler:

Dette gikk jeg og tenkte på i går kveld. Jeg prioriterer bort slike hyggelige ting, fordi jeg får dårlig samvittighet over ikke å bruke tid på det som er viktig. Men kanskje må jeg omdefinere og legge inn en hobby på denne viktig lista?

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Timer funker ikke for meg. Jeg håndterer nemlig ikke å legge fra meg noe som ikke er ferdig. Jeg må heller bestemme meg for en avgrenset oppgave og si til meg selv at "så langt og etterpå tur ut" eller noe sånt.

Dette har jeg prøvd. Noen ganger med hell. Skal prøves igjen.

[zeppelin]

Hvis noen lurer på om jeg føler meg patetisk og dum så er svaret ja. Jeg har ikke lyst til å slite med sånne rare greier som dette....

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Hvis noen lurer på om jeg føler meg patetisk og dum så er svaret ja. Jeg har ikke lyst til å slite med sånne rare greier som dette....

Jeg tror ikke noen synes du er patetisk og dum. Det rådet noe usikkerhet omkring hva som egentlig er problemet ditt, det at du ikke klarer å starte/gjennomføre viktige oppgaver, eller det at du ikke klarer å legge fra deg tanken på alle mulige oppgaver og bare slappe av. Nå har du bekreftet at det er det siste. Du har helt sikkert masse som burde gjøres og som man burde komme ajour med, men som du skriver over her så er det faktisk viktig å sette av tid til seg selv, til å slappe av og ikke tenke på alt som burde vært gjort. Spesielt når man er trippelarbeidende. Kanskje det vil hjelpe å realitetsorientere seg litt om hva slags ting som kan vente til ddu er feridg med studier, hva som bør gjøres i det daglige (og hvordan du kan få skvist inn tid til det uten at det tar overhånd), hvordan arbeidsoppgaver i hjemmet kan fordeles mellom de som kan bidra, etc. Kanskje du har litt å gå på i forhold til å senke lista litt. Jeg synes det hjelper for egen del, når jeg stirrer utover havet av rot i stua, å tenke på hvorfor jeg prioriterer som jeg gjør, og at det å ha en rotete stue er noe som følger med den prioriteringen.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Kanskje det vil hjelpe å realitetsorientere seg litt om hva slags ting som kan vente til ddu er feridg med studier, hva som bør gjøres i det daglige (og hvordan du kan få skvist inn tid til det uten at det tar overhånd), hvordan arbeidsoppgaver i hjemmet kan fordeles mellom de som kan bidra, etc.

Ja, det høres ut som en god ide.

Jeg kan komme med et godt eksempel. Fotoalbumer! Jeg får ikke tid til å ta meg av bildene vi har av ungene. Det innebefatter også de kjekke babyalbumene (som gir meg den svarteste samvittighet som mor). Dette er en ting jeg føler at jeg absolutt burde ha gjort og som jeg ikke føler jeg kan vente med til etter studier. Dette henger jo litt sammen med å huske hva som kom når osv. Jeg har i tre år tenkt at jeg bare skulle komme ajour med de bildene, og SÅ ha en gang hver 3 måned e.l hvor jeg fikser bildene som er tatt siden sist. Men dette har altså ikke blitt realisert. Det eneste jeg til nå har brukt disse fotoprosjektene til er altså å slå meg selv i hodet.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Ja, det høres ut som en god ide.

Jeg kan komme med et godt eksempel. Fotoalbumer! Jeg får ikke tid til å ta meg av bildene vi har av ungene. Det innebefatter også de kjekke babyalbumene (som gir meg den svarteste samvittighet som mor). Dette er en ting jeg føler at jeg absolutt burde ha gjort og som jeg ikke føler jeg kan vente med til etter studier. Dette henger jo litt sammen med å huske hva som kom når osv. Jeg har i tre år tenkt at jeg bare skulle komme ajour med de bildene, og SÅ ha en gang hver 3 måned e.l hvor jeg fikser bildene som er tatt siden sist. Men dette har altså ikke blitt realisert. Det eneste jeg til nå har brukt disse fotoprosjektene til er altså å slå meg selv i hodet.

Godt eksempel for realitetsorientering. Hvor viktige er egentlig fotoalbum? har du bildene digitalt? I så fall ville jeg heller fokusert på å lage sikkerhetskopier, enn å på død og liv lage fine album. Jeg har en skoeske med bilder fra min egen barndom. Min mor prioriterte ikke slike ting (ikke jeg heller, tydeligvis!). Det er fint likevel. Hvis jeg vil, kan jeg sette dem inn i et album selv. Et album om mitt liv, kanskje, og ta med bilder fra ungdomstid og voksen alder også. Ett album med få bilder er ofte mer verd enn bunkevis med album som man ikke orker å bla gjennom. Bare man tar vare på nok bilder, burde alle være fornøyd. Og hvor viktig er egentlig rekkefølgen? Skal bidlene brukes som bevis i en rettssak? Skal avkommet bli en berømt oppdagelsesreisende som noen kommer til å skrive biografien om, om 100 år?

Jeg har forresten et verre eksempel, eller faktisk to. 1) rydding av loftet. Det begynner å bli prekært, men jeg tar meg ikke tid til det i år heller. 2) oppussing av badet. Joda, det må jeg nok få gjort før kulda setter inn. Men jeg vegrer meg.

Husk på at du er i en unntakssituasjon med jobb og studier og små barn. Store sideprosjekter har ikke hovedprioritet. Studiene, jobben, og den daglige driften av hjemmet og familien, er det som har prioritet. Og å ta vare på deg selv samtidig.

Evt kan du sette opp fotoalbum på agendaen for regnværsdager i sommer, gjerne sammen med barna, så blir det et koselig familieprosjekt hvor dere kan snakke sammen om alle minnene.

[Mani]

Om du ønsker å bli mer effektiv nytter det ikke å henge rundt å vente på motivasjonen. Da kan det hende du blir sittende en stund. Motivasjon kommer som regel etter at man har begynt. Særlig når det er snakk om kjedelige oppgaver.