Hva tenker du om folk som alltid kommer for sent?

[Darth]

Det irriterer meg at folk kommer for sent. Ikke de som gjør det en gang i blant, men de som alltid kommer slengende. Jeg irriterer meg mindre hvis det er et kaffebesøk hjemme - da dauer jeg ikke om jeg må vente en halvtime - men på jobben irriterer det meg i grunn veldig at vi nesten aldri kommer i gang med møter på tiden fordi folk ramler inn de første ti minuttene av møtet.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Pesten, her.

Både jeg og gubben HATER at folk ikke holder avtaler. Vi er som regel for tidlig ute og da ender vi ofte opp med å vente lengre.

Ja, men ærlig talt, da får dere bare begynne å bli presise sjøl!

[Heddamor]

Jeg har nesten sluttet å irritere meg, for det er de samme det gjelder hver gang. Er heller overrasket hvis de skulle komme tidsnok. Bare en gang kan jeg huske at vi har begynt å spise før alle har kommet. Det var i snuppas bursdag. Vi hadde bestilt mat til en halv time etter folk var bedt, sånn at selv de som pleier komme for sent skulle rekke det. Men svigermor og mann kom likevel 20 min etter dette igjen. Ikke hadde de vært på jobb og har bare seg selv å tenke på, syns sånt er dårlig gjort, særlig med små barn som venter. Når jeg tenker etter tror jeg ikke de har kommet for sent etter dette og det er 2 år siden.

[Filifjonka]

Fem-ti minutter er helt greit, men folk som alltid kommer mye for sent er irriterende. Inkludert de som sender melding en halvtime etter at de skulle vært der, og sier at de kommer om en time.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Dette var tema på Dr Phil en gang, og han sa at undersøkelser viste at de som alltid kom for sent hadde en ting felles. De brydde seg ikke. Dvs dem de hadde en avtale med var ikke viktige nok (hvis de var viktige nok, klarte de også å komme til tiden).

Jeg tenker at det er greit nok ja. Men vi er veldig lite formelle og alle våre avtaler har som regel en slingringsmonn på 15-20 minutter.
Skulle bare mangle at folk var mer opptatt av å komme tidsnok til lege/jobben/skolen/kongen enn en uformell vaffelavtale

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Bullshit.

Jeg er til tider en kronisk forsent-kommer, mye fordi there is only so much time. Om noe ryker i en ende, forsvinner alle marginene (som i utgangspunktet er svært korte), og vi er så i gang med en lang kjede med "for sent", som det kjempes i mot med nebb og klør og ved å kutte unødvendige ting som å sove/spise/tisse, men det er slett ikke alltid det går.

Men selvfølgelig, om Dr. Phil sier det...

Det er ikke han som sa det. Han viste til en undersøkelse. Den bekrefter de kroniske forsentkommerne i min omgangskrets, de har ingen problemer med å komme til tida hvis det er viktige ting, virker det som. Men det behøver jo ikke gjelde deg.....

[Olive Oyl]

Jeg må nok bare innse at jeg blir stadig slækkere på dette, og kan signere Rus innlegg. I utgangspunktet er jeg superstreng på tid, og er ute altfor tidlig (men jeg trekker fra de minuttene før jeg blir irritert over noen som kommer for sent, altså ). Mannen min er derimot vanvittig treg, og jeg kommer veldig ufrivillig for sent ganske ofte. Jeg synes det er utrolig flaut, men sånn har det blitt. Grunnen til at jeg synes det er flaut er jo at jeg synes det er å sløse med andre folks tid - det må gå an å opparbeide en god nok "tidsfølelse" som gjør at man klarer å beregne hvor lang tid ulike ting tar så man kan komme i tide.

[Hannah]

Jeg er desverre en sånn som nesten alltid kommer 5 minutter for sent. Som Polyanna er jeg en evig tidsoptimist. Dog er det sjelden jeg er så mye for sein som 10 minutter.

Han jeg er gift med er håpløs på det området. Han glemmer tidt og stadig at det ikke bare er han som skal ut av huset, men gjerne meg og tre unger også. Han kan finne på å gå i dusjen 10 minutter før vi må dra for å rekke noe, mens jeg blir stående igjen lettere hysterisk og prøve å gjøre klar meg selv og ungene. Dette skjer gang på gang, selv om jeg begynner å mase på han i god tid at han må begynne å gjøre seg klar. Jeg er begynnt å si at ting starter 30 minutt før det egentlig gjør, bare for at han skal bli klar i tide, og dermed ha en sjangs til å hjelpe meg med ungene også.

[Fibi]

Det irriterer meg grenseløst. Når man f.eks sitter på forelesning, og det hele første time er en konstant strøm av mennesker inn døren, de samme hver dag. Alltid fem-ti-femten-tyve minutter for sene fordi bussen er x antall minutter forsinket. Hver dag. Ta en tidligere buss, da! Og kommer man ti minutter for sent på jobb hver dag bør man jo se an rutinen litt, og heller stå opp et kvarter tidligere for å spare inn den tiden. En venninne jeg pleide å være mye sammen med tidligere var også alltid for sent ute. Det varierte fra en halvtime til to timer. En gang vi skulle møtes i byen rakk hun ikke bussen, seks ganger på rad, og jeg måtte gå hjem uten å ha møtt henne fordi Malin (som da var baby) skulle stelles og legges for kvelden.

Jeg hater å komme for sent, og kommer heller litt tidligere enn å være forsinket. Bedre å vente et kvarter, enn å komme heseblesende et kvarter for sent.

[Darth]

Den første gaven jeg gav til min samboer, for 16 år siden, var ei klokke . Jeg har det med andre ord ikke så greit med folk som er kronisk for sene, han har heldigvis klart å tilpasse seg den nye hverdagen med klokke på armen og faste tider, hehehe.

[Maverick]

Hmpf. Min kjæreste har gitt meg klokke.

(Men det var fordi jeg har ønsket meg det etter at bikkja spiste den forrige. Tror jeg.)

[Niobe]

Jeg kan bli oppgitt, men jeg gidder ikke irritere meg over sånt. Vi kjenner selvsagt noen vi også, men vi vet jo at de er sånn og er glade i dem for det. Vi beregner god tid med maten når de skal komme.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Dette var tema på Dr Phil en gang, og han sa at undersøkelser viste at de som alltid kom for sent hadde en ting felles. De brydde seg ikke. Dvs dem de hadde en avtale med var ikke viktige nok (hvis de var viktige nok, klarte de også å komme til tiden).

Dette stemmer iallfall med mitt inntrykk, Dr. Phil-teori, eller ikke. Man kommer jo aldri for seint til et jobbintervju, ikke sant?

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Bullshit.

Jeg er til tider en kronisk forsent-kommer, mye fordi there is only so much time. Om noe ryker i en ende, forsvinner alle marginene (som i utgangspunktet er svært korte), og vi er så i gang med en lang kjede med "for sent", som det kjempes i mot med nebb og klør og ved å kutte unødvendige ting som å sove/spise/tisse, men det er slett ikke alltid det går.

Men selvfølgelig, om Dr. Phil sier det...

Jeg har ingen problemer med å innrømme at de fleste av mine forseintkomminger skyldes dårlig planlegging og sløvhet, ikke kronisk dårlig tid. De fleste kroniske forseintkommere rekker jo sitt eget bryllup og Jobbintervjuet, det viser jo at de (vi!) også har muligheten til å klare å komme presis hvis de vil? Jeg innrømmer gjerne at jeg oftere er fem minutter for seint ute når jeg skal treffe venner enn fem minutter for tidlig, men jeg lar sjelden folk vente på meg i en halvtimes tid, altså. Jeg er også av typen som blir mer irritert over middagsgjester som kommer ti minutter for tidlig enn på de som kommer ti minutter for seint. Jeg er med andre ord raus når det gjelder andre forseintkommere også.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg kan bli oppgitt, men jeg gidder ikke irritere meg over sånt. Vi kjenner selvsagt noen vi også, men vi vet jo at de er sånn og er glade i dem for det. Vi beregner god tid med maten når de skal komme.

SÅNN er det jeg håper vennene mine er.

[Maverick]

OK, noen av mine forsentkomminger skyldes definitivt sløvhet. Og forsovelser.

[Niobe]

Jeg vedgår at vi fniser litt av dem i smug, og at gubben og jeg pleier å vedde litt om hvor sene de blir. I all vennskapelighet.

[jolie]

Rakk nesten ikke bryllupet!

Hadde ikke kalkulert inn rushtrafikken ei drøy uke før jul i Oslo. Hadde ganske seint tidspunkt på tinghuset. Endte med at svigerfar kom løpende inn etter at seremonien hadde starta, for han måtte lete etter parkering etter at vi andre hoppa av.

Neste gang tar jeg drosje.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er en notorisk 5-minutterforsentkommer (noen ganger mer), og det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, altså, men fordi jeg er en evig tidsoptimist.

Så jeg gir, naturlig nok, andre også mye slack på akkurat det der.

Dette kjenner jeg meg igjen i

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

... men jeg lar sjelden folk vente på meg i en halvtimes tid, altså. Jeg er også av typen som blir mer irritert over middagsgjester som kommer ti minutter for tidlig enn på de som kommer ti minutter for seint. Jeg er med andre ord raus når det gjelder andre forseintkommere også.

Dette stemmer også, altså jeg er ofte forsinket, men sjelden mer enn 10-15 minutter og jeg gir gjerne beskjed.

Synes også at det er litt forskjell på dette med å møte noen. Hvis jeg skal på en jentekveld/middag e.l med flere andre, så tenker jeg at om jeg er litt forsinket så spiller det liten rolle om akkurat jeg/vi er litt forsinket. Det er verre hvis jeg skal møte noen et spesielt sted for å rekke noe e.l, da må jeg passe på å være der i tide.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Rakk nesten ikke bryllupet!


Neste gang tar jeg drosje.

neste gang !?!