"Blande seg" på venteværelse?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Om jeg ikke hadde ønsket at noen skulle blande seg inn hadde jeg nok ikke satt meg ned på stolen ved siden av noen som allerede satt på venteværelset.

Akkurat det tenkte jeg også, at om personen ville gråte alene og uforstyrret, så hadde h*n nok satt seg så langt bort fra andre som mulig, ikke i stolen ved siden av et annet menneske.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Akkurat det tenkte jeg også, at om personen ville gråte alene og uforstyrret, så hadde h*n nok satt seg så langt bort fra andre som mulig, ikke i stolen ved siden av et annet menneske.

Det kan jo hende at hun ikke enset helt hvor hun satte seg også, da.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det kan jo hende at hun ikke enset helt hvor hun satte seg også, da.

Eller at hun ikke regnet med at hun skulle begynne å gråte.

Jeg ville opplevd det som fryktelig ubehagelig å bli strøket av en fremmed person, uansett hvor høy medmenneskefaktor denne hadde.

[Pebbles]

Det er mulig jeg hadde funnet det ubehagelig, men samtidig er jeg også så lei av at vi nordmenn ikke kan snakke til hverandre og forholde oss til ukjente mennesker i det offentlige rom.
Jeg ville garantert snakket med henne.

[Polyanna]

Jeg ville IKKE tatt på henne, tror jeg, men jeg ville nok forsiktig søkt øyekontakt og følt meg frem om det var ok å spørre "er det noe jeg kan gjøre?", eller om blikket ble avvist.

[Fruktflua]

Jeg vet at jeg hadde "blandet meg inn" - eller vist sympati, som jeg heller vil kalle det. Jeg hadde tålt å bli avvist om damen ikke ville snakke om det også, jeg vet bare at jeg ikke hadde klart å sitte der uten å si eller å gjøre noe.

[pippimamma]

Det finnes mange måter å blande seg på og jeg ville nok følt meg frem. Uansett så ville det ikke føltes riktig å legge armene rundt et fremmed menneske og svarene i tråden her viser at endel ikke ønsker slik innblanding fra andre.

Jeg ville antagelig spurt om personen ønsket at jeg skulle hente noen. Om jeg da fikk nei til svar, så hadde jeg latt personen gråte i fred. At noen ikke får seg til å gjøre noe i en sånn situasjon syns jeg ikke er rart. Det er mange grunner til at folk gråter på et legekontor og det må de få lov til. Men, som sagt, for meg ville det vært naturlig å spørre om de ville jeg skulle hente legesekretær.

Jeg er heller ikke redd for å snakke med noen som tydelig viser at de er lei seg andre steder (på gaten, bussen etc.). Men jeg legger ikke armen rundt fremmede uten videre. Jeg buser ikke på de, men føler meg frem.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av pippimamma, her.

Det finnes mange måter å blande seg på og jeg ville nok følt meg frem. Uansett så ville det ikke føltes riktig å legge armene rundt et fremmed menneske og svarene i tråden her viser at endel ikke ønsker slik innblanding fra andre.

Jeg ville antagelig spurt om personen ønsket at jeg skulle hente noen. Om jeg da fikk nei til svar, så hadde jeg latt personen gråte i fred. At noen ikke får seg til å gjøre noe i en sånn situasjon syns jeg ikke er rart. Det er mange grunner til at folk gråter på et legekontor og det må de få lov til. Men, som sagt, for meg ville det vært naturlig å spørre om de ville jeg skulle hente legesekretær.

Jeg er heller ikke redd for å snakke med noen som tydelig viser at de er lei seg andre steder (på gaten, bussen etc.). Men jeg legger ikke armen rundt fremmede uten videre. Jeg buser ikke på de, men føler meg frem.

Denne må jeg bare signere.
Hadde ikke klart å overse det, men heller følt meg frem til hva som hadde vært det beste å gjøre i situasjonen.

[Skremmern]

Jeg ville blandet meg på den måten at jeg hadde hentet noen som jobber der. Jeg hadde ikke oversett et gråtende menneske, men ville heller ikke "invadert" noens intimsone ved å stryke de på ryggen eller armen.

[m^2]

Jeg hadde nok spurt om det gikk bra og om vedkommende trengte hjelp. Men utover det hadde jeg holdt avstand (med mindre personen storhulkende hadde kastet seg i fanget på meg eller noe)

Jeg hadde nok spurt henne hvordan det gikk, for å høre om hun ville ha innblanding eller ikke. Hadde aldri klart å overse et gråtende menneske.

[Frances]

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg ville sette veldig pris på å ikke bli strøket på armen eller andre steder av et vilt fremmed menneske. Så hva som er medmenneskelig og det riktige å gjøre i en sånn situasjon er det ikke noen fasit på. For meg er det ihvertfall helt feil med påtvungen kroppskontakt.

Helt enig. Tanken på at noen fremmede skal begynne å stryke meg på armen får meg faktisk til å grøsse litt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Frances, her.

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta det med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Det som er greia for meg, er at folk oppfatter og tolker signaler forskjellig. Jeg kunne faktisk gi et lite smil til vedkommende som strøk meg på armen, men jeg tviler på at personen hadde oppfattet signalene jeg sendt ut om at nå er det nok, nå vil jeg ikke mer.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Frances, her.

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta det med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Samme her. At kroppskontakt i form av et lett klapp på armen får folk til å grøsse overrasker meg. Det er jo ganske ofte kroppskontakt med fremmede når man går i folkemengder. Grøsser dere da også? Men jeg skal også ta det til meg og passe meg vel for ta på et fremmed menneske uten tillatelse først Men jeg kommer nok uansett til å spørre mennesker som gråter offentlig om det er noe jeg kan gjøre for dem.

[Tante Grønn]

Jeg tror jeg hadde spurt den gråtende om jeg kunne hjelpe h*n med noe. På en diskre og vennlig måte. Prøvd å føle meg litt frem.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Samme her. At kroppskontakt i form av et lett klapp på armen får folk til å grøsse overrasker meg. Det er jo ganske ofte kroppskontakt med fremmede når man går i folkemengder. Grøsser dere da også? Men jeg skal også ta det til meg og passe meg vel for ta på et fremmed menneske uten tillatelse først Men jeg kommer nok uansett til å spørre mennesker som gråter offentlig om det er noe jeg kan gjøre for dem.

Det er forskjell på å bli tatt på bevisst og å komme nær noen man går forbi. Jeg er ikke en person som liker å stå tett opptil andre i kø eller i folkemengder.

[Filifjonka]

Det er ganske mange mennesker som har opplevd ufrivillig kroppskontakt av ymse slag, og som av den grunn har andre grenser for hva som føles ukomfortabelt. Selvfølgelig kan man ikke vite det, men jeg syns det er all grunn til å ikke være påtrengende i sånne situasjoner.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Frances, her.

Jeg er overrasket over hvor mange det er som ville føle det ubehagelig å få et velmenende stryk på armen (det er jo ikke snakk om å holde rundt eller klemme på). Men jeg skal ta med meg lærdommen hvis jeg havner i en lignende situasjon.

Når man tar en fremmed på armen, så overskrider man grensen på den personlige sone, og om personen samtidig er sårbar fordi h*n sitter og gråter så kan jo det jo selvfølgelig oppfattes som ubehagelig av noen.

Jeg er overrasket over at det er en overraskelse at enkelte ikke liker at fremmede tar på dem. Er du en av de som går og klapper på magen til gravide også?

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er overrasket over at det er en overraskelse at enkelte ikke liker at fremmede tar på dem.