Kjønnsnøytral barnehage

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

F.eks. bruker de "hen", i stedet for "hun" og "han", det syns jeg er litt voldsomt.

Lurer på hvordan dette passer sammen med Espen Ester sin "hin", eller min h*n? Kanskje vi nå kan skille mellom forskjellige trender innenfor kjønnsuniformering? De som sier "hen", svenskjævlar, de som sier "hin" - transer og de som sier "h*n" - de skjønner ikke at man må snakke med folk, ikke bare skrive?

[Niobe]

Jeg synes de drar det for langt "andre veien" igjen. Jeg er med på å ikke bygge opp under de typiske kjønnsstereotypiene, men samme hvordan man snur og vender på det så finnes det to kjønn.

[Katta]

Interressant. Det virker jo veldig overdrevet. På den andre siden må man kanskje overdrive litt for å greie å fokusere bort fra noe som er skremmende innarbeidet. For at de voksne skal greie å holde fokuset. Jeg synes det er flott at de har et fokus på kjønnsnøytrale farger og at alle kan være hvem de vil uavhengig av kjønn. Og det er jammen ikke lett å ha et sånt fokus, det blir motarbeidet fra alle kanter. Både det med å få velge leker uavhengig av kjønn, men ikke minst det som sto i artikkelen at de unngikk å bruke "gutter" eller "jenter" i beskrivelser. Det siste tror jeg nemlig er veldig viktig, for av en eller annen grunn dras vi veldig mot å ville tillegge barn egenskaper på grunn av kjønn. Og hvor man regner med at barn vil være på en bestemt måte fordi de er gutt eller jente. Det er dumt både for de som passer delvis med forventningene og for de som ikke passer inn.

Jeg er enig med ElinM i at poenget må være å behandle dem som individer uavhengig av kjønn, men jeg tror faktisk dette kan være en nyttig øvelse i å greie nettopp det.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener? Syns du det er unaturlig å ikke si venn og venninne? På svensk er det så vidt meg bekjent mye mer naturlig å si kompis enn noen av de delene?

Jeg deler heller ikke mine eller Hiawatas venner inn i venner og venninner, det er fullstendig unaturlig i språket mitt.

Hvis du tror at de mener at de skal kalle alle venner, så tror jeg du misforstår. Det de mener er at når det er naturlig å snakke om venner, så bruker de kopiser, i stedet for kjønnspesifikke ord. På norsk er det da helt vanlig å si "barnhagevenner". Man sier jo virkelig ikke "barnehagekolleger". Og det stor heller ingen steder at de ikke bruker barnas navn.

Ja det er da helt naturlig å kalle vennene sine for venner. Gjør de ikke vanligvis det i Sverige altså? Slik at det er en stor sak når noen har begynte å gjøre det? På meg virket dette opplegget fryktelig voksenstyrt, og unaturlig. Dessuten lærer de barna gramatikalske feil. Noen ganger er det paktisk å si gutter eller jenter, eller han og hun, det er ord i vårt sprak som har en funksjon.

Mine barn har da også venner, og omtaler dem som det, eller ved navn. Det er liksom ikke noe å rope opp om.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Ja det er da helt naturlig å kalle vennene sine for venner. Gjør de ikke vanligvis det i Sverige altså?
Mine barn har da også venner, og omtaler dem som det, eller ved navn. Det er liksom ikke noe å rope opp om.

I Sverige heter "venner" "kompisar". Det er du som roper opp om at det er kommunistisk og unaturlig.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I Sverige heter "venner" "kompisar". Det er du som roper opp om at det er kommunistisk og unaturlig.

Det var helst journalistens "kamerater" jeg reagerte mest på. Ellers syns jeg ikke det er noe å skrive i avisa om at man kaller venner for venner altså.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Ja det er da helt naturlig å kalle vennene sine for venner. Gjør de ikke vanligvis det i Sverige altså? Slik at det er en stor sak når noen har begynte å gjøre det? På meg virket dette opplegget fryktelig voksenstyrt, og unaturlig. Dessuten lærer de barna gramatikalske feil. Noen ganger er det paktisk å si gutter eller jenter, eller han og hun, det er ord i vårt sprak som har en funksjon.

Mine barn har da også venner, og omtaler dem som det, eller ved navn. Det er liksom ikke noe å rope opp om.

"kompisar" er et litt løsere begrep enn venner. Det dekker venner også i og for seg, men også "klassekamerater" for eksempel. Vi har ikke noe tilsvarende begrep her tror jeg. Slik jeg leste artikkelen var ikke poenget i seg selv å ikke bruke han og hun som begreper (og det er jeg enig i at blir kunstig, bevares), men at man skulle prøve å unngå å si at "nå må guttene bruke innestemme" når det er to barn av hankjønn som roper litt høyt. Altså for å motvirke båssetting. Og det synes jeg er interressant selv om det virket litt i overkant slik det blir beskrevet.

Jeg synes dette er interressant delvis fordi jeg har barn som av og til ikke passer inn i stereotypiene. Blant annet leker de med jenter like mye som med gutter, og det har ført til endel erting og utestengelsesepisoder. Og jeg har naboer som i fullt alvor mener at kombinasjonen gutt og opptatt av å gjøre skolearbeidet fint og ligge langt fremme i klassen er en unaturlig, nærmest umulig kombinasjon. Og da tenker jeg at vi har en vei å gå med tanke på å la være å båssette barn pga kjønn.

[Irma]

Jeg har alltid ønsket en barnehage for barna mine som går i retning av det som beskrives i Sverige. Jeg synes dog at man drar strikken for langt ved å late som om kjønn ikke eksisterer, og synes det blir rart å fjerne begreper som han og hun. Etter å ha skrevet en oppgave om forskjellsbehandling og kjønn på skolen i sin tid, og observert i barnehage og SFO, så må jeg si at det er mye å jobbe med på den fronten. Det kan godt hende det har skjedd mye siden 90-tallet, men jeg er jammen ikke sikker.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

" Slik jeg leste artikkelen var ikke poenget i seg selv å ikke bruke han og hun som begreper (og det er jeg enig i at blir kunstig, bevares), men at man skulle prøve å unngå å si at "nå må guttene bruke innestemme" når det er to barn av hankjønn som roper litt høyt. Altså for å motvirke båssetting. Og det synes jeg er interressant selv om det virket litt i overkant slik det blir beskrevet.

Det er mulig jeg er så vant til kjønnsnøytralitet eller hva det skal kalles at jeg syns det hele blir merkelig. Barnehagebarna leker sammen temmelig uavhengig av kjønn, med de samme tingene, og de omtales stort sett ved navn. Mulig båssetting er mye mer utbredt andre steder enn der jeg ferdes.

[Charlie]

Jeg må nok si at selv de som lissom er pedagoger og er bevisste og alt det der er ganske hårreisende kjønnsstereotype i sin atferd, både menn og kvinner. Jentene i bhg har aldri sittet så mye inn og perlet mens gutten var ute som da de hadde mannlig pedagog. når dattera mi gråt ved barnehagestart kom de straks ilende med en dokkevogn. Den ante ikke hun hva hun skulle med, hun har aldri hatt dokkevogn eller vært interessert i dokker. Eller førskolelæreren som kikket på kakebilder med en lite gutt og spurte hvem han syns var finest - han pekte på en rosa kremdrøm av en kake. "Æsj, det er jo jentefarge", sa dama. Sånn gjør jo mødre også. en babygutt lå og gråt på trening, og barnet mitt spurte om han var lei seg. Hvorpå mora straks sier til sønnen sin "er du så sinna, du, er du så sinna" (for gutter har bare tre følelser - glad, sint og kåt).

Så "fritt valg", jeg vet ikke jeg. De blir jo elta inn i kjønnsformen siden før de blir født. Det bør være rom for perlegutter, perlejenter, fotballgutter, kunstløpgutter, boksejenter og kunstnergutter og ridejenter. Det er dessverre ikke det ,altså. Selv blant deres egne foreldre. Og jeg har sikkert mitt jeg også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det var helst journalistens "kamerater" jeg reagerte mest på. Ellers syns jeg ikke det er noe å skrive i avisa om at man kaller venner for venner altså.

Ja, og etter det syns du "kompisar" var like ille.

Artikkelen handler da ikke i hovedsak om at de kaller venner for kompiser, men at de er bevisste på å bruke kjønnsnøytrale utrykk, lekeinndeling osv. Så i stedet for å f.eks. si "Skal du og gutta spille fotball etterpå?" så sier man "Du og kompisene dine". Det er ikke noe big deal, men handler om å være bevisst. I tillegg til alt det andre de gjør, som det slett ikke er vanlig å være særlig bevisst på.

[Maggie74]

Hva med å lære barna å være stolt fordi de er gutt eller jente? Er det noe galt i det?

Selv kjøper jeg 'typisk gutteting' til min jente. Hun elsker biler og ikke minst Star Wars lego! Prinsesse-ting og rosa blir for klissete i følge henne selv. Men jeg lærer henne at hun er en jente, og at hun har de interessene hun har, og at hun skal være stolt fordi hun er jente OG fordi hun har de interessene hun har. Det er ikke vanskelig i det hele tatt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Hva med å lære barna å være stolt fordi de er gutt eller jente? Er det noe galt i det?

Er det noe poeng å være stolt over noe man er født som? Jeg ser ikke at kjønn alene er en bragd man bør være stolt over å ha fått til. Ei heller være flau over, for den saks skyld. Det høres jo helt kårni ut å lære noen å være stolt av at man er gutt eller jente.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er det noe poeng å være stolt over noe man er født som? Jeg ser ikke at kjønn alene er en bragd man bør være stolt over å ha fått til. Ei heller være flau over, for den saks skyld. Det høres jo helt kårni ut å lære noen å være stolt av at man er gutt eller jente.

Klart det er grunn til å være stolt over hva du er født som! Både temperament, kjønn, vilje, utseende og det meste er du født med. Hvorfor skal man ikke være stolt av det?? Skal man bare være stolt av utseendet sitt hvis man har fått fikset det, da? Eller bare stolt fordi man er god i matte fordi.. ehm.. nei, vent.. det kan man da ikke være stolt over, for det er jo også en egenskap man er født med.... ?!

[Charlie]

Siden gutteting er mer verdt enn jenteting, er det ikke så rart å være stolt av det.

Det ville være en større bragd om pappan sa til sønnen sin at han var god til å perle og det kan du jammen være stolt av (for ikke å snakke om at pappan sa, - jeg er flink til å perle, og det er jeg jammen stolt av! )

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Siden gutteting er mer verdt enn jenteting, er det ikke så rart å være stolt av det.

Det er ikke alltid det. I barnehagen blir stillesittende aktiviteter veldig ofte fremelsket, på bekostning av herjelek.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, og etter det syns du "kompisar" var like ille.

På norsk ja.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

På norsk ja.

Javel? Nå skjønner jeg (igjen) ikke hva du mener.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Syns du? Hvorfor det?

Kompis er jo et helt vanlig utrykk på svensk, og blir brukt om både gutter og jenter.

Det likestilles vel med venn på Norsk?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er ikke alltid det. I barnehagen blir stillesittende aktiviteter veldig ofte fremelsket, på bekostning av herjelek.

Gjett om. Jeg har vært borti en del barnehageansatte som tydelig foretrekker de rolige jentene som sitter med perling etc fremfor min lille "Emil" og hans likesinnede.