Streiker for større forskjeller

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Fersken, her.

Det forslaget som LO og YS sa ja til er basert på avtalen til Akademikerne og Unio, men med minstelønnsbestemmelser, godskrivingsregler og at 75% av lønnsmessig forhandles lokalt.

-og dette betyr i praksis at Akademikerne/Unio streiker MOT minstelønnsbestemmelser og at 25 % av potten skal fordeles sentralt. 25 % av potten tilsvarer skarve 3750 kroner i lønnstillegg om du har årslønn 500 000, 6000 kr om du har 800 000. Fordi det fordeles i prosent så blir det mer til de som tjener mest (ofte de med høy utdannelse) og latterlig lite til de med lave inntekter. Resten går til belønning lokalt til de arbeidsgiver ønsker å premiere. Så sånn sett syns jeg ikke Peggy bommer så ravgæli altså, og jeg har problemer med å forstå både streikegrunnlag og hvordan steikeuttaket ble/blir gjort av Akademikerne/Unio. Men jeg hadde foretrukket at hun snakket om LOs egne krav og ikke andres.

[meisje]

Jeg er ganske så sikker på at det var arbeidsgiver som frikjøpte den LO tillitsmannen, ikke LO selv. Hvis det siste var tilfelle er det helt forståelig at man ikke vil jobbe for andre organisasjoner.

Ang styrerepresentasjon er den styrt av lovverk, og det var klart urimelig at LO alltid skulle ha den ene. Det var nok en arv fra en tid der antall LO organiserte utgjorde en langt større andel av arbeidsstokken, som noen ganger skjer når større organisasjoner utvikler seg over i nye oppgaver.

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

-og dette betyr i praksis at Akademikerne/Unio streiker MOT minstelønnsbestemmelser og at 25 % av potten skal fordeles sentralt.

Jeg skjønner ikke helt tankegangen her, i min stillingstype finnes ingen minstelønn. Når fagforeningen forhandler frem en pott til fordeling blir hele potten fordelt etter en gaus fordeling basert på tilbakemeldingen som putter alle ansatte i en ytelse skala. Hos oss i prinsipppet :
under forventning, som forventet, eller over forventning. ytelse skala settes ikke av 1 person, det er basert på tilbakemeldinger fra kollegaer, underordnede og overordnene. Min antall tilbakemeldingspersoner er 5 stk.

Dersom man har fått tilbakemeldingen som forventet kan man forvente å få den prosenten som potten har tildelt ( feks 1%) Dersom man har fått scoren under forventning vil man få mindre, kanskje tilogmed 0% dersom arbeidsgiver ikke synes du gjør en god jobb. Dersom man har fått over forventning vil man få mer enn 1%.

Over tid vil noen kanskje få en ganske så dårlig lønnsutvikling, sånn at disse tilslutt kan velge en å finne en ny stilling hos en annen arbeidsgiver fordi man da kan gå opp kraftig i lønn.

I min bransje har vi hatt en ganske dårlig lønnsutvikling pga konjukturer, og særlig min faggruppe har kommet dårlig ut. I fjor hadde vi derfor en turnover på over 40%. Noe som har tvunget arbeidsgiver til å gjøre noe med lønnen til de som er igjen. De fleste har fått opprykk, inkludert meg selv. På opprykk øker man vanligvis lønnen med 5-10% utenom lønnsoppgjøret.

Fordi man kan forhandle individuelt øker lønnen til alle på denne måten mer enn om vi alle skal øke lønnen samtidig. Ulempen er at det kan oppstå lønnsforskjeller innad, men alle tjener fortsatt mere enn på den andre måten.

[Gaia]

Først og fremst; jeg er hovedtillitsvalgt for min fagforening og leder for Akademikerne på arbeidsplassen min, så det preger nok det jeg mener. Men det Peggy Hessen Følsvik sier er renspikka tull. Det handler om at LO mister makt, når to av de fire hovedorganisasjonene ønsker å flytte forhandlingsmakten fra de sentrale til de lokale aktørene. Så dette er ren maktkamp fra LOs side.

LO vil ha kloa i Akademikernes og Unios lønnsmasse. Og de vil fordele den sentralt, fremfor å la de enkelte arbeidsplassene selv vurdere hvordan de best fordeler lønnsmidlene. At LO forsøker å tvinge Akademikerne og Unio inn på en avtale de ikke ønsker, er et forsøk på uthuling av den frie forhandlingsretten som er ekstremt ugrei. Skatteetaten er et veldig godt eksempel på et organ som har vært tjent med ordningen der midlene forhandles lokalt. De har slitt med massiv kompetanseflukt, fordi de sentrale tilleggene spiste opp store deler av potten som kunne vært benyttet lokalt.

Gode lokale forhandlinger, og en god lokal lønnspolitikk, er en av de beste virkemidlene for å unngå hjerneflukt og at man mister kritisk kompetanse. Dessuten holder det kostnaden på offentlig sektor nede, ved at det ikke stadig vekk på tilføres enda mere "friske" midler for å holde på folk. For det koster penger å holde på kompetansen.

Dessuten er det fint mulig å fremforhandle en lokal lønnspolitikk som sikrer at man forplikter seg til at alle skal få noe tillegg hvert år. Men at det må vurderes på bakgrunn av hvor mye man bør gi som generelle tillegg. Og om det er enkelte grupper som må løftest særskilt med gruppetillegg (f.eks. lavtlønnede eller nyutdannede). Det å se virksomhetens behov som helhet, og utforme lønnsforhandlingene slik at de er noe hele virksomheten er tjent med, er helt fint mulig. Og MYE enklere når man får hele potten til fordeling, fremfor at noen skal sitte i Akersgata og bestemme, uten å kjenne til hva virkeligheten er på den enkelte arbeidsplassen.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

-og dette betyr i praksis at Akademikerne/Unio streiker MOT minstelønnsbestemmelser og at 25 % av potten skal fordeles sentralt. 25 % av potten tilsvarer skarve 3750 kroner i lønnstillegg om du har årslønn 500 000, 6000 kr om du har 800 000. Fordi det fordeles i prosent så blir det mer til de som tjener mest (ofte de med høy utdannelse) og latterlig lite til de med lave inntekter. Resten går til belønning lokalt til de arbeidsgiver ønsker å premiere. Så sånn sett syns jeg ikke Peggy bommer så ravgæli altså, og jeg har problemer med å forstå både streikegrunnlag og hvordan steikeuttaket ble/blir gjort av Akademikerne/Unio. Men jeg hadde foretrukket at hun snakket om LOs egne krav og ikke andres.

På ingen måte enig. Hvis jeg mener at dyrevelferd er viktig, og velger politisk parti med slikt fokus, så betyr ikke det at jeg ser bort fra skolepolitikk. Å være for Akademikernes politikk, betyr ikke at jeg mener at lavtlønnede ikke skal gå opp i lønn.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

På ingen måte enig. Hvis jeg mener at dyrevelferd er viktig, og velger politisk parti med slikt fokus, så betyr ikke det at jeg ser bort fra skolepolitikk. Å være for Akademikernes politikk, betyr ikke at jeg mener at lavtlønnede ikke skal gå opp i lønn.

Men hva streiker man for da? Avtalen er den samme, med minstelønnsbestrmmelser og 25 % til sentral fordeling., er det de 25 % det streikes for, man ønsker ikke noen som helst sikring for at alle skal få i det minste bittelitt?

[Pelle]

Det er jo strengt tatt opp til arbeidsgiver å sikre. Ikke meg. Jeg er helt ærlig opptatt av meg selv. Jeg har 7 års utdanning etter vgs, med tilsvarende forsinkelse inn på boligmarkedet (pluss noen år for sparing og hadde råd til min første bil da jeg var 32). Studielånet var ferdig for 2 år siden, og har påvirket lånemuligheter. Jeg mener utdanning, faglig ansvar og god innsats på arbeidsplassen bør lønne seg.

Udugelige folk kan etter mitt skjønn få kr 0, så kanskje de slutter. Jeg har flere ganger i livet jobbet med folk som gjør en elendig jobb, det være seg innen pleie, saksbehandling, i butikk eller på forværelset. De er nær sagt umulige å sparke. Flinke bør få mer (inkl de med ingen/lav utdanning, det vil vel arbeidsgiver sørge for hvis de vil ta vare på gode ressurser). Så sånn er det, sett fra min side.

[Billa]

Jeg vil selv bestemme hvor jeg er fagforeningsmedlem, og overlater til fagforeningen å avgjøre hvordan de best ivaretar sine medlemmer. Vi har et utvalg fagforeninger i Norge, og det vil faktisk være ekstraordinært hvis arbeidsgiver og konkurrerende fagforening skal bestemme avtaleform utover egne rekker. Veldig spesielt også at man snakker ned andres streikerettigheter. Det synes jeg er et skifte i 3.partssamarbeidet, som er like viktig for ALLE!

[Gaia]

Jeg syns dessuten det er litt underlig å tenke at lokale forhandlinger bare gavner de som har høy lønn. Lokale forhandlinger gavner de som gjør en skikkelig innsats, og som arbeidsgiver ønsker å gi uttelling til. Og det gir mulighet til å "fryse" veldig høye lønninger (f.eks. tidligere ledere som har gått over til saksbehandlerstillinger, men beholder lønnen, noe som ikke er uvanlig i offentlig sektor). Det bør være en sammenheng mellom innsats og avlønning. Og det går fint an å ha en lokal lønnspolitikk som sikrer en brattere lønnskurve til de som ligger lavest, hvis det er et poeng for virksomheten.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg vil selv bestemme hvor jeg er fagforeningsmedlem, og overlater til fagforeningen å avgjøre hvordan de best ivaretar sine medlemmer. Vi har et utvalg fagforeninger i Norge, og det vil faktisk være ekstraordinært hvis arbeidsgiver og konkurrerende fagforening skal bestemme avtaleform utover egne rekker. Veldig spesielt også at man snakker ned andres streikerettigheter. Det synes jeg er et skifte i 3.partssamarbeidet, som er like viktig for ALLE!

Word og amen. Det er virkelig ikke slik at LO er den beste fagforeningen for alle. Og da er det helt uhørt at det er de som skal styre lønnspolitikken fore hele offentlig sektor. De er ikke arbeidsgiver. De er en av fire arbeidstakerorganisasjoner som forhandler i offentlig sektor. Og verken kan eller skal styre de andre organisasjonene.

[Gaia]

Jeg og "mine" tillitsvalgte har, sammen med arbeidsgiver, lagt MASSE tid ned i å utvikle en lokal lønnspolitikk som gavner virksomheten jeg jobber i. Det å kunne forhandle hele potten lokalt har virkelig vært helt avgjørende for å få til en akseptabel turnover, og kunne ta vare på kjernekompetanse. (Og NTL (LO)-medlemmene nyter kjempegodt av den lønnspolitikken vi har, selv om de får mesteparten sentralt, så har vi et prinsipp om at lønn ikke skal avhenge av avtalen du hører til.)

[Gaia]

Og en siste ting (bare for å spamme litt). Hvis det var så himla viktig for LO å ha samme avtale som Akademikerne og Unio, for å sitte i samme rom, kunne de jo gått over på samme avtale, med bare lokale forhandlinger. Men da mister LO makt sentralt. Så det vil de ikke.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg syns dessuten det er litt underlig å tenke at lokale forhandlinger bare gavner de som har høy lønn. Lokale forhandlinger gavner de som gjør en skikkelig innsats, og som arbeidsgiver ønsker å gi uttelling til. Og det gir mulighet til å "fryse" veldig høye lønninger (f.eks. tidligere ledere som har gått over til saksbehandlerstillinger, men beholder lønnen, noe som ikke er uvanlig i offentlig sektor). Det bør være en sammenheng mellom innsats og avlønning. Og det går fint an å ha en lokal lønnspolitikk som sikrer en brattere lønnskurve til de som ligger lavest, hvis det er et poeng for virksomheten.

Det går tydeligvis fint an å ha en fagforening som mener at de med høy lønn, lang utdanning og mye ansvar skal ha 0,- i tillegg. Her har fagforening all forhandlingsrett for alle sine medlemmer lokalt. Hilsen snart utmeldt, kommunal sektor.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Og en siste ting (bare for å spamme litt). Hvis det var så himla viktig for LO å ha samme avtale som Akademikerne og Unio, for å sitte i samme rom, kunne de jo gått over på samme avtale, med bare lokale forhandlinger. Men da mister LO makt sentralt. Så det vil de ikke.

Det ville vært veldig rart om LO skulle gå inn på en avtale som legger mer til lokale forhandlinger når de har vært mot det siden tidenes morgen, da.


Jeg jobber en plass uten tariffavtale, og har sluttet bry meg. Men jeg observerer at LO stort sett kan komme til løsning, og sitte stille i båten mens de andre streiker, tømmer streikekassen, og så ender med tvungen lønnsnemd og samme avtale LO signerte …

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Jeg jobber en plass uten tariffavtale, og har sluttet bry meg. Men jeg observerer at LO stort sett kan komme til løsning, og sitte stille i båten mens de andre streiker, tømmer streikekassen, og så ender med tvungen lønnsnemd og samme avtale LO signerte …

Nå er ikke Akademikerne kjent for å streike så veldig ofte. Jeg har vært medlem siden jeg var student, og kan huske én streik i løpet av alle årene jeg har vært i arbeid. I løpet av de årene jeg har vært tillitsvalgt, har Akademikerne Stat aldri streiket.

Det som dessuten skiller denne streiken fra de aller fleste andre streiker er at Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde gjeldende avtale. Stort sett handler streik om at arbeidstaker ønsker ny avtale, mens arbeidsgiver ønsker å beholde gjeldende avtale. Det er ikke tradisjon for at tvungen lønnsnemnd fører til ny avtale. Det ville i så fall vært et ekstraordinært utfall som virkelig må sies å underminere avtalefriheten og trepartssamarbeidet som ligger til bunn for den kollektive arbeidsretten. (Og, hvis noen lurer, jeg er jurist, med spesialisering blant annet i kollektiv arbeidsrett. Så dette er også faget mitt.)

[Gaia]

Rent strategisk var Akademikernes streikeuttak veldig rettet mot å ramme arbeidsgiver, og ikke "folk flest". At arbeidsgiver gjorde alt de kunne for å finne en grunn til å stanse streiken med tvungen lønnsnemnd handler nok også om at streiken blant annet rammet Finansdepartementet. Der ble saksbehandlerne som jobbet med RNB (Revidert Nasjonalbudsjett) tatt ut i streik. Det må landes før Stortinget går ut i ferie. Ikke noe som "folk flest" tenker så mye over, men rett og slett krise for departementets politiske ledelse, at så og si hele sekretariatet er ute av drift. At de brukte NSM som "unnskyldning" for å ikke gå tilbake til forhandlingsbordet, men heller avslutte med tvungen lønnsnemnd er i mine øyne en vaskekte stråmann.

Jeg syns dessuten det er viktig å understreke at hele poenget med flere fagforeninger, og forskjellige avtaler, er at det skal være mulig å velge en avtale som passer deg som person. Selv om det svekker LO at de ikke bestemmer alt. (Hvis noen lurer, så er jeg veldig lite begeistret for pampeveldet på Youngstorget.)

[Sweetie]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Det er ikke tradisjon for at tvungen lønnsnemnd fører til ny avtale. Det ville i så fall vært et ekstraordinært utfall som virkelig må sies å underminere avtalefriheten og trepartssamarbeidet som ligger til bunn for den kollektive arbeidsretten.

Så tvungen lønnsnemnd vil sannsynligvis i dette tilfellet føre til et positivt utfall for de streikende? Hva betyr dette for Unio som fortsatt er i streik, bør de håpe på tvungen lønnsnemnd de også? For noe mer forhandling kommer det jo ikke til å bli.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Først og fremst; jeg er hovedtillitsvalgt for min fagforening og leder for Akademikerne på arbeidsplassen min, så det preger nok det jeg mener. Men det Peggy Hessen Følsvik sier er renspikka tull. Det handler om at LO mister makt, når to av de fire hovedorganisasjonene ønsker å flytte forhandlingsmakten fra de sentrale til de lokale aktørene. Så dette er ren maktkamp fra LOs side.

LO vil ha kloa i Akademikernes og Unios lønnsmasse. Og de vil fordele den sentralt, fremfor å la de enkelte arbeidsplassene selv vurdere hvordan de best fordeler lønnsmidlene. At LO forsøker å tvinge Akademikerne og Unio inn på en avtale de ikke ønsker, er et forsøk på uthuling av den frie forhandlingsretten som er ekstremt ugrei. Skatteetaten er et veldig godt eksempel på et organ som har vært tjent med ordningen der midlene forhandles lokalt. De har slitt med massiv kompetanseflukt, fordi de sentrale tilleggene spiste opp store deler av potten som kunne vært benyttet lokalt.

Gode lokale forhandlinger, og en god lokal lønnspolitikk, er en av de beste virkemidlene for å unngå hjerneflukt og at man mister kritisk kompetanse. Dessuten holder det kostnaden på offentlig sektor nede, ved at det ikke stadig vekk på tilføres enda mere "friske" midler for å holde på folk. For det koster penger å holde på kompetansen.

Dessuten er det fint mulig å fremforhandle en lokal lønnspolitikk som sikrer at man forplikter seg til at alle skal få noe tillegg hvert år. Men at det må vurderes på bakgrunn av hvor mye man bør gi som generelle tillegg. Og om det er enkelte grupper som må løftest særskilt med gruppetillegg (f.eks. lavtlønnede eller nyutdannede). Det å se virksomhetens behov som helhet, og utforme lønnsforhandlingene slik at de er noe hele virksomheten er tjent med, er helt fint mulig. Og MYE enklere når man får hele potten til fordeling, fremfor at noen skal sitte i Akersgata og bestemme, uten å kjenne til hva virkeligheten er på den enkelte arbeidsplassen.

Veldig glad for dette innlegget. jeg jobber statlig, og er godt kjent med hvordan forhandlingene foregår hos oss og jeg kjenner meg ikke igjen i det som sies om trynefaktor osv. jeg syns det gis lite tillit til lederes evne til å ha flere tanker i hodet og klare å sjonglere det å sørge for at både lavtlønte og høytlønte får lønnsutvikling. Hos oss jobbes det med utjevning av forskjeller, man ser på hvem som ikke har fått på en stund, man vurderer mot kriterier for å nå målene i virksomheten blant annet.

Som andre her så syns jeg faktisk det skal lønne seg å være en arbeidstager som gjør en innsats for arbeidsplassen sin. Jeg mener at det ikke alltid er lik lønn for likt arbeid. På min arbeidsplass har vi de som tar stort ansvar og er veldig selvgående, også har vi de som ikke gjør mer enn absolutt minimum og som må følges mye opp. Jeg syns ikke det er trynefaktor å gi litt mer til de som bidrar ekstra, jeg mener det er lønn som fortjent.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Men jeg observerer at LO stort sett kan komme til løsning, og sitte stille i båten mens de andre streiker, tømmer streikekassen, og så ender med tvungen lønnsnemd og samme avtale LO signerte …

Jeg tror forrige Akademikerstreik var i 2006…?

[Fersken]

Nå er det langt fra enighet innad i LO for denne avtalen, så det skal bli spennende å se hva det hele ender med. Det er I alle fall mobilisert for å stemme nei i uravstemningen fra en av fagforeningene under LO stat-paraplyen, har jeg lest.