Lov eller moral - om samboere og arv

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Nei, det skjønner jeg at du ikke ønsker. Men hvordan du kan la være å planlegge hvem som skal forvalte, det skjønner jeg ikke.

Jeg har jo planlagt hva som skal skje om jeg dør. Men jeg har ikke tatt høyde i de planene for forhold som kan oppstå som jeg per i dag ikke vet noe om i noen særlig grad. Feks står det ingen steder at Drammen eller ungene skal arve så og så mye hver om det viser seg at formuen min er på hundre millioner jeg ikke visste om. Det betyr jo ikke at jeg vil at ungenes penger skal forvaltes av deres far. Det betyr bare at dette er en av mange ting jeg ikke har forberedt dersom noe skulle skje meg. Det er jo ikke så vanlig for en ganske vanlig fyr med minimal formue, slik Stieg Larsson var, å planlegge sin ettertid sånn at en milliardformue forvaltes fornuftig dersom en sånn skulle deise inn i et dødsbo ute av kontroll.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg synes samboere selv har ansvaret for å ta de grep som er nødvendig med tanke på gjenlevende.

Enig med Veronal.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Endres moralen også når beløpet øker?

Ja, jeg tror det. Det vil si den generelle moralen endrer seg ikke, men folk tenker ganske forskjellig om 50 kroner og 50 millioner. Jeg ville for eksempel - med god samvittighet - ha puttet en femtilapp jeg fant på gaten i lomma, men fant jeg 50 millioner ville jeg aldri ha rørt de! Det er jo ikke summen i seg selv som endrer på ting, men hva som implisitt ligger i beløpet. Penger er jo ikke en "ting", det er et hav av muligheter.

[Anuk]

Det er vel ingen tvil om at hun ikke har krav på noe, juridisk sett. Men moralsk synes jeg det er smålig av familien å "stå på krava". Jeg så et tv-program om dette en gang, og såvidt jeg husker så holdt de vel nesten på å kaste henne ut av leiligheten pga at hun ikke hadde penger til å kjøpe dem ut... Selv om de ikke hadde surret seg til å ordne det formelle, mener jeg helt klart at man har et morals ansvar som familiemeldlem i en slik sak. Komme til en løsning som alle kan leve med, enkelt og greit.

[Røverdatter]

Jeg ser ikke på Skavland, men så en dokumentar som belyste begge sider av denne saken en gang for et par år siden. Det kom tydelig frem at Stieg Larsson hadde hatt minimal og konfliktfylt kontakt med familien sin i årevis før han døde, og at de ikke var så opptatt av forvalte den kunstneriske delen av arven som de var av å forvalte den økonomiske. Intervjuene med dem levnet liten tvil om deres moral, men loven hadde de på sin side - det skal de ha. Så kan man jo selv mene hva man vil om hvorvidt de var noen moralske snillinger som lot samboeren beholde leiligheten hun hadde bodd i halve livet. Vel og merke etter lang tids konflikt og såvidt jeg husker en runde i rettsvesenet.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Enig med Veronal.

Ja, jeg tror det. Det vil si den generelle moralen endrer seg ikke, men folk tenker ganske forskjellig om 50 kroner og 50 millioner. Jeg ville for eksempel - med god samvittighet - ha puttet en femtilapp jeg fant på gaten i lomma, men fant jeg 50 millioner ville jeg aldri ha rørt de! Det er jo ikke summen i seg selv som endrer på ting, men hva som implisitt ligger i beløpet. Penger er jo ikke en "ting", det er et hav av muligheter.

Jeg er også enig med Veronal.

Det er litt merkelig, det der. For av de femti millionene ville du ikke engang tatt en femtilapp, ville du vel?

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg er også enig med Veronal.

Det er litt merkelig, det der. For av de femti millionene ville du ikke engang tatt en femtilapp, ville du vel?

Om jeg fant 50 mill så hadde jeg vel strengt tatt krav på 10 % finnerlønn? Men hadde jeg bedt om det? Neida.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det er litt merkelig, det der. For av de femti millionene ville du ikke engang tatt en femtilapp, ville du vel?

Jeg ville nok ha trodd at pengene kom fra noe kriminelt :har sett for mye på TV: og ikke tatt ei krone. Samme gjelder hvis en venn av meg låner en 100 lapp, jeg blir da ikke sur over å ikke få de tilbake. Hvis noen låner en 1000 lapp og ikke leverer tilbake så hadde jeg blitt strammere i masken. Og hadde noen lånt 10.000 og ikke levert tilbake hadde jeg blitt regelrett sur. Folk kan glemme 100 kroner, men ikke 10.000.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg synes samboere selv har ansvaret for å ta de grep som er nødvendig med tanke på gjenlevende.

Helt klart.

For godt og vel tre år siden, så gikk vi inn i diskusjoner på akkurat dette. Vi levde som samboere, uten et eneste papir på noe som helst. Min store skrekk var at noe skulle skje han, og at jeg da ville sitte der uten noe som helst, og uten noen rettigheter med tanke på ungenes videre oppvekst. Det skremte rett og slett vettet av meg. (og da snakker vi ikke akkurat om verdier i størrelseorden Stieg Larsson )

Vi tok altså en prat om akkurat dette, og mannen var enig. Vi MÅ gjøre noe. Vi så på forskjellige løsninger, men endte opp med at det å gifte oss var det som sikret alle sammen best. Og slik ble det.

Arv er roten til mye vondt i familier, og selv om vi er temmelig sikre på at våre familier vil tenke på den etterlatte, så vet man aldri. Ikke før man står i situasjonen, og gjerrigheten kommer frem.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg synes samboere selv har ansvaret for å ta de grep som er nødvendig med tanke på gjenlevende.

Det synes jeg også. Men samtidig så tenker jeg som så at om mi e unger blir samboere, og driter på draget mht testamente, så håper og tror jeg at vi hadde vært store nok til å inkludere den som satt igjen.

Folk som krangler om penger er det verste jeg vet.

[Pelen]

Men det hun ønsker her, hvordan har hun tenkt at det skal fungere? Hun vil har rettighetene til å forvalte bøkene og det kunstneriske, men hvordan skal det samarbeidet med faren og broren fungere? Eller er ikke faren og broren spesielt blandet inn i dette uten det er et firma som driver saken?

Er loven lik i Norge når man er samboer og ikke har barn?

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg ser ikke på Skavland, men så en dokumentar som belyste begge sider av denne saken en gang for et par år siden. Det kom tydelig frem at Stieg Larsson hadde hatt minimal og konfliktfylt kontakt med familien sin i årevis før han døde, og at de ikke var så opptatt av forvalte den kunstneriske delen av arven som de var av å forvalte den økonomiske. Intervjuene med dem levnet liten tvil om deres moral, men loven hadde de på sin side - det skal de ha. Så kan man jo selv mene hva man vil om hvorvidt de var noen moralske snillinger som lot samboeren beholde leiligheten hun hadde bodd i halve livet. Vel og merke etter lang tids konflikt og såvidt jeg husker en runde i rettsvesenet.

Den så jeg også, og det som faktisk opprørte meg mest var at de (far og bror) har gått inn og endret ting i bøkene av ren hevnlyst. De har arveretten, derom er det ingen tvil, men moralsk har de ingen rett etter min mening.

[Strå]

Når man lar vær å skrive samboeravtale har man seg selv å takke. Det var vel hennes valg så vel som hans. At familien hans framstår som hevngjerrige duster gjør jo at jeg synes Larsson og samboeren var ennå dummere som ikke sikret seg og hverandre. Dårlig forhold til slekta gjør det jo enda viktigere med skriftlige avtaler.

At familien hans ikke lar alt gå til de han testamenterte det til, bare på grunn av en formell mangel, se det synes jeg er lav moral.

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Det synes jeg også. Men samtidig så tenker jeg som så at om mi e unger blir samboere, og driter på draget mht testamente, så håper og tror jeg at vi hadde vært store nok til å inkludere den som satt igjen...

Det er en selvfølge for meg også, tror jeg, men det forutsetter at man har et nogenlunde greit forhold til hverandre. Slik er det ikke og var det ikke i denne saken.

Når det er sagt, er økonomisk uansvarlige slektninger og kompliserte familieforhold årsaken til at vi skrev samboeravtale og testamente med en gang vi flyttet sammen, og en av grunnene til at vi giftet oss et par år senere, lenge før vi ble verpesjuke.

[Pelen]

Har dere sett brorens versjon? Jeg holder på å ser det nå.

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/247474/

[-ea-]

.....

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Ja, jeg så det her om dagen, Pelen. Og han virket jo sympatisk og troverdig nok.
Så hvem vet hvem som har (mest) rett?

Her er nettstedet broren og familien har laget, for å svare på boken til Eva.

Ja, han virket troverdig, men han er selvsagt ikke rutinert når det gjelder forvaltning av bøker og filmer. Sannheten ligger vel et sted mellom de to versjonene.

[turi]

Jeg så ett intervju med alle sammen for noen år siden, og jeg klarar bare ikke å like broren, og heller ikke faren. Jeg syns egentlig bare de skulle ringt enken og spurt : Hva er kontonr ditt, så vi får overført pengene til deg, og når kan vi møtes for å gi deg alle rettigheter.

Jeg syns ikke familie har større rettigheter enn en "kjærest" gjennom veldig mange år, selvom de har alle rettigheter i forhold til Svensk lov. Gjennområttent.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Ja, han virket troverdig, men han er selvsagt ikke rutinert når det gjelder forvaltning av bøker og filmer. Sannheten ligger vel et sted mellom de to versjonene.

Det tror jeg også. Jeg må si broren ga et bedre og mer rasjonell (?) framstilling av saken enn det samboeren gjorde. Jeg synes heller hun framsto som tydelig mer følelsestyrt, og det er ikke alltid det gir det korrekte framstillingen av saken selv om man har sympati for sorgen. Jeg synes det i brorens framstilling gikk fram at hun hadde fått mange sjanser til å få innflytelse og en del av arven, men hun framsto som totalt uegnet til samarbeid og vilje til å løse noe. Det var lizzom alt eller ingenting.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Jeg så ett intervju med alle sammen for noen år siden, og jeg klarar bare ikke å like broren, og heller ikke faren. Jeg syns egentlig bare de skulle ringt enken og spurt : Hva er kontonr ditt, så vi får overført pengene til deg, og når kan vi møtes for å gi deg alle rettigheter.

Jeg syns ikke familie har større rettigheter enn en "kjærest" gjennom veldig mange år, selvom de har alle rettigheter i forhold til Svensk lov. Gjennområttent.

De hadde hatt alle rettigheter i Norge også. Dersom man vil at partneren skal arve, må man enten skrive avtale eller gifte seg.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Jeg så ett intervju med alle sammen for noen år siden, og jeg klarar bare ikke å like broren, og heller ikke faren. Jeg syns egentlig bare de skulle ringt enken og spurt : Hva er kontonr ditt, så vi får overført pengene til deg, og når kan vi møtes for å gi deg alle rettigheter.

Jeg syns ikke familie har større rettigheter enn en "kjærest" gjennom veldig mange år, selvom de har alle rettigheter i forhold til Svensk lov. Gjennområttent.

Det var vel å ta litt hardt i. Velger man å la være å gifte seg bør man også vite hva det medfører, og ta de nødvendige grep hvis det ikke er en situasjon man ønsker.

Når det da ikke er skrevet noe testamente, kan det like gjerne være fordi avdøde ønsket at lovens regler skulle følges. Jeg har ihvertfall ikke noe ønske om at arv etter meg skal disponeres etter en slags løselig oppfatning av hva som er rett og rimelig, uten at det er nedfelt i noen regler.

[Strå]

Allium sa det.