Når bursdagen blir kjip

[My]

For å se det fra motsatt side: Hvis det var jeg som var rådvill og ikke hadde kustus på barnet mitt, og visste at sjangsen var stor for at barnet mitt kom til å være den som ødela en bursdag, ville jeg blitt med i bursdagen, vært der og passet på. Om barnet mitt hadde tatt helt av og jeg ikke fikk h*n til å roe seg ville jeg sagt beklager, takket pent for oss, tatt ungen med meg og dratt hjem. Jeg ville satt pris på om barnet mitt fortsatte å bli bedt i bursdager likevel, men ville fortsatt med å være til stede til jeg stolte på at h*n kunne oppføre seg.

I ditt tilfelle Tjorven, ville jeg snakket med foreldrene til bråkmakerne og foreslått en slik løsning. Eventuelt en avtale på forhånd om å ringe foreldrene hvis det blir for ille. Men det forutsetter selvsagt at foreldrene selv ser når barnet deres er for utagerende, og skjønner når det er på tide å dra. Hvis man ikke ønsker å gå direkte på foreldrene til de barna det gjelder synes jeg Polyannas e-post nr 2 var veldig fin.

De høres ut som dere taklet det veldig fint guttemamma.

[Polyanna]

guttemamma: Det var jo virkelig en førsteklasses håndtering fra alle involverte.

De er små, de kan gjøre feil, jobben vår er å hjelpe dem med å finne ut av ting.

[celebelen]

Det er vel egentlig ikke så rart om det går litt over styr for noen av barna av og til. De er på et sted de kanskje ikke har vært før, med mange barn (og noen kjenner de kanskje ikke så godt), med mer eller mindre ukjente voksne, og i en litt annerledes setting med kaker, brus og baluba.

[My]

Nei, så veldig rart er det vel ikke, men det er jo ikke noe hyggelig heller. Så jeg synes ikke man trenger godta at det går over styr, selv om det er forståelig, når det betyr at bursdagen blir ødelagt for de andre.

[Tjorven]

Og så synes det er forskjell på "å gire seg opp" og "å bråke og oppføre seg slik at andre barn begynner å gråte". Det første synes jeg er en relativt naturlig del av bursdagen. Hinsides herjing og frekkheter synes jeg ikke er greit selv om det er bursdag.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og så synes det er forskjell på "å gire seg opp" og "å bråke og oppføre seg slik at andre barn begynner å gråte". Det første synes jeg er en relativt naturlig del av bursdagen. Hinsides herjing og frekkheter synes jeg ikke er greit selv om det er bursdag.

Men da forutsetter du at de håpefulle skjønner konsekvensene av det de gjør. Det stemmer ikke alltid i kampens hete. Dvs de bør jo ta et hint hvis noen begynner å gråte, det har jeg ikke opplevd tror jeg. Vi har også hatt episoder der ellers greie unger har utagert noe veldig og ikke egentlig skjønt hva de har gjort før de fikk det forklart etterpå. En lek som går over alle støvleskaft.

[Polyanna]

Jeg er ikke helt sikker på hva den siste uenigheten består i. Alle er vel enig i at det ikke er greit? Og at det er forståelig at det likevel skjer i en bursdag som er en veldig annerledes setting, for så små unger. Men at det, forståelig eller ei, jo må håndteres likevel.

[Katta]

Hm. Ikke noe annet fra min side enn at muligheten til bedring er en smule bedre (og sympatien fra omverdenen litt større) hvis man har gjort noe man ikke har skjønt konsekvensene av enn hvis man lager kvalm med vilje.

[Polyanna]

Jeg er litt sånn i utgangspunktet med alle 6-åringer, jeg. At de er bittesmå mennesker som gjør masse feil og har en masse å finne ut av, og så må man bare finne ut hvordan man best kan hjelpe dem og omgivelsene til at det skal bli bedre. De er jo ikke SLEMME, selv om det ble veldig triste konsekvenser av adferden deres og at det selvsagt skal tas tak i.

[Katta]

Jepp, Polyanna. Noen er for umodne til å ferdes alene og trenger foreldrefølge, men man kan ikke se på så små unger som slemme på noe vis.

[Tjorven]

Jeg har jo blitt litt kjent med dem etterhvert. Ingen av dem er slemme med vilje. Men noen av dem mangler tidvis litt "filter" i forhold til akseptabel oppførsel.

Det er et halvt år til neste bursdag (oss). Da tar jeg en prat med lærer for å høre om de har roet seg litt. Hvis ikke ber jeg mødrene være tilstede. For bursdagen skal være koselig for både bursdagsbarn og små gjester.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Da tar jeg en prat med lærer for å høre om de har roet seg litt. Hvis ikke ber jeg mødrene være tilstede. For bursdagen skal være koselig for både bursdagsbarn og små gjester.

Håhåhåi! Mødrene? Hvorfor ikke FEDRENE? :skingrestemme:

Har du glemt hvor du er?

[Tjorven]

Eh ... de gutta det er snakk om "har ikke fedre".

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eh ... de gutta det er snakk om "har ikke fedre".

Åhja-jadaså.

[Bayone]

Hos oss ble det tatt opp på foreldremøte og der var alle enige om at det skal være lav terskel for å ringe til foreldrene og be de være til stede i bursdagen om det blir noen sånne episoder.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bayone, her.

Hos oss ble det tatt opp på foreldremøte og der var alle enige om at det skal være lav terskel for å ringe til foreldrene og be de være til stede i bursdagen om det blir noen sånne episoder.

Jeg tenker at det er like greit at jeg tar den praten med de to det gjelder. Hvis man tar det opp på foreldremøte, så vil "alle" uansett skjønne at det er de to det er snakk om og da kan jeg like gjerne gjøre det direkte. Det synes jeg er mer fair.

[Polyanna]

Hvis det er sånn at det åpenbart er to, og ikke en gradssak der de tar ulike roller i ulike settinger, så syns vel jeg også det er mer fair å ta det direkte, ja.

[gullet]

Vi skal ha stor bursdag i morgen med alle jentene og noen av guttene fra trinnet og har lav terskel for å si i fra om det er noen som ikke oppfører seg, men jeg snakket med en mamma i går som hadde hatt stor bursdag for en måned siden og hun var. Helt månebedotten over hvor heftig det hadde gått for seg. Løping og dytting i to og en halv time!
Vi har sikret oss med aktiviteter som skal fylle hele kvelden og satser på dt det går greit, men som sagt med lav terskel for å sende noen hjem om det skjærer seg(nå er våre bursdagshelter litt eldre, men dog).

Og realt og ta det med de det gjelder, tenker jeg. Ikke nødvendig å involvere fler enn nødvendig.

[Elisabet]

Vi hadde en gjeng 9 og 10 åringer her forrige fredag. Vi hadde 19 stykker i 2 timer av både gutter og jenter, og jammen glad for at jeg hadde satt det til bare 2 timer. Et par av guttene måtte jeg snakke til flere ganger om at "det er ikke lov til og hoppe i sofaen". Men de var greie og ikke noe så ille at jeg måtte ringe hjem til noen foreldre og be dem hente eller noe. Akkurat at de sprang litt rundt fikk de lov til så lenge alt gikk pent for seg, men milde måne for støy. Var nesten bedre når vi satte musikk på full guffe så alle danset på gulvet samme sted. De ble rene ferien her når gutta dro og det bare ble igjen 8 jenter som skulle se film og overnatte.

[Xian]

Det er på samme måte i klassen til Ullungen, og det er kjipt. Vi har invitert alle jentene + jentene på tunet her, tilsammen 17. Det er et leven uten like, med et avsindig støynivå og herjing. Også her er det to av jentene (fra klassen) som ikke tar beskjeder, og som bare ikke klarer å være rolige (når det kreves), men konstant må egle/løpe rundt. Den ene kjenner vi fra bhg, hun har alltid vært sånn. Den andre har vi blitt ganske godt kjent med i løpet av året som har gått. En kjempekoselig jente, men det går litt i ball i slike anledninger.

Vi var fristet til å snakke med foreldrene til de det gjelder i forkant av årets feiring. Men som Polyanna skriver, er det vanskelig å ta opp dette, ettersom det er et år mellom hvert selskap. Og så hadde vi vel et håp om at det at de har blitt et år eldre, ville merkes på - heh - energien i selskapet. Dessverre ble det ikke slik; det var akkurat det samme som i fjor.

De fleste andre jentene i klassen har bursdag om sommeren, hvor de kan være ute, og mange feirer i Leos lekeland. Det blir mindre merkbart da. Men de jeg har snakket med, sier det samme.

Ullungen er robust og får ikke selskapet ødelagt av dette (enkelte andre måtte jeg skjerme, de ba selv om å få gå ut litt (hvor vi egentlig ikke skulle være), og jeg lot dem få lov til det. Men hun liker det ikke, og etter fjorårets selskap (1. klasse), sa hun at hun mye heller vil feire sammen med de nærmeste venninnene (3-4) neste år. Dette har hun holdt fast ved hele året, men da bursdagen nærmet seg, klarte jeg å overtale henne til å invitere alle i år også. (I inkluderingsøyemed - selv hadde jeg ikke det minste lyst.)

Etter årets selskap, sier Ullungen igjen at hun ikke vil holde slike bursdager mer. Hun koser seg ikke (selv om hun ikke tar skade av det heller). Jeg er tilbøyelig til å la henne få lov til å slippe, og få den feiringen hun ønsker seg til niårsdagen.

Sånn ellers, Tjorven, synes jeg at det høres ut som en fin løsning å ta det opp med foreldrene til de det gjelder.