Ditt vokabular...

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg bruker hypernevrokustiskediafragmakontravibrasjoner fast, og blir like overrasket hver gang noen må spørre meg hva det er for noe. Veldig spesielt.

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Jeg satt og bekymret meg over at jeg ikke var helt inne i det sosiale spillet blant kollegene, så da så jeg meg nødt til å ty til tåpelige hersketeknikker gjennom å skryte av alle de sjeldne fremmedordene jeg kan.

Der ser dere. Jeg har så rett i dømmingen min.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Didjeridust, her.

Er det no det er opportunt å seia at ein konsekvent ikkje nyttar framandord, men i staden utiliserar adekvate norske synonym?

Jeg kan endel fremmedord, jeg bruker endel fremmedord. Men de fleste jeg omgås har vel omtrent samme grad av fremmedordbruk, så med mindre jeg blander inn fagterminologi blir jeg stort sett forstått. Så jeg har nok ikke et så spesielt vokabular.

Og så bruker jeg noen ord av typen ulaseggjørlig og kidnappelig som utenforstående kan stusse litt på.

[Dronningen]

Jeg hørte ei som brukte ordet "panikkere" en gang, om å få panikk. Er det egentlig gangbart?

[Perhonen]

Klarer fint å ikke bli forstått bare ved å snakke min egen dialekt jeg, så det er vel like greit å ikke bruke så mange fremmedord. Ikke er jeg god på det heller.
Ble allikevel fasinert av uttrykket signifikante voksne da jeg gikk på høyskole. "Lærte" jo en del fremmedord der som etterhvert har blitt en del av fagspråket. Det sniker seg inn. Men ble påmint av betydningen av å bruke det norske språket der det var mulig og ta bort alle faguttrykkene og fremmedordene av en meget oppegående forfatter/foreleser ved skolen...og det har jeg lagt meg på minnet.

[Serafin]

Det er vel mest medisinske ord jeg bruker som folk stusser på, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av ItsOnlyMe, her.

Kan du "fremmendord" eller har du ord i ditt vokabular som du tror få andre kan eller bruker?

Kom med dem her

Nei, fremmendord kan jeg ikke, men jeg kan jo noen fremmedord hvis det duger?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Her om dagen måtte jeg forklare ordet "prokrastinere" og det er et ord jeg trodde de aller fleste kunne.

Jeg tror det er et langt vanligere ord her inne enn de fleste andre steder (og de fleste staver det visst prokastinere, både på FP og ellers).

Jeg sier mye rart, tror jeg, i alle retninger - fremmedord, utgåtte ord, bondske ord etc. Spesielt mange fremmedord bruker jeg nok ikke. Derimot har jeg fått uforstående reaksjoner ved bruk av ord som surve.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har et svært stort ordforråd, men bruker sjelden ord andre stusser på eller ikke forstår. Jeg kommuniserer som regel for å bli forstått, så jeg forsøker som regel å bruke allmenn kjente ord.

Folk som bruker sjeldne fremmedord i vanlig tale er ofte ikke helt inne i det sosiale spillet, eller skrytepaver som bruker tåpelige hersketeknikker.

Jeg er på linje med Bæret her.
Men joda; på jobb har vi stammespråk som inneholder en del fremmedord som jeg bare bruker der, dermed bruker jeg en del såkalte fremmedord i dagligtalen.

[Toffskij]

Jeg er en ordskrotnisse, og koser meg med å bruke de snurrigste ord i dagligtalen. :peker på signaturen: Dessuten er jeg fagidiot med et temmelig overveldende terminologiapparat, men jeg prøver å begrense meg i offentligheten.

[Lenam]

Jeg leste fremmedordboka på sengkanten da jeg var barn, så joda jeg kan nok finne på å bruke mye fremmedord. Men jeg prøver som regel å legge meg på lytterens nivå.

Noen "fremmedord" jeg glemmer bort at ikke er common knowledge er når jeg bruker smilyer verbalt. Når jeg sier "råll", "dån" og "grinele" så ser mange mennesker ganske lost ut.

[Che]

I jobbsammenheng er det viktigere at jeg er god på skitsnakk enn på fremmedord, men ordforrådet mitt er på generell basis bra det altså.

[Dronningen]

Jeg bruker dem på facebook jeg. Antar at hele verden er innforstått med skriftlige smileys.

[Inagh]

Jeg er ekstremt glad i ordet "prokrastinere." Jeg prokrastinerer rett som det er.

Ellers bruker jeg å si: "hvorfor bruke fremmedord, når det finnes adekvate, stringente synonymer?"

[Bluen]

Jeg bruker forresten aldri ordet prokrastinere - det ligger ikke godt i min munn, og jeg ville følt meg veldig jålete hvis jeg sa det (selv om jeg naturligvis utfører handlingen omtrent hele døgnet ).

[Teflona]

Jeg bruker faguttrykk siden jeg underviser i norsk og samfunnsfag, men ellers er jeg mest glad i rare uttrykk og morsomme ord. Elevene må også finne seg i å høre at de prokrastinerer, at vi skal rekapitulere og dessverre har jeg, selv om jeg er norsklærer en hang til å putte inn engelske ord og uttrykk når jeg finner det for godt. Jeg prøver å kun gjøre det i samfunnsfagstimene, da.

Jeg prokrastinerer i ett kjør.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg bruker forresten aldri ordet prokrastinere - det ligger ikke godt i min munn, og jeg ville følt meg veldig jålete hvis jeg sa det (selv om jeg naturligvis utfører handlingen omtrent hele døgnet ).

Nei ikke jeg heller. Selv etter jeg fant ut hva det betød, så er det liksom litt over grensen på en måte.
Kapitulere derimot, er jeg oppvokst med som et helt vanlig ord.

[Skremmern]

Jeg pleier å si f.eks. pneumoni og cancer i stedet for lungebetennelse og kreft. Det er enklere for meg og så til de grader innarbeidet at jeg må anstrenge meg for å bruke andre ord. Sånn er det med de fleste av oss, tenker jeg. Vi har forskjellige ord knyttet opp mot forskjellige yrker og interesser.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg pleier å si f.eks. pneumoni og cancer i stedet for lungebetennelse og kreft. Det er enklere for meg og så til de grader innarbeidet at jeg må anstrenge meg for å bruke andre ord. Sånn er det med de fleste av oss, tenker jeg. Vi har forskjellige ord knyttet opp mot forskjellige yrker og interesser.

Mens jeg stort sett bruker norske ord for medisinske uttrykk der de finnes. Når jeg skal bli mer spesifkk og snakke med fagfolk, endrer jeg det, men de norske ordene ligger best i munnen for min del. Faguttrykk er en grei sak, alle har et stammespråk. Men det som er utrolig slitsomt, er de evinnelige TBF'ene. De kan virkelig være til hinder for god kommunikasjon. Bare som et eksempel mener vi (barneleger) og gynekologene to vidt forskjellige ting når vi snakker om BPD.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Kapitulere derimot, er jeg oppvokst med som et helt vanlig ord.

Er ikke det et helt vanlig ord da?? Er det noen som soer det ikke er det