Hvorfor er det bare uærlige mennesker som finner lommebøker

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Har funnet lommebøker og innlevert uten å åpne de og i dag fant jeg en dameveske som jeg bare leverte inn.

Fikk tlf her i kveld om at hun som eide vesken ville gi meg noe for at jeg var en ærlig sjel og hun skulle komme en tur i morgen formiddag, det tiltross for at jeg ikke ville ha noe av henne.

Det bli definitivt finnerlønn på den som returnerer lommeboka mi - med eller uten penger! Jeg vil bare ha den igjen!!! Penger kan erstattes, men jeg sliter litt med å rekonstruere alt som stod i filofaksen... Og synes det var kjiiipt så det holder å miste det første passbildet av sønnen vår

[Nelly Nickers]

Håper du får igjen lommeboka di, hovedinnlegger.

Jeg har inntrykk av at folk flest er ærlige, heldigvis.
I min tidligere "karriere" som kassadame på ICA, fant en av kundene en konvolutt med 20 000 kr, nederst blant alt søppelet (ørten lange kvitteringer - dette var en travel lørdag formiddag). Han leverte meg konvolutten. Senere på dagen kom den super-ulykkelige eieren av pengene og var helt knust. Han var sikker på at penga var borte, men han måtte jo liksom sjekke da. Han ble rørende glad da han fikk de tilbake, selvsagt.

En annen gang på samme ICA var jeg ikke like heldig. En kunde fant en sånn lang rull med snuspakker i handlevognen sin. Jeg berømte ham for hans ærlighet da han leverte den inn, jeg trodde det var noen av de ansatte som hadde glemt den der da de fylte opp tobakkskapet. Så jeg solgte unna snusen til alle gardistene som handlet der. De jublet - wow, ekte svenskesnus, og så fersk. Og jeg skjønte ikke hvorfor strekkoden ikke virket.

Senere samme dag kom en mann inn og lurte på om vi hadde funnet en rull med snuspakker som han hadde glemt igjen i handlekurven, og som han hadde kjøpt i Sverige tidligere på dagen.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Nelly Nickers, her.

En annen gang på samme ICA var jeg ikke like heldig. En kunde fant en sånn lang rull med snuspakker i handlevognen sin. Jeg berømte ham for hans ærlighet da han leverte den inn, jeg trodde det var noen av de ansatte som hadde glemt den der da de fylte opp tobakkskapet. Så jeg solgte unna snusen til alle gardistene som handlet der. De jublet - wow, ekte svenskesnus, og så fersk. Og jeg skjønte ikke hvorfor strekkoden ikke virket.

Senere samme dag kom en mann inn og lurte på om vi hadde funnet en rull med snuspakker som han hadde glemt igjen i handlekurven, og som han hadde kjøpt i Sverige tidligere på dagen.

Hva gjorde du da??

[Nelly Nickers]

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Hva gjorde du da??

Først så skjønte jeg ikke sammenhengen. Næh, plastrull snus som noen har mistet, hm, nei, ingen som har funnet det. Jeg var jo sikker på at "min" snus tilhørte butikken. Han ble så skuffet, og så var samtalen liksom slutt, og DA skjønte jeg sammenhengen. Men - jeg feiga ut.
Og det angret jeg fælt på etterpå. Han burde selvsagt fått tilbake samme antall snusbokser, selv om "den gode" svenskesnusen hadde havnet i Husebyleiren for lengst.

[Vimsen]

Det er ikke bare uærlige mennesker som finner lommebøker.

[MokkMokk]

Jeg har fått igjen lommebok med kort og kontanter intakt. En annen gang mistet jeg lommeboka mi i elva, den så jeg aldri noe mer til. Kanskje ikke så rart.

Men jeg opplevde noe skikkelig kjipt en gang som finner selv. Fant en lommebok uten kontanter, men med div. kort. Fikk etterhvert tak i eieren som møtte meg for overlevering. Idet jeg ga ham lommeboka spurte han syrlig: "er du sikker på at det ikke var penger i den da du fant den?", samtidig som han ga meg et mistroisk blikk. Jeg ble skikkelig fornærmet og lei meg og fikk ikke akkurat veldig lyst til å gjøre det samme igjen en annen gang, nei.

[Teofelia]

Jeg har helt motsatt erfaring. Jeg er et surrehode, som har mistet pengeboka eller veska mange ganger. Erfaringen er at den alltid kommer til rette igjen; enten ligger den der jeg la den sist, eller så får jeg den igjen av noen som har funnet den.

I fjor ble mobilen min funnet av et par som virkelig hadde satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hvem jeg var, slik at de kunne få levert den tilbake. Snille, snille menneskene.

[Kirsebær]

Jeg er en vimsekopp, så fra jeg begynte å ha egen lommebok har jeg mistet/lagt igjen lommeboken min mange steder.

Jeg har stort sett opplevd ærlige folk.

Jeg må bare dra "snill tyv-historien" min :

Jeg var på julehandel et år og hadde akkurat tatt ut penger i minibanken (2000 kroner), i det jeg skal til å legge lommeboken i vesken kommer det en ung gutt (ung ungdom) stormende og river den ut av hendene mine.
Jeg blir forfjamset og sint, men roper: "Ta pengene og send meg alle kortene mine da!"

Jeg ruslet rundt på kjøpesenteret en liten stund, og bare for å være sikker stakk jeg innom "hittegodsen" på tur hjem, og der var lommeboka mi! Det manglet 200 kroner, men alt det andre var der. Den var blitt levert inn av en ung, nervøs fyr.

Ser for meg at ungdommen manglet akkurat litt penger for et eller annet, men at han ikke hadde for vane å stjele, så da tok hjan det han måtte ha, og leverte fra seg resten.
Snodig.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

.

Jeg må bare dra "snill tyv-historien" min :

Den historien må jo bare være helt unik!!

Vel, jeg får bare håpe på at lommeboka mi dukker opp. Kanskje det er en snill, eldre dame som har funnet den, og som må ta bussen til politiet for å levere den der? Håpet er lysegrønt og kvelden enda relativt ung. I mellomtiden får jeg leve på lapper fra min kjæres lommebok

[Gaia]

Jeg har opplevd å miste lommeboken min to ganger. Eller rettere sagt, første gang ble den regelrett stjålet fra en bil. Den andre gangen glemte jeg den på disken i butikken. Første gangen fikk jeg den i posten, men uten penger. Den andre gangen ringte de meg fra butikken for å fortelle at de hadde lommeboken min. Og da fikk jeg den tilbake med alt innholdet. Nå har jeg forsåvidt aldri penger i lommeboken lenger, men det er jo heller ikke pengene som er krisen men "livet" som Valentina så godt skriver. Nytt førerkort er jo blant annet er skikkelig herk å skaffe...

[Skilpadda]

Kirsebær, det var jo en flott historie! Minner om sønnen til en bekjent; han og en venn ble ranet av en skummel, bevæpnet type da de var på ferie i NYC, - da de snakket med ham og forklarte at de hadde lite penger og var sultne, lot han dem beholde nok til å kjøpe seg noe å spise.

[Skilpadda]

Jeg har ellers blitt frastjålet lommeboken én gang, på et utested. Da ble den funnet i en søppelbøtte, og tyven hadde bare tatt kontantene og bankkortet mitt (ikke kredittkortet eller minibankkortet, bare legitimasjonen - jeg regner med det var en jente på under 20 som tok det).

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Da ble den funnet i en søppelbøtte, og tyven hadde bare tatt kontantene og bankkortet mitt (ikke kredittkortet eller minibankkortet, bare legitimasjonen - jeg regner med det var en jente på under 20 som tok det).

Det må man jo ta som et kompliment. At hun anså deg for å være troverdig dobbeltgjenger til en jente under 20 mener jeg.

Lykke til med lommeboken, Valentina. Håper den dukker opp igjen.

[My]

Jeg kom på en fin annonse jeg leste i Dagbladet eller VG en gang. Den lød noe sånt som dette:

Sitat:

Kjære tyv.
Du som stjal veska mi fra [en eller annen uteplass] den [en eller annen dato] og kastet den fra deg litt lenger bort. Du stjal mobilen min. Den kostet meg 1 krone. I vesken lå det også en konvolutt med 6000 kroner. Den lot du ligge.

Tenker eieren av veska humret godt for seg selv ...

Håper bare tyven også leste den, og ergret seg skikkelig over ikke å ha sjekket konvolutten ...

[Go\jenta]

Jeg har blitt frastjålet lommeboka fra veska et par ganger i byen.
En gang jeg glemte veska mi med lommebok, mobil, og diverse på en buss i Oslo, fikk jeg den igjen, da en ærlig sjel hadde levert den til buss-sjåføren. Så det finnes håp!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Tror knapt jeg har snakket med et eneste menneske som har fått igjen en mistet lommebok, og da må man jo spørre seg om det er fordi folk er uærlige, eller om det er fordi det bare er uærlige mennesker som finner lommebøker

Jeg er en vims av dimensjoner, og har lagt igjen lommebøker på de mest utrulige plasser. Har så og si alltid fått dem tilbake med alt innholdet i

Har mista den i gata i det jeg gikk ut av en taxi, og fikk telefon fra en hyggelig fyr som hadde funnet den. Har lagt den igjen i kurven foran på en bysykkel, parkert den i stativet sitt i et område av byen hvor det bor mange studenter og er mye vorspiel, fest og fyll, fikk mail fra ei jente som hadde tatt vare på den dagen etterpå. Den har blitt liggende igjen på en benk i gågata på en lørdag formiddag midt på sommeren, og fremdeles ligget der når jeg kom løpende tilbake en god stund etterpå. Har glemt igjen veske med både lommebok, pass og mobil ved billettluka på jernbanestasjonen i Kandy, Sri Lanka, og da jeg kom tilbake for å se etter den stod en gjeng og lo og vinket og ventet på meg. Alt var på plass. Dette er bare noen få eksempler. Så enten er folk flest ærlige, og du er spesielt uheldig, eller så er folk flest uærlige og jeg har syk flaks.

[Bequita]

Uff, så kjedelig å miste lommeboka! Håper den kommer i posten.

Jeg er også en av de mange som har opplevd å få lommeboka tilbake, uten pass og penger vel og merke. Men med førerkort etc.

[Tinka]

Har hatt et hyggeligt besøk her i dag av damen som hadde mistet vesken sin.

Fikk blomster og penger fra henne tiltross for at jeg ikke ville ha noe av henne.

[Frost]

I går glemte jeg mobilen min i et prøverom! Jeg lette etter den først i dag. Plutselig kom jeg til å tenke på at noen ringte meg da jeg sto i prøverommet.
Ringte til butikken, der lå den så fint og ventet på meg.

Så jeg har fortsatt god erfaring med å miste ting.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Frost, her.

I går glemte jeg mobilen min i et prøverom! Jeg lette etter den først i dag. Plutselig kom jeg til å tenke på at noen ringte meg da jeg sto i prøverommet.
Ringte til butikken, der lå den så fint og ventet på meg.

Så jeg har fortsatt god erfaring med å miste ting.

Minner meg om en gang jeg glemte mobilen min på en benk i verste ammetåka. Da jeg gikk tilbake satt det en dame der -og snakket i den! Det hun holdt på med var at hun prøvde å tenke ut hvordan hun kunne finne ut hvem den tilhørte. Det hun gjorde var å bla gjennom adresselista mi til hun kom til "mamma", dit ringte hun, og spurte hvem sin telefon hun ringte fra, og ba om adressa mi så hun kunne sende den til meg. Men hun så at jeg så ut som jeg lette etter noe så hun kom bort, og sa til meg "hvis damen i andre enden er din mor skal du få denne telefonen ". Snille damen!