Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Stompa]

Jeg var selv flink i matte og andre realfag (5 og 6 i første klasse på vgs), men syntes ikke det var gøy, så jeg valgte språkfag, helt uten påvirkning fra foreldrene mine. Jeg har aldri angret på det valget, verken økonomisk eller ift innhold i arbeidsdagen min (OK, kanskje av og til når jeg retter tyskprøver der alt er feil ), så jeg kommer ikke til å pushe realfag som et bedre valg enn andre. Men begge mine to er flinke og interesserte i matte/tall/realfag og jeg kommer absolutt til å oppmuntre dem til å følge opp interessen hvis det er aktuelt for dem. Jeg er også på vakt mot tendensen jeg ser hos en del jenter til at realfag pr.def. ikke er populært fordi det bare er sånn.

[Blå]

Jeg er litt ambivalent.

Jeg var selv generelt skoleflink og klarte meg godt i alle fag, men var mest interessert i samfunnsfag/historie. Jeg husker at jeg i opprørske tenår oppfattet det som et litt utidig press mot å velge matematikk, som jeg klarte, men ikke hadde som yndlingsfag fordi at jeg, som jente, ikke skulle velge et typisk jentefag.

Min eldste datter er veldig realfagsflink. Og jeg innrømmer gjerne at vi overtaler i den retningen. Det vil si at vi oppmuntrer henne med bøker og med leker og at vi snakker like mye om den typen emner som det i mitt barndomshjem ble snakket om historie. Jeg tror at mye av grunnen til at jeg ble så interessert i historie selv var at mine foreldre var opptatt av det og at det var et naturlig samtalemne hjemme.

Så ja, jeg oppfordrer mine døtre til å velge realfag. I den grad de er like interessert i det som i andre fag. Og så vidt jeg kan se nå, så er de det.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Så ja, jeg oppfordrer mine døtre til å velge realfag. I den grad de er like interessert i det som i andre fag. Og så vidt jeg kan se nå, så er de det.

Men her ligger jo noe av problemet. For jenter er ikke like interessert i realfag. Det skjer skremmende fort, og har ingenting med egentlige evner og interesser å gjøre.

Jeg har hørt datteren min og venninnene snakke om at "matte er så vaaanskelig". Hun synes jo åpenbart ikke det, når resultatene er så bra som de er. Men hun læres opp til å synes det. Man hører ikke gutter ha den samme samtalen.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg har hørt datteren min og venninnene snakke om at "matte er så vaaanskelig". Hun synes jo åpenbart ikke det, når resultatene er så bra som de er. Men hun læres opp til å synes det. Man hører ikke gutter ha den samme samtalen.

Den begynner å komme hos oss også - mine er 4.-klassinger. Det er ikke noen av mine som sier det, altså, men Frøkna forteller om venninner som synes matte er vaaaaanskelig. Jeg er glad hver gang hun nevner det, for da får jeg sjansen til å komme med alle motargumentene. På samme måte som jeg er glad hver gang Herremannen nevner at han er den eneste gutten i klassen som ikke (sier at han) hater skolen, får da får jeg sjansen til å prate varmt om hvor viktig det er med utdanning og at hvis man gjør sitt beste kan man synnsynligvis velge mellom mange flere utdanninger enn hvis man ikke gjørdet.

[him]

Jeg har følgende punktliste for å påvirke ungene mine:
1) Husk at du alltid kan utdanne deg videre. Det er godt mulig å jobbe noen år som snekker for å senere utdanne deg til byggingeniør.
2) Husk at en utdannelse - relativt sett - er en kort affære, yrket ditt kan derimot bli veldig langvarig. Det som er vikgig er at du skal trives i jobben du får etterpå, ikke at studiet er gøy.
3) Realfag er selvfølgelig gøy! Hallo! Det er ikke en gang noe jeg prøver å påvirke dem med, det er et faktum.

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hva er trøste- og bæreyrker?

Jeg tenker tunge fysiske yrker er et sjangsespill. Frisør, snekker og hjelpepleier for eksempel. Er man frisk og rask så er det fint. Får man en ryggprolaps som hjelpepleier og er 40 så kan man lett få et problem. (Jeg er nok veldig påvirket av at jeg selv er fysisk syk, og det er mange jobber som er helt uaktuelle for meg.)

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

I utgangspunktet så søker vel de fleste av oss i retning av det vi er flinke til, så jeg antar vel at det man har evner og anlegg for i stor grad også virker spennende. Slik jeg ser det er vel denne artikkelserien kanskje ment å skulle selge inn ingeniøryrket til jenter, få dem til å se at dette også er en mulighet.

Enig. Tror at jenter (og gutter) får for lite innformasjon om yrkene. Utdannelsen synes jeg de får nok innformasjon om (sett fra mitt ståsted).

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg har en skoleflink snart niåring som jeg oppfordrer til å stå på og gjøre det bra i alle fag. For tiden er ønsket å bli veterinær (jeg veeeet....gutter, hester og alt som er gøy ), og da er jo saken grei.

Vetrinær er jo et dødstøfft yrke, men masse variasjonsmuligheter og masse gryn. Topp jobb. Hestetannlege, da er du milionær før du vet ordet av det. Eksisterer ingen i Norge så vidt jeg vet, de henter inn folk fra USA.

[Mandino]

Mannen er sivilingeniør, via lang omvei (elektro, teknisk fagskole, forkurs ingeniør og så siv.ing studier). Jeg har studert samfunnsvitenskapelige- og humanistiske fag ut fra lyst (hadde gode karakterer i realfag). Våre jenter skal få velge selv hva de vil studere når den tid kommer, vi vil støtte deres egne valg og ikke pushe dem. I min familie er det vanlig å ta utdannelse i godt voksen alder, så mottoet er: "Det er aldri for sent". Selv er jeg snart lærer (PPU) og gleder meg til karriereskifte etter mange år i privat sektor.

[Neket]

Det høres ut som en god plan, LaLuna!

Jeg har to jenter, men de er såpass små enda. Eldste går på skolen, og er veldig skoleflink (enn så lenge hvertfall), og for tiden fokuserer vi på at hvis hun jobber bra på skolen kan hun bli hva hun vil. Læreren hennes har fått for seg at hun skal bli lege

Jeg kommer nok til å pushe henne litt mot realfag hvis hun fortsetter som nå, men til syvende og sist må hun jo få velge selv. Pappa pushet meg til å bli ingeniør, jeg strittet i mot, og valgte noe helt annet, men jeg ser jo nå at han hadde et poeng, og at jeg kanskje burde valgt den fysikken på videregående likevel. Men det ble da folk av meg også.

[Katta]

Jeg tror også det er viktig med info om yrker, ikke bare studier. Jeg er et eksempel på realfagsflink jente som endte på medisin. Jeg har det bra med valget mitt, men jeg ser jo at også jeg var kjønnsrollepåvirket. Eller mest av alt påvirket av behovet for trygghet, å vite hva man blir. Det hadde nok egentlig passet meg minst like bra med et siving-løp, men jeg så liksom ikke helt hvor de studiene endte jobbmessig.

[goldnugget]

Jeg føler at jeg ble presset inn i realfagene fordi jeg var så god i det. Jeg studerte flere år og fikk bare gode karakterer uten særlig mye slit. Jeg oppdaget at det faktisk ikke ble mer og mer gøy - tvertimot. Jeg hoppet tilslutt av og valgte et yrke som passer meg perfekt - og jeg har ikke angret en dag.

Jeg kommer til å oppfordre barna mine til å velge fag de er flinke i. Jeg tror det er viktig og velge så dørene holdes åpne til de kanskje vet hva de vil satse på.

Min store kjepphest gjennom mer enn tyve år (siden den gangen jeg jobbet med ungdom) har vært å få folk til å satse på realfag. Om ikke annet så for å ikke lukke alle dørene som lukkes når man mangler realfagene før man faktisk er klar til å vite hva man vil. Jeg har ikke døtre, men jeg peser de ungene jeg har på at matte er kjempegøy og veldig viktig. Samt alle som er innom hos oss hvor det faller noenlunde naturlig, egentlig.

[Teofelia]

Jeg kommer til å fortelle min svært matematikkflinke datter at realfag er en av de sikreste veiene til en spennende jobb som også betaler bra, og jeg kommer til å legge vekt på at den forholdsvis romslige økonomien som hun er vokst opp med ikke kommer av seg selv.

Utover det kommer jeg nok først og fremst til å pushe høyere (universitets)utdannelse på jentene. Om de velger den ene eller den andre retningen, synes jeg er underordnet.

Jeg sier forresten også mer enn rett ut til ungene mine at store hus og biler som virker ikke kommer trillende av seg selv - sånt er resultat av å ha valgt bevisst ved et par korsveier. Jeg legger til at noen ganger blir dette lite viktig - men at det ikke er sånn at alle yrker medfører mange penger.

[Stompa]

Det vi har sett på skolen min, der de har hatt stor realfagssatsing de siste årene, er at ja - det er flere som velger realfag, men dessverre også en del elever som rett og slett ikke klarer dem. De ender derfor med å stryke i fleng, med de problemene det fører med seg. Det er utrolig viktig med skikkelig rådgivning av elever som ikke er åpenbare "talenter" før de velger den tyngste realfagsfordypningen (fysikk, R-matte, kjemi og biologi), for har du først strøket i matematikk kan det være veldig vanskelig å hente seg inn igjen.

[kokosbolle]

Dette tenker jeg på en del. Egentlig med tanke på begge barna, ikke bare jenta. Både jeg og mannen er ingeniører, mannen var innom elektro, almenn påbygging og så ingeniørstudiet. Jeg tok almennfag til å begynne med og moren min presset meg veldig til å skulle ta full realfagsfordypning. Det ble mye diskusjoner da jeg valgte bort fysikk og tok matte, biologi og kjemi i stedenfor. Jeg fikk mye pepper og det var visst SÅ ille at jeg valgte bort fysikk, for da kunne jeg ikke bli lege eller ingeniør. Jeg trivdes med de fagene jeg tok og var glad jeg ikke tok fysikk som virkelig bød meg i mot. Etter vgs begynte jeg på veterinærhøgskolen, men det tok ikke mange månedene før jeg kastet inn årene og ga meg med det. Så begynte jeg på juss, og etter to år var jeg lei. Da var det bare å krype til korset og søke ingeniørutdanning med treterminordning slik at jeg fikk tatt fysikken sommeren før studiet begynte.

Jeg har aldri angret. Fysikken var faktisk ganske morsom og enklere enn jeg hadde trodd. Men jeg tror det hadde en del med modning å gjøre også. Det er slett ikke sikkert at jeg ville gjort det like bra om jeg hadde tatt fysikk på vgs.

Anyhow, jeg tror jeg vil oppmuntre barna og vinkle det på den måten "siden du er så flink til" hvis barna viser anlegg for realfag. Og ikke prøve å tvinge, slik min mor gjorde. Blir barna mine som meg, skal de hvertfall ikke gjøre det moren deres prøver å tvinge de til.

Noe av problemet mitt var at jeg var flink til "alt". Jeg hadde ingen favorittfag, og dermed ble det veldig vanskelig for meg å velge. Som man kan se av studievalgene mine.

[kokosbolle]

For min del synes jeg det er det perfekte antall jenter på studiet mitt og i mitt firma. Jeg fikk helt neller av alle jentene på både veterinærhøgskolen (90% jenter ) og jussen (50% jenter). Det blir så klikkete at det er uutholdelig.

[Toffskij]

Jeg har allerede snakket i årevis om at siden de kommer til å tilbringe en så stor del av tida si på jobben, er det ekstremt viktig at de har det moro der. Jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å bruke økonomisk argumentasjon med det første.

[Erica]

Jeg tenker slik:

På videregående oppfordrer jeg til å velge realfag så sant evnene er til stede for å klare det bra. Den første har valgt videregående nå, og hun er en ung frøken med gode karakterer i alle fag, og vil klare seg bra. Hun kommer til å ta realfagene der. Da er hun klar for hva det skulle være senere.
Dernest vil jeg si det slik at dersom de har interesser i retning realfag så vil vi nok bidra med litt mildt press i den retningen. Dersom de ikke har noen interesser innenfor realfag vil vi ikke gjøre det. Det aller viktigste er at de får en jobb de vil trives med, men de skal være klar over at de ved å velge realfag får muligheter til spennnende karrierer, antagelig blir det enkelt å få jobb og de vil også kunne tjene godt.
Ellers har vi en vri av LaLunas ordning også, jeg pleier å fleipe med barna om at de må sørge for en snekker, en elektriker og en lege. De kan velge å bli det selv - eller de kan skaffe en til familien.

[apan]

Jeg er selv sivilingeniør og underviser i realfag i videregående skole. Dersom barna mine har anlegg for realfag, vil jeg nok håpe de velger den veien, men det er ikke særlig viktig for meg. Jeg vil de skal velge noe de har lyst til å drive med.

Generelt skjærer det meg i hjertet når åpenbare realfagstalenter går til jus og slikt, helt uavhengig av om det er egne barn eller ei .

[Harriet Vane]

Jeg har en skoleflink snart niåring som jeg oppfordrer til å stå på og gjøre det bra i alle fag. For tiden er ønsket å bli veterinær (jeg veeeet....gutter, hester og alt som er gøy ), og da er jo saken grei. For å bli veterinær (og mye annet rart) må man ha skikkelig gode karakterer i alle fag. Vi vektlegger valgmulighetene gode karakterer gir, og så understreker vi viktigheten av å tjene gode nok penger til at man skal kunne forsørge seg selv. Noe en god del trøste- og bære-yrker ikke gir mulighet til.

Jeg er dessverre oppdratt blant ulver og idioter, så ingen realfagsoppfordring til meg. Lat er jeg også, så når jeg skled gjennom uten innsats, så hadde jeg ikke modenhet til å strekke meg til fullt potensiale. Men jeg har nå tatt ansvar i ettertid.

Sånn for ordens skyld - jeg likte språk og formingsfag da jeg gikk på ungdomsskolen. En mattelærer hadde tårer i øynene over at jeg ikke engang gadd å ha med mattebøkene på skolen og sa at jeg muligens var den mest begavede matteeleven hun noensinne hadde hatt - hvis jeg bare gadd. Jeg ga helt beng.

Så ville tilfeldighetene det slik at jeg endte på yrkesskolen med elektro, sløvet meg gjennom noen år på skole og endte som ingeniør. I en jobb der hodet virkelig får brukt seg en hel del. Og har visst siden tidlige år på elektro at matte og fysikk er fryktelig artig. Dog tegner jeg ikke stort lenger da. Kanskje like greit når jeg ser tilbake - det var visst ikke rare talentet ute og gikk heller.

Men altså - om en elev får velge vekk matten så lukker det seg så mange dører altfor tidlig. Det synes jeg er veldig dumt og at man bør motvirke. Om en ung mann eller dame på toogtyve sier seg ferdig med matte for godt så er det selvsagt helt greit.