(Spin-off): Menn i rosa-Shabby-chic-hjem

[Niobe]

Våre barnerom ble laget før barna evnet å ha en formening om farge. Vi har et som er malt i støvet blått og et i grått. Eldstemanns rom har etterhvert fått noe Legoplakater og den slags, men sånn i utgangspunktet er det jo ikke noe verre å lage et "hvitt" barnerom, enn et med Ole Brumm på alle bauger og kanter, slik som var mer vanlig da eldste var baby. Jeg tror ikke de små valgte det heller selv. At de endrer på rommet etterhver selv er jo uavhengig av utgangspunktet.

[Garbella]

Kjære er mer interessert i slikt enn det jeg er, han bytter farge på en vegg, puter og slikt innimellom. Ingen Scabbystil hos noen av oss.

[Bille]

Det er nok jeg som er mest interessert i interiør hos oss, uten at det sier så mye for så vidt. Men siden stilen min er nokså enkel og stram, langt fra shabby chic altså, så har det aldri vært en issue hos oss. Betaler for tingene gjør jeg selv til og med. De store tingene blir vi selvfølgelig enige om først altså.

Jeg tror egentlig mange menn ikke helt har øye for sånt og kanskje ikke bryr seg så veldig.

[Puslingen]

Eg leser ein del interiørblogger og -blader, og kvar gong eg snublar over hus med gjennomført shabby chic- stil, må eg sjekke om vedkommande er gift. Overraskande nok bur det ofte ein mann i desse blondefylte, småblomstrete husa fylt med lavendel. No skjønar sikkert ein del at eg ikkje er så veldig begeistra for stilen, er kvar er mennene deira?
Det som egentlig irriterer meg med denne stilen, er at dei tar flotte, gamle møblar og maler dei kvite med bengalakk. Eg seier ikkje noko på det om møblane er slitt og stygge, men i perfekt stand?

No lider jo eg under det å ha ein mann som er litt over gjennomsnittet opptatt av interiør, og då sjølvsagt har ein heilt anna smak enn meg. Kanskje eg innerst inne er misunneleg? Kanskje eg har meir lyst på ein mann som nikker og smiler, og forsvinner i eit hav av blondeputer?

[Pepper Lemon]

Boligen vår er mer eller mindre uinnredet. Vi har i fire år sagt at vi bør få kjøpt oss et gulvteppe, uten at vi har klart å få det gjort. Vi har to bilder hengende på veggen i første etasje. Ikke én eneste pynteting, med unntak av en dings som henger ved kaffemaskinen. Ingen av oss har hang up på interiør, med andre ord. (Vi vet hva vi liker, altså. Vi skal kjøpe det. Senere.)

Hadde jeg imidlertid vært shabby chic-fan så tror jeg nok at min mann ville latt meg styre på. Litt sånn "whatever makes you happy", siden han selv ikke er særlig interessert. Jeg tror ikke han hadde blitt plaget av feminin stil, med unntak av ting som var plagsomt upraktiske.

[Pelle]

Jeg tror de gir beng, og synes det er søtt og koselig med en konemor som pusler hjemme og baker scones.

[Inagh]

Mannen min og jeg er temmelig like på mange plan. Vi har nettopp tilbrakt ei helg i et fargekoordinert Shabby-Chic hjem, eller mulig det er rustikk, eller hva det nå er. Det er i hvertfall fargekoordinert, hver detalj er nøye gjennomtenkt, ikke en ting står der det ikke hører hjemme.

Vi var begge enige om at det ser da fint ut, for all del, men vi følte oss ikke som vi var i et hjem, mer som i et utstillingslokale, hvor vi satt og var redde for å velte ting eller rote til, bare ved vårt nærvær.

Det er nok både menn og kvinner som trives med dette - mannen i huset virket da svært så fornøyd, han. (He he, han turte kanskje ikke si noe. ) Men for min mann, og for meg med, var det ikke noe som vi følte passet oss.

Stilen vår hjemme? Hvem var det som en gang så treffende sa "Rotete Ikea?"

[him]

(Har ikke lest diskusjonen, svarer kunn på HI)

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Syns de fleste menn dette er greit?

Altså, her hjemme er det også jeg som er mest interessert i å få på plass møbler og detaljer, men jeg gjør det jo med hans smak og behov i sinne også.

Hvordan er det hjemme hos dere? Og hva syns dere menn om fenomenet?

For vår del er det slik at vi har drevet med oppussing som grenser mot renovering de siste årene (nå er vi ferdig! ). Dette har innebært justering av bærebjelker, ny fasade, reseksjonering, etterisolering, riving av trelags badegulv (det var så rart, jeg tok et bilde av mannen min mens han rev og han er grå - helt grå, ser ut som et sort-hvitt fotografi, men det er det altså ikke.), bygging av lettvegg, nylegging av plater på vegg.

Nå har vi bittelitt "flikking" igjen (lister, etc). Og shopping. Møbler, duker, gardiner etc. Det er en helt annen prislapp på dette enn på oppussingen. Og mannen min er ikke interessert. Han irriterer seg over at platene på stua sprekker opp (vi vurderte å bytte, men hadde ikke tid), men gir seg beng i pynteputene. Og det skjønner jeg godt, det er et helt annet (og mye enklere og billigere) arbeid enn det vi har drevet med.

Nå må jeg jo også si at vi lever definitivt ikke i et shapby chick hjem. Vi lever i et så funksjonelt hjem som jeg har greid å lage. Faktisk stikk i strid med min egen smak, jeg elsker tekstiler overalt. Tepper, duker, gardiner, puter, pledd etc men det blir støvete og lortete så vi har ett - 1 - teppe.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Mannen min og jeg er temmelig like på mange plan. Vi har nettopp tilbrakt ei helg i et fargekoordinert Shabby-Chic hjem, eller mulig det er rustikk, eller hva det nå er. Det er i hvertfall fargekoordinert, hver detalj er nøye gjennomtenkt, ikke en ting står der det ikke hører hjemme.

Vi var begge enige om at det ser da fint ut, for all del, men vi følte oss ikke som vi var i et hjem, mer som i et utstillingslokale, hvor vi satt og var redde for å velte ting eller rote til, bare ved vårt nærvær.

Det er nok både menn og kvinner som trives med dette - mannen i huset virket da svært så fornøyd, han. (He he, han turte kanskje ikke si noe. ) Men for min mann, og for meg med, var det ikke noe som vi følte passet oss.

Stilen vår hjemme? Hvem var det som en gang så treffende sa "Rotete Ikea?"

Da var det godt at du kunne tilbringe halve tiden i mitt usystematiske og ikke så fargekoordinerte hjem.

[Kaija]

Jeg besøkte et fullblods shabby chick-hjem en dag. Alt var hvitt og lyst og søtt og dandert, utenom et par veldig gjennomtenkte ikkematchende gamle kontrastgjenstander, det var rysjer, veggord, hjerter og cupcaces både her og der. Det var til å få kløe av hele greia. Men så, midt i stua, var det et befriende friskt akvarium, med fisk som ikke matchet innredningen. -Veldig koselig, søte fisk, så moro for ungene, kommenterte jeg. Men interiørhusmoren var ikke fornøyd med det. -Det er mannens. Det skal UT!

[ingling]

Her er det vel hverken særlig shabby eller chict, tror jeg. Vi tar avgjørelser om innredning sammen, og heldigvis er vi enige. Jeg kjøper da en og annen dings uten at han ser den først, men hvis jeg hadde kommet med noe han ikke likte hadde han nok sagt fra at jeg ikke trengte å kjøpe mer av akkurat det. Generelt er vi ikke så veldig interiøropptatte, men nå har vi nytt hus og gleder oss til å få det helt som vi vil sånn etterhvert. Foreløpig er det litt nytt, litt gammelt, masse duploklosser og gulpekluter.

[Kirsebær]

Sitat:

Men hva vet jeg, kanskje er jeg kjønnsfordomsfull som går ut fra at menn ikke liker blonder og hjerter? Eller kanskje de virkelig ikke bryr seg?

Jeg har veldig trua på den.
For meg hadde det vært det samme om vi hadde kjørt rosa blonder, sort og nagler, eller maritimt Og jeg ser for meg at det er det samme for mange menn også.

Nå har jeg svært få preferanser når det kommer til hus og heim, og Sambo har enda færre. Det gjør at vi kjøper det vi ser at "bør være i et hjem".

Jeg har puter i sofaen som tydeligvis bare er der for å matche pleddet vi også har.
Og jeg har noen hjerter i vinduet fordi søsteren min sa at det er passe koselig uten å være utpreget noe som helst.
Jeg kan ikke hjem. Jeg skjønner ikke hvordan folk får det hjemmekoselig.

[Chanett]

Vi har sammen bygget opp huset fra bunnen. Eller, nå lyver jeg. Det var håndverkerne som renoverte og vi var enige om hvordan det skulle være sammen med arkitekten. Jeg tar meg av detaljer, men om han ikke liker det så åker det ut. Og vi har barn i et hjem med hvit base. Jeg tror neppe de lider noen nød av den grunn.

[Røverdatter]

Vi bestemmer det meste i samordning, men hvis jeg hadde vært glødende interiørinteressert og hatt det som en stor hobby og lidenskap i hverdagen, sånn at det virkelig ga meg noe, så håper jeg virkelig at mannen min hadde tålt pyntepytene altså. Han har en altoppslukende hobby selv, så jeg tror faktisk at han ville forstått det om interiør var like viktig for meg som hans hobby er for han.

Jeg tror nemlig at for mange av bloggerne så handler det om ren hobby, og det har jeg større forståelse for enn de som bare henter side 5 i Brunstadkatalogen. Jeg følger mange av bloggene og da mest fordi det er så mange kreative og flinke damer som lager blogger om hvordan man kan gjøre ting selv, sy, gjenbruke, male og masse ting som er lurt og inspirerende.

Når det er sagt så syns jeg det virker lite sannsynlig, om enn med noen unntak, at disse bloggehjemmennene er umælende tøfler som mistrives i blonder og kråkesølv. Jeg syns problemstillingen virker litt oppkonstruert.

Jeg kan forøvrig ikke fordra den rene shabby-stilen, men det syns jeg er underordnet diskusjonen.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mannen min og jeg bestemmer sammen hvordan det ser ut hjemme. Ingen av oss liker shabby-chic eller fransk landstil.

Samme her.

[noen]

Jeg tenker at vårt hjem skal avspeile hvem vi er - mannen, ungene og jeg. For meg blir disse gjennomførte shabby-chic-hjemmene ofte uttrykk for én av beboernes stil.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Mannen min hadde aldri godtatt verken shabby chic eller at eg skulle brukt ei formue på interiør, utan at han skulle hatt eit ord med i laget. Eg forstår ikkje fenomenet, og la og merke til Aftenpostensaka forrige veke.

Så og si enig. Jeg har fordommer mot alle som interesserer seg for fjolleinteriør og mistenker dem for å være domme og at chybby chiksa er de blånneste av dem alle. Med andre ord: Mannen min kommer aldri til å bli utsatt for noe sånt.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Da var det godt at du kunne tilbringe halve tiden i mitt usystematiske og ikke så fargekoordinerte hjem.

Og gjett hvor det var jeg slappet av og storkoste meg - følte meg hjemme!?

[Avatar]

Hos oss er det veldig shabby, lite chic. Og interiøret bestemmes av begge.

Jeg vet om noen der mannen ikke fikk ha klærne sine i hennes klesrom, det matchet ikke alt det hvite. Da begynner jeg rett og slett å lure på om folk er helt koko.

[kokosbolle]

Jeg drar det meste nytt i hus, noe rart og noe ikke fullt så rart. Mannen protesterer om det blir for galt. Men nå vet jeg sånn ca. hva han vil like og ikke like og av store ting kjøper jeg aldri noe uten at han er enig. Det hender jeg impulskjøper ting og tang. Men ikke så ofte nå lenger.

Jeg er egentlig mer moderne og mannen mer fransk landstil, men vi nærmer hverandre i en snodig miks.